1 Mosebok 27:13
Hans mor sa til ham: «Måtte din forbannelse falle på meg, min sønn! Hør bare på meg, gå og hent det til meg.»
Hans mor sa til ham: «Måtte din forbannelse falle på meg, min sønn! Hør bare på meg, gå og hent det til meg.»
Da sa moren hans til ham: Din forbannelse skal komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg, gå og hent dem til meg.
Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Mor hans sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn! Bare hør på min røst og gå hent dem til meg.
Og moren sa til ham: På meg hviler din forbannelse, min sønn; bare lyd min stemme og gå og hent dem for meg.
Hans mor sa til ham: La din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Da sa hans mor til ham: 'Din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare hør på min stemme, og gå og hent meg de kjeene.'
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
Hans mor svarte: "La din forbannelse falle over meg, min sønn; adlyd bare min stemme og gå og hent dem til meg."
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
His mother said to him, 'Let your curse be on me, my son. Just listen to me and go, get them for me.'
Hans mor sa til ham: 'Måtte forbannelsen være over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
Da sagde hans Moder til ham: Din Forbandelse (komme) paa mig, min Søn! lyd dog min Røst og gak, hent mig (dem).
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me them.
Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn; bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.
And his mother said to him, Let your curse be on me, my son: only obey my voice, and go get them for me.
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me them.
Hans mor sa til ham: «La din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.»
Hans mor sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg, og gå og hent dem til meg.'
Hans mor sa til ham: Må din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme og gå og hent dem.
Da sa moren hans, Må den forbannelsen komme over meg, min sønn; bare gjør som jeg sier, og gå og hent dem til meg.
and his mother saide vnto him. Vppo me be thi curse my sonne only heare my voyce and goo and fetch me them.
Then sayde his mother vnto him: That curse be vpon me my sonne, folowe thou my voyce: go thy waye and fetch it me.
But his mother sayd vnto him, vpon me be thy curse, my sonne: onely heare my voyce, and go and bring me them.
And his mother sayde vnto him, Upon me be the curse my sonne: only heare my voyce, and go and fetche me them.
And his mother said unto him, Upon me [be] thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me [them].
His mother said to him, "Let your curse be on me, my son. Only obey my voice, and go get them for me."
and his mother saith to him, `On me thy disesteem, my son; only hearken to my voice, and go, take for me.'
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son. Only obey my voice, and go fetch me them.
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son; only obey my voice, and go fetch me them.
And his mother said, Let the curse be on me, my son: only do as I say, and go and get them for me.
His mother said to him, "Let your curse be on me, my son. Only obey my voice, and go get them for me."
So his mother told him,“Any curse against you will fall on me, my son! Just obey me! Go and get them for me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
14Så gikk han og hentet det og brakte det til sin mor, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.
4«Lag så en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker den, og bring den til meg, så jeg kan spise og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,
6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:
7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
8«Hør nå, min sønn, på det jeg befaler deg.»
9«Gå til småfeet og hent to gode kjeer for meg derfra, så vil jeg lage dem til velsmakende retter for din far, slik han elsker.»
10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
2Han sa til sin mor: De tusen og hundre sølvsiklene som ble tatt fra deg, som du forbannet, og som du sa i mine ører – se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet er min sønn av Herren.
3Han ga de tusen og hundre sølvsiklene tilbake til sin mor, og hun sa: Jeg har virkelig helliget sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et utskåret bilde og en støpte figur; nå gir jeg det tilbake til deg.
16Forbannet være den som forakter sin far eller mor! Og hele folket skal si: Amen.
11En generasjon som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor,
20Min sønn, hold fast på din fars bud og forlat ikke din mors lære.
19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Faren sa til tjeneren: «Bær ham til moren.»
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
29Hvis dere også tar denne fra meg, og ulykke skulle skje ham, vil dere bringe min grå hår sorgfull til graven.
17Så la hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs hender, sin sønn.
18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
34For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
9Hver mann som forbanner sin far eller sin mor, skal visselig dø. Han har forbannet sin far eller sin mor, hans blod skal komme over ham.
26Den som plyndrer far og driver bort mor, er en sønn som påfører skam og skamflekker.
14Forbannet være den dagen jeg ble født! Dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet.
15Forbannet være den mann som ga min far det glade budskap, «Du har fått en sønn!» og gjorde ham frydefull.
17Den som forbanner sin far eller mor, skal nok dø.
7Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'
22Hør på faren din som ga deg liv, og forakt ikke din mor når hun blir gammel.
18Dersom en mann har en gjenstridig og trassig sønn, som ikke adlyder sin far eller sin mor, og som, selv om de tukter ham, ikke vil høre på dem,
19da skal faren og moren gripe ham, føre ham til de eldste i hjembyen og ved byporten,
4For Gud sa: ‘Hedre din far og din mor,’ og ‘Den som taler vondt om far eller mor, skal dø.’
7Og Jakob hadde adlydt sin far og mor og dratt til Paddan-Aram.
2Hva skal jeg si, min sønn, min livsfrukt, min løfters barn?
20Den som forbanner sin far og mor, hans lampes lys vil slukkes i dypeste mørke.
43Nå, min sønn, hør på meg: Reis deg og flykt til min bror Laban i Karan.
10Ved meg, mor, fordi du fødte meg, en mann av strid og konflikt i hele landet. Jeg har verken lånt ut eller lånt, men alle forbanner meg.
2Da sa han: 'Ta nå din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og dra til Moria land og offer ham der som et brennoffer på et av fjellene jeg vil si deg'.
17Forbannet skal din korg og din deigbolle være.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra eden til meg. Bare før ikke min sønn dit tilbake.
34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»