1 Mosebok 27:12
«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
Kanskje vil far ta på meg; da vil jeg fremstå for ham som en bedrager og dra en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
Kanskje faren min kommer til å kjenne på meg, og da synes jeg i hans øyne som en bedrager. Da fører jeg en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
‘Kanskje faren min vil kjenne meg igjen og oppdage at jeg bedrager ham; da vil jeg pådra meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.’
Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
Kanskje vil min far kjenne meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham; da vil jeg påføre meg en forbannelse, og ikke en velsignelse.
Kanskje min far rører ved meg, og jeg vil bli som en bedrager i hans øyne og bringe forbannelse over meg selv istedenfor velsignelse.
Måske min far vil kjenne på meg, og jeg blir som en bedrager for ham. Da vil jeg føre en forbannelse over meg, og ikke velsignelse.'
Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
Far vil kanskje kjenne meg igjen, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager, og dermed påkalle en forbannelse over meg selv i stedet for en velsignelse.
Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
'What if my father touches me? Then I will appear to him as a deceiver and bring upon myself a curse rather than a blessing.'
Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham, og dermed vil jeg føre forbannelsen over meg, og ikke velsignelsen.
Maaskee min Fader føler paa mig, og jeg skal synes for ham som en Bedrager og føre Forbandelse over mig, og ikke Velsignelse.
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver; and I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham; og jeg vil bringe en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.
Perhaps my father will feel me, and I will seem to him as a deceiver; and I will bring a curse upon myself, and not a blessing.
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver; and I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg vil oppfattes som en bedrager, og så bringer jeg forbannelse over meg i stedet for velsignelse.'
Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham, og jeg vil bringe en forbannelse over meg, ikke en velsignelse.
dersom min far kommer til å ta på meg, vil han tro jeg narrer ham, og han vil gi meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.
Mi father shal peradueture fele me ad I shal seme vnto hi as though I wet aboute to begyle hi and so shall he brige a curse vpo me and not a blessige:
then might my father peraduenture fele me, and I shulde seme vnto him as though I begyled him, and so brynge a curse vpon me and not a blessynge.
My father may possibly feele me, and I shal seem to him to be a mocker: so shall I bring a curse vpon me, and not a blessing.
My father shall peraduenture feele mee, and I shall seeme vnto hym as though I went about to begyle hym, and so shall I bryng a curse vpon me, and not a blessyng.
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver; and I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
What if my father touches me? I will seem to him as a deceiver, and I would bring a curse on myself, and not a blessing."
it may be my father doth feel me, and I have been in his eyes as a deceiver, and have brought upon me disesteem, and not a blessing;'
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver. And I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
My father peradventure will feel me, and I shall seem to him as a deceiver; and I shall bring a curse upon me, and not a blessing.
If by chance my father puts his hand on me, it will seem to him that I am tricking him, and he will put a curse on me in place of a blessing.
What if my father touches me? I will seem to him as a deceiver, and I would bring a curse on myself, and not a blessing."
My father may touch me! Then he’ll think I’m mocking him and I’ll bring a curse on myself instead of a blessing.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
11Jakob sa til Rebecca, sin mor: «Se, Esau, min bror, er en hårete mann, mens jeg er glatt.»
13Hans mor sa til ham: «Måtte din forbannelse falle på meg, min sønn! Hør bare på meg, gå og hent det til meg.»
14Så gikk han og hentet det og brakte det til sin mor, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.
15Rebecca tok Esau, sin eldste sønns vakre klær, dem hun hadde i huset, og lot Jakob, sin yngste sønn, kle seg i dem.
16Hun dekket hans hender og den glatte delen av hans hals med skinnene fra kjeene.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,
6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:
7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
21Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»
22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.
24Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
42Men Rebekka fikk høre hva hennes eldste sønn Esau sa, og hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn. Hun sa til ham: «Se, Esau, din bror, planlegger å drepe deg for å få trøst.»
18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
34For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?
38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
11Jeg er for liten til all den miskunn og troskap du har vist mot din tjener. For med bare min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.
29Hvis dere også tar denne fra meg, og ulykke skulle skje ham, vil dere bringe min grå hår sorgfull til graven.
29Det står i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
20Jakob befalte også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.
5Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
45Når din brors harme har vendt seg fra deg, og han har glemt det du gjorde mot ham, da skal jeg sende bud etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»
32For din tjener ble ansvarlig for gutten hos min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for synd mot min far alle dager.