1 Mosebok 27:12

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 27:18 : 18 Forbannet være den som fører en blind på villspor på veien! Og hele folket skal si: Amen.
  • Job 12:16 : 16 Hos ham er styrke og sann klokskap, den som feiler og den som resulterer i feil, tilhører ham.
  • Jer 48:10 : 10 Forbannet være den som gjør Herrens arbeid uaktsomt, og forbannet være den som holder sitt sverd tilbake fra blod!
  • Mal 1:14 : 14 Forbannet er den som lurer og har et hannkjønn i sin flokk, men likevel gir et skadet dyr som offer til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er fryktinngytende blant nasjonene.
  • 2 Kor 6:8 : 8 gjennom ære og vanære, gjennom dårlig rykte og godt rykte; som bedragere, men likevel sanne;
  • 1 Tess 5:22 : 22 Hold dere borte fra enhver form for ondskap.
  • 1 Mos 9:25 : 25 sa han: «Forbannet er Kanaan! Han skal være den laveste tjener for sine brødre.»
  • 1 Mos 25:27 : 27 Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som trivdes ute, mens Jakob var en stillferdig mann som holdt seg til teltene.
  • 1 Mos 27:21-22 : 21 Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.» 22 Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»
  • 1 Mos 27:36 : 36 Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»

    11Jakob sa til Rebecca, sin mor: «Se, Esau, min bror, er en hårete mann, mens jeg er glatt.»

  • 80%

    13Hans mor sa til ham: «Måtte din forbannelse falle på meg, min sønn! Hør bare på meg, gå og hent det til meg.»

    14Så gikk han og hentet det og brakte det til sin mor, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.

    15Rebecca tok Esau, sin eldste sønns vakre klær, dem hun hadde i huset, og lot Jakob, sin yngste sønn, kle seg i dem.

    16Hun dekket hans hender og den glatte delen av hans hals med skinnene fra kjeene.

  • 78%

    29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.

    30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.

    31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»

    32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»

    33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»

    34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»

    35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»

    36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»

  • 78%

    5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,

    6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:

    7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»

  • 78%

    21Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»

    22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»

    23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.

    24Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»

    25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.

    26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»

    27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»

  • 77%

    41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»

    42Men Rebekka fikk høre hva hennes eldste sønn Esau sa, og hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn. Hun sa til ham: «Se, Esau, din bror, planlegger å drepe deg for å få trøst.»

  • 76%

    18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»

    19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»

  • 34For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?

  • 38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.

  • 11Jeg er for liten til all den miskunn og troskap du har vist mot din tjener. For med bare min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.

  • 29Hvis dere også tar denne fra meg, og ulykke skulle skje ham, vil dere bringe min grå hår sorgfull til graven.

  • 29Det står i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'

  • 20Jakob befalte også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.

  • 5Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.

  • 45Når din brors harme har vendt seg fra deg, og han har glemt det du gjorde mot ham, da skal jeg sende bud etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?

  • 1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»

  • 32For din tjener ble ansvarlig for gutten hos min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for synd mot min far alle dager.