40Han sa til meg: Herren, som jeg har vandret for ansiktet til, skal sende sin engel med deg og gi din ferd framgang, så du kan finne en kvinne til min sønn blant min slekt og i min fars hus.
41Da blir du løst fra eden til meg når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra eden til meg.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, om du vil gi framgang på den veien jeg går nå,
43da står jeg ved kilden når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg litt vann å drikke av krukken din.
44Da svarer hun: Drikk, og også kamelene dine vil jeg gi å drikke. La det da være den kvinnen som Herren har utvalgt for Abrahams sønn.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!
46Hun skyndte seg, tok krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og også kamelene dine vil jeg gi å drikke. Så drakk jeg, og hun ga også kamelene vann.
47Jeg spurte henne: Hvem er du datter av? Hun svarte: Jeg er datter av Betuel, sønn av Nakor, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen på nesen hennes og armbåndene på armene hennes.
48Så bøyde jeg meg og tilba Herren. Jeg priset Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hans sønn.
49Hvis dere altså vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si det til meg. Men hvis ikke, si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.