1 Mosebok 27:24
Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
Han spurte ham: 'Er du virkelig Esau, sønnen min?' Jakob svarte: 'Ja, det er jeg.'
Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Han spurte: Er du virkelig Esau, min sønn? Jakob svarte: Jeg er.
Og han sa: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Han svarte: 'Det er jeg.'
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
Han spurte: "Er du virkelig min førstefødte Esau?" Og han svarte: "Jo, det er jeg."
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
'Are you really my son Esau?' he asked. 'I am,' Jacob replied.
Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'
Og han sagde: Du, er du denne min Søn Esau? og han sagde: Jeg er.
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
And he said, Are you really my son Esau? And he said, I am.
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
Han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han svarte: «Det er jeg.»
'Er du virkelig min sønn Esau?' spurte han. Og Jakob sa: 'Ja, det er jeg.'
Han sa: Er det virkelig du som er min sønn Esau? Og han sa: Jeg er det.
Og han sa, Er du virkelig min sønn Esau? Og han svarte, Det er jeg.
And he axed him art thou my sonne Esau? And he sayde: that I am.
And he sayde vnto him: art thou my sonsonne Esau? He answered: Yee I am.
Againe he sayd, Art thou that my sonne Esau? Who answered, Yea.
And he asked him: art thou my sonne Esau? And he sayde: that I am.
And he said, [Art] thou my very son Esau? And he said, I [am].
He said, "Are you really my son Esau?" He said, "I am."
and saith, `Thou art he -- my son Esau?' and he saith, `I `am'.'
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
And he said, Art thou my very son Esau? And he said, I am.
And he said, Are you truly my son Esau? And he said, I am.
He said, "Are you really my son Esau?" He said, "I am."
Then he asked,“Are you really my son Esau?”“I am,” Jacob replied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
37Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»
38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»
17Så la hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs hender, sin sønn.
18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
20Isak sa til sin sønn: «Hvordan gikk det så fort, min sønn?» Jakob svarte: «Fordi Herren din Gud lot det lykkes for meg.»
21Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»
22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.
25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»
1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»
2Isak sa: «Se, jeg er blitt gammel, og vet ikke hvilken dag jeg skal dø.»
10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
11Jakob sa til Rebecca, sin mor: «Se, Esau, min bror, er en hårete mann, mens jeg er glatt.»
12«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
4«Lag så en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker den, og bring den til meg, så jeg kan spise og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,
6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:
7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
8«Hør nå, min sønn, på det jeg befaler deg.»
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
30Esau sa til Jakob: "La meg få sluke noe av den røde retten der, for jeg er sliten." Derfor ble han kalt Edom.
27Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
32Esau sa: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
17Han overlot flokkene til sine tjenere, hver for seg, og sa til dem: «Gå foran meg og la det være avstand mellom flokkene.»