1 Mosebok 21:22
På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: "Gud er med deg i alt du gjør."
På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: "Gud er med deg i alt du gjør."
På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren for hæren hans, til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.»
På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: 'Gud er med deg i alt det du gjør.'
På den tiden talte Abimelek og Pikol, hans hærførste, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
Og det skjedde på den tiden at Abimelek og Pihol, hærfører, talte til Abraham og sa, Gud er med deg i alt det du gjør.
På den tiden snakket Abimelek og Pikol, hans hærfører, med Abraham, og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
Og det skjedde på den tiden at Abimelek, sammen med Pikol, hærføreren, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
Og det skjedde den gang at Abimelech og Phichol, hans hærfører, talte til Abraham og sa: 'Gud er med deg i alt du gjør.'
Og det skjedde på den tiden at Abimelek, sammen med Pikol, hærføreren, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
At that time, Abimelech and Phicol, the commander of his army, said to Abraham, 'God is with you in everything you do.'
På den tiden sa Abimelek og Pikol, høvdingen over hans hær, til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
Og det skede paa den samme Tid, da talede Abimelech og Picol, hans Stridshøvedsmand, til Abraham og sagde: Gud er med dig i alt det, du gjør.
And it came to pass at that time, that Abimelech and Phichol the chief captain of his host spake unto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest:
Og det skjedde på den tiden at Abimelek og Pikol, hærsjefen hans, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
And it came to pass at that time, that Abimelech and Phichol the chief captain of his army spoke to Abraham, saying, God is with you in all that you do.
And it came to pass at that time, that Abimelech and Phichol the chief captain of his host spake unto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest:
På den tiden skjedde det at Abimelek og Pikol, høvdingen over hans hær, sa til Abraham: "Gud er med deg i alt hva du gjør.
På den tiden kom Abimelek sammen med Pikol, lederen for hæren hans, til Abraham og sa: «Gud er med deg i alt du gjør.
Det skjedde på den tiden at Abimelek og Pikol, høvdingen over hans hær, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
Nå, på den tiden, sa Abimelek og Pikol, lederen for hæren hans, til Abraham: Jeg ser at Gud er med deg i alt du gjør.
And it chaunced the same season that Abimelech and Phicoll his chefe captayne spake vnto Abraham saynge: God is wyth the in all that thou doist.
At the same tyme talked Abimelech and Phicol his chefe captayne with Abraham, and sayde: God is with the in all that thou doest.
And at that same time Abimelech and Phichol his chief captaine spake vnto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest.
And at the same season, Abimelech and Phicol his chiefe captayne spake vnto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest:
¶ And it came to pass at that time, that Abimelech and Phichol the chief captain of his host spake unto Abraham, saying, God [is] with thee in all that thou doest:
It happened at that time, that Abimelech and Phicol the captain of his host spoke to Abraham, saying, "God is with you in all that you do.
And it cometh to pass at that time that Abimelech speaketh -- Phichol also, head of his host -- unto Abraham, saying, `God `is' with thee in all that thou art doing;
And it came to pass at that time, that Abimelech and Phicol the captain of his host spake unto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest.
And it came to pass at that time, that Abimelech and Phicol the captain of his host spake unto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest:
Now at that time, Abimelech and Phicol, the captain of his army, said to Abraham, I see that God is with you in all you do.
It happened at that time, that Abimelech and Phicol the captain of his army spoke to Abraham, saying, "God is with you in all that you do.
At that time Abimelech and Phicol, the commander of his army, said to Abraham,“God is with you in all that you do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Abimelek kom fra Gerar til ham, sammen med hans venn Akusatt og Pikol, hans hærfører.
23Så nå, sverg ved Gud her at du ikke vil bedra meg eller mine etterkommere etter meg. Så vel som jeg har vist lojalitet mot deg, skal du gjøre det med meg og med landet hvor du har vært fremmed."
24Abraham svarte: "Jeg vil sverge."
25Men Abraham irettesatte Abimelek over en brønn med vann som Abimeleks tjenere hadde tatt.
26Abimelek sa: "Jeg vet ikke hvem som gjorde dette. Du har ikke fortalt meg om det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag."
27Så tok Abraham sauer og storfe og ga til Abimelek, og de inngikk en pakt.
32Og de inngikk en pakt ved Be'er-Sheva. Deretter reiste Abimelek og Pikol, hans hærfører, tilbake til filisternes land.
7Nå må du derfor gi mannen tilbake hans kone, for han er en profet. Han vil be for deg så du får leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, da må du vite at du kommer til å dø, du og alle som hører til deg."
8Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle sine tjenere og fortalte dem alt som hadde skjedd. Mennene ble veldig redde.
9Abimelek kalte Abraham til seg og sa: "Hva har du gjort mot oss? Hva har jeg syndet mot deg, siden du har ført en så stor fare over meg og mitt rike? Du har gjort ting mot meg som aldri skulle bli gjort."
10Abimelek spurte Abraham: "Hva så du som fikk deg til å gjøre dette?"
11Abraham svarte: "Jeg tenkte: 'Det er ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.'
13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis meg denne lojaliteten som du kan gi meg: Overalt hvor vi kommer, si at jeg er din bror.'"
14Abimelek tok da sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker og ga dem til Abraham, og han gav ham også tilbake hans kone Sara.
15Abimelek sa: "Se, her er mitt land, bo hvor du vil i landet."
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestepiker, så de kunne få barn igjen.
18For Herren hadde helt lukket igjen hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
1Og det skjedde etter disse hendelser at Gud satte Abraham på prøve, og sa til ham: 'Abraham'. Og han svarte: 'Her er jeg'.
10Abimelek sa: "Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne lett ha lagt seg med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss."
11Så ga Abimelek en befaling til hele folket: "Den som rører ved denne mannen eller hans kone, skal visselig dø."
3Bli boende som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: "Se, du er på vei til å dø på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en gift kvinne."
4Abimelek hadde ikke kommet nær henne, så han sa: "Herre, vil du virkelig slå ihjel en uskyldig nasjon?
5Sa han ikke til meg: 'Hun er min søster'? Og hun sa selv: 'Han er min bror.' Jeg handlet i god tro og med rene hender når jeg gjorde dette."
12Han ba: Herre, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham.
34Og Abraham bodde som fremmed i filisternes land i mange dager.
1Abraham var gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alt.
2Abraham sa til sin eldste tjener, som styrte alt han eide: Legg din hånd under låret mitt.
24Herren åpenbarte seg for ham den natten og sa: "Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg og vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik, for Abrahams, min tjeners skyld."
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, om du vil gi framgang på den veien jeg går nå,
29Da spurte Abimelek Abraham: "Hva betyr disse syv lammene som du har satt til side?"
30Han svarte: "Disse syv lammene skal du ta fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen."
28De svarte: "Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Så sa vi: 'La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg.
18Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.
1Det ble hungersnød i landet, i tillegg til den tidligere hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager. Da dro Isak til Abimelek, filisternes konge i Gerar.
8Da han hadde vært der en tid, så kong Abimelek av filisterne ut av vinduet og så Isak leke med Rebekka, sin kone.