1 Mosebok 27:13

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Hans mor sa til ham: «Måtte din forbannelse falle på meg, min sønn! Hør bare på meg, gå og hent det til meg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 27:25 : 25 Hele folket svarte: 'La hans blod komme over oss og våre barn!'
  • 1 Sam 25:24 : 24 Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.
  • 2 Sam 14:9 : 9 Tekoitkvinnen sa til kongen: «Min herre og konge, la skylden ligge på meg og på min fars hus, men kongen og hans trone er uten skyld.»
  • 1 Mos 25:23 : 23 Herren sa til henne: "To nasjoner er i ditt indre, og to folk skal skilles fra ditt skjød; det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldre skal tjene den yngre."
  • 1 Mos 25:33 : 33 Jakob sa: "Sverg for meg i dag." Så Esau sverget til ham og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
  • 1 Mos 27:8 : 8 «Hør nå, min sønn, på det jeg befaler deg.»
  • 1 Mos 43:9 : 9 Jeg, jeg skal være hans garantist. Fra min hånd skal du kreve ham tilbake. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, skal jeg være skyldig overfor deg for alltid.
  • 1 Sam 14:24-28 : 24 Israels menn ble hardt presset den dagen, og Saul hadde bundet folket med en ed som sa: "Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så smakte ingen av hæren mat. 25 Og hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken. 26 Da folket kom inn i skogen, rant honningen, men ingen løftet hånden til munnen, for folket fryktet edens ord. 27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp. 28 En av folket svarte: "Din far har bundet folket med en streng ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.'" Folket var utmattet.
  • 1 Sam 14:36-45 : 36 Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her." 37 Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen. 38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag. 39 Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." 41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri. 42 Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan. 43 Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø." 44 Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan." 45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»

  • 14Så gikk han og hentet det og brakte det til sin mor, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.

  • 77%

    4«Lag så en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker den, og bring den til meg, så jeg kan spise og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»

    5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,

    6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:

    7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»

    8«Hør nå, min sønn, på det jeg befaler deg.»

    9«Gå til småfeet og hent to gode kjeer for meg derfra, så vil jeg lage dem til velsmakende retter for din far, slik han elsker.»

    10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»

  • 77%

    2Han sa til sin mor: De tusen og hundre sølvsiklene som ble tatt fra deg, som du forbannet, og som du sa i mine ører – se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet er min sønn av Herren.

    3Han ga de tusen og hundre sølvsiklene tilbake til sin mor, og hun sa: Jeg har virkelig helliget sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et utskåret bilde og en støpte figur; nå gir jeg det tilbake til deg.

  • 16Forbannet være den som forakter sin far eller mor! Og hele folket skal si: Amen.

  • 11En generasjon som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor,

  • 20Min sønn, hold fast på din fars bud og forlat ikke din mors lære.

  • 19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Faren sa til tjeneren: «Bær ham til moren.»

  • 29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.

  • 29Hvis dere også tar denne fra meg, og ulykke skulle skje ham, vil dere bringe min grå hår sorgfull til graven.

  • 70%

    17Så la hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs hender, sin sønn.

    18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»

    19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»

  • 34For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?

  • 31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»

  • 9Hver mann som forbanner sin far eller sin mor, skal visselig dø. Han har forbannet sin far eller sin mor, hans blod skal komme over ham.

  • 26Den som plyndrer far og driver bort mor, er en sønn som påfører skam og skamflekker.

  • 69%

    14Forbannet være den dagen jeg ble født! Dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet.

    15Forbannet være den mann som ga min far det glade budskap, «Du har fått en sønn!» og gjorde ham frydefull.

  • 17Den som forbanner sin far eller mor, skal nok dø.

  • 7Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»

  • 29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'

  • 22Hør på faren din som ga deg liv, og forakt ikke din mor når hun blir gammel.

  • 69%

    18Dersom en mann har en gjenstridig og trassig sønn, som ikke adlyder sin far eller sin mor, og som, selv om de tukter ham, ikke vil høre på dem,

    19da skal faren og moren gripe ham, føre ham til de eldste i hjembyen og ved byporten,

  • 4For Gud sa: ‘Hedre din far og din mor,’ og ‘Den som taler vondt om far eller mor, skal dø.’

  • 7Og Jakob hadde adlydt sin far og mor og dratt til Paddan-Aram.

  • 2Hva skal jeg si, min sønn, min livsfrukt, min løfters barn?

  • 20Den som forbanner sin far og mor, hans lampes lys vil slukkes i dypeste mørke.

  • 43Nå, min sønn, hør på meg: Reis deg og flykt til min bror Laban i Karan.

  • 10Ved meg, mor, fordi du fødte meg, en mann av strid og konflikt i hele landet. Jeg har verken lånt ut eller lånt, men alle forbanner meg.

  • 2Da sa han: 'Ta nå din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og dra til Moria land og offer ham der som et brennoffer på et av fjellene jeg vil si deg'.

  • 17Forbannet skal din korg og din deigbolle være.

  • 8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra eden til meg. Bare før ikke min sønn dit tilbake.

  • 34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»