1 Mosebok 27:24

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 21:2 : 2 David kom til Nob til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: "Hvorfor er du alene, og hvorfor er det ingen med deg?"
  • 1 Sam 21:13 : 13 David la disse ordene i sitt hjerte, og han ble meget redd for Akisj, kongen i Gat.
  • 1 Sam 27:10 : 10 Når Akisj spurte: "Hvor har dere gjort et raid i dag?" svarte David: "Mot Negev i Juda, mot Jerahmeels og mot Kenittenes land."
  • 2 Sam 14:5 : 5 Kongen spurte henne: «Hva plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke; min mann er død.»
  • Job 13:7-8 : 7 Vil dere tale urett for Gud og fortelle løgn på hans vegne? 8 Vil dere vise partiskhet for hans ansikt? Eller er det for Gud dere strider?
  • Job 15:5 : 5 For din synd lærer din munn, og du velger listige ord.
  • Ordsp 12:19 : 19 Sannelig tale står fast for alltid, men et løgnaktig taleholder kun et øyeblikk.
  • Ordsp 12:22 : 22 Løgnens lepper er en vederstyggelighet for Herren, men de som praktiserer trofasthet, er hans glede.
  • Ordsp 30:8 : 8 Hold falskhet og løgn langt borte fra meg, gi meg verken fattigdom eller rikdom. Fø meg med den maten jeg trenger,
  • Sak 8:16 : 16 Dette er de tingene dere skal gjøre: Snakk sannhet med hverandre; døm med sannhet og fred ved portene deres.
  • Rom 3:7-8 : 7 Men om Guds sannhet har blitt mer synlig ved min løgn, så hans herlighet blir desto større, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder? 8 Og hvorfor ikke, som noen baktaler oss og påstår at vi sier: La oss gjøre det onde for at det gode kan komme? Deres dom er rettferdig.
  • Ef 4:25 : 25 Legg derfor bort løgn og tal sannhet, hver med sin neste, for vi er hverandres lemmer.
  • Kol 3:9 : 9 Løg ikke på hverandre, siden dere har avlagt det gamle mennesket med dets gjerninger,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.

    31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»

    32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»

    33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»

    34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»

    35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»

    36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»

    37Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»

    38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.

    39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»

  • 86%

    17Så la hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs hender, sin sønn.

    18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»

    19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»

    20Isak sa til sin sønn: «Hvordan gikk det så fort, min sønn?» Jakob svarte: «Fordi Herren din Gud lot det lykkes for meg.»

    21Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»

    22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»

    23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.

  • 82%

    25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.

    26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»

    27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»

  • 80%

    1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»

    2Isak sa: «Se, jeg er blitt gammel, og vet ikke hvilken dag jeg skal dø.»

  • 75%

    10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»

    11Jakob sa til Rebecca, sin mor: «Se, Esau, min bror, er en hårete mann, mens jeg er glatt.»

    12«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»

  • 74%

    4«Lag så en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker den, og bring den til meg, så jeg kan spise og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»

    5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,

    6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:

    7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»

    8«Hør nå, min sønn, på det jeg befaler deg.»

  • 34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.

  • 30Esau sa til Jakob: "La meg få sluke noe av den røde retten der, for jeg er sliten." Derfor ble han kalt Edom.

  • 27Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

  • 32Esau sa: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"

  • 41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»

  • 17Han overlot flokkene til sine tjenere, hver for seg, og sa til dem: «Gå foran meg og la det være avstand mellom flokkene.»