1 Mosebok 24:33
Det ble satt mat fram for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si. De sa: Tal.
Det ble satt mat fram for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si. De sa: Tal.
Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg spiser ikke før jeg har sagt mitt ærend.» Han sa: «Tal!»
Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
Da de satt mat fram for ham, sa han: «Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Laban svarte: «Si det!»
Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.
Og det var lagt mat foran ham for å spise: men han sa, Jeg vil ikke spise, inntil jeg har fått fortalt mitt ærend. Og han sa, Tal videre.
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har på hjertet.» Han sa: «Snakk.»
De satte også maten frem for ham å spise, men han sa: 'Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.' De sa: 'Tal, vær så god.'
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble lagt frem mat for ham å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har berettet om mitt ærend.» Og de sa: «Fortell oss.»
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Then food was set before him, but he said, "I will not eat until I have said what I need to say." Laban said, "Speak up."
Det ble satt mat foran ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mine ord.» Laban svarte: «Tal.»
Og der blev sat Mad for ham, men han sagde: Jeg vil ikke æde, før jeg haver udtalet mine Ord; og han sagde: Tal.
And there was set meat before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Det ble satt mat foran ham for å spise, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt hva jeg har kommet for. Laban sa: Snakk.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my business." And he said, "Speak on."
And there was set meat before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Mat ble satt frem for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt dere min ærend.» Han sa: «Tal.»
Så satt han fram mat til ham, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend." Da sa han: "Fortell det.
Det ble satt mat foran ham til å spise, men han sa: Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt min ærend. Og han sa: Snakk.
Og de satte mat foran ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend. Og de sa: Gjør det.
and there was meate sett before him to eate. But he sayde: I will not eate vntill I haue sayde myne earede: And he sayde saye on.
and set meate before him.Neuertheles he sayde: I wil not eate, tyll I haue fyrst tolde myne earade. They answered: Tell on.
Afterward the meate was set before him: but he saide, I will not eate, vntill I haue saide my message: And he said, Speake on.
And there was set meate before hym to eate: but he sayd, I wyll not eate vntyll I haue sayde myne arande. And he sayd: say on.
And there was set [meat] before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Food was set before him to eat. But he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
and setteth before him to eat; but he saith, `I do not eat till I have spoken my word;' and he saith, `Speak.'
And there was set food before him to eat. But he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And there was set food before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And meat was put before him, but he said, I will not take food till I have made my business clear to you. And they said, Do so.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
When food was served, he said,“I will not eat until I have said what I want to say.”“Tell us,” Laban said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters armer og hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen. Der sto han ved kamelene ved kilden.
31Han sa: Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset klart og gjort plass til kamelene.
32Mannen gikk inn i huset, og han løsnet kamelene. Det ble gitt halm og for til kamelene og vann til å vaske føttene til mannen og dem som fulgte med ham.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: La meg dra tilbake til min herre.
23Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Likevel tryglet tjenerne hans, og også kvinnen, ham, og han adlød dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
3Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
4La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene, og hvil dere under treet.
5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene før dere går videre, for dere har kommet til deres tjener." De sa: "Gjør som du har sagt."
6Abraham skyndte seg til teltet, til Sara, og sa: "Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og lag kaker."
7Deretter løp Abraham til flokken, tok en ung, fin kalv, og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.
8Han tok smør og melk samt kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem mens han stod ved siden av dem under treet og de spiste.
9Så sa de til ham: "Hvor er Sara, din kone?" Han svarte: "Hun er i teltet."
12Han ba: Herre, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham.
27Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
30Da gjorde han i stand et måltid for dem, og de spiste og drakk.
15Da sa han til ham: 'Kom med meg hjem og spis brød.'
16Men han sa: 'Jeg kan verken vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.
17For det er sagt meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
18Hun svarte: Drikk, min herre! Og hun skyndte seg, senket krukken på hånden og lot ham få drikke.
19Da hun hadde latt ham få drikke, sa hun: Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine til de har fått nok.
31Deretter vasket han ansiktet sitt, kom ut og behersket seg, og sa: «Sett fram maten!»
18Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave og legger den fram for deg.» Han sa: «Jeg skal bli til du kommer tilbake.»
14Dersom jeg sier til en ung kvinne: Senk krukken din så jeg kan få drikke, og hun svarer: Drikk, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er hun den du har utvalgt for din tjener Isak. Gjennom henne skal jeg vite at du har vist min herre godhet.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, om du vil gi framgang på den veien jeg går nå,
43da står jeg ved kilden når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg litt vann å drikke av krukken din.
44Da svarer hun: Drikk, og også kamelene dine vil jeg gi å drikke. La det da være den kvinnen som Herren har utvalgt for Abrahams sønn.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!
46Hun skyndte seg, tok krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og også kamelene dine vil jeg gi å drikke. Så drakk jeg, og hun ga også kamelene vann.
23Han sa: Hvem er du datter av? Kan vi få overnatte i din fars hus?
49Hvis dere altså vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si det til meg. Men hvis ikke, si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
6Så satte de seg ned, spiste og drakk sammen. Faren til den unge kvinnen sa til mannen: «Bli over natten, og la hjertet ditt være glad.»
66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
57Da sa de: La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
21Han tok dem med til sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
24Jeg tar ingenting annet enn hva mine unge menn har spist, og delen til mennene som dro med meg - Aner, Esjkol og Mamre; la dem ta sin del."
25Hun sa: Vi har både halm og for i rikelig mengde, og også plass til å overnatte.
25Så gjorde de klar gaven til Josef skulle komme ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
28Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg passere til fots.