1 Mosebok 27:31
Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Reis deg, far, og spis av din sønns vilt, så du kan velsigne meg.
Han lagde også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa: 'Far, stå opp og spis av sønns bytte, slik at du kan velsigne meg.'
Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Og han hadde også laget velsmakende mat og brakt det til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sons viltkjøtt, så din sjel kan velsigne meg.
Han laget også en god rett og brakte den til sin far og sa: Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Han laget også et deilig måltid og brakte det til sin far. Han sa til sin far: 'Min far, reis deg og spis av din sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Esau hadde også tilberedt herlig mat og brakt den til sin far og sa: "La min far stå opp og spise av sitt sønns hjortekjøtt, så hans sjel kan velsigne meg."
Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
He too prepared a tasty meal and brought it to his father. And he said, 'My father, please sit up and eat some of my game, so that you may bless me.'
Også han laget en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: 'La min far stå opp og spise av sin sønns bytte, så din sjel kan velsigne meg.'
Og han beredte ogsaa en god Ret og bar ind til sin Fader og sagde til sin Fader: Min Fader staae op og æde af sin Søns Vildt, at din Sjæl skal velsigne mig.
And he also had made savoury meat, and brought it unto his father, and said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
Og han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
And he also had made savory food, and brought it to his father, and said to his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, so that your soul may bless me.
And he also had made savoury meat, and brought it unto his father, and said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og sa til ham: 'Stå opp, far, og spis av fangsten din sønn har, så du kan velsigne meg.'
Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: Reis deg, min far, og spis av viltet til din sønn, så din sjel kan velsigne meg.
Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
And had made also meate and brought it in vnto his father and sayde vnto him: Aryse my father and eate of thy sonnes venyson that thy soule maye blesse me.
and made meate also, and brought it vnto his father, and sayde vnto him: Aryse my father, and eate of yi sonnes venyson, that thy soule maye blesse me.
And hee also prepared sauourie meate and brought it to his father, and sayd vnto his father, Let my father arise, and eat of his sonnes venison, that thy soule may blesse me.
And he also had made a pleasaunt meate, and brought it vnto his father, and saide vnto his father: let my father aryse, and eate of his sonnes venison, that thy soule may blesse me.
And he also had made savoury meat, and brought it unto his father, and said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
He also made savory food, and brought it to his father. He said to his father, "Let my father arise, and eat of his son's venison, that your soul may bless me."
and he also maketh tasteful things, and bringeth to his father, and saith to his father, `Let my father arise, and eat of his son's provision, so that thy soul doth bless me.'
And he also made savory food, and brought it unto his father. And he said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
And he also made savory food, and brought it unto his father; and he said unto his father, Let my father arise, and eat of his son's venison, that thy soul may bless me.
And he made ready a meal, good to the taste, and took it to his father, and said to him, Let my father get up and take of his son's meat, so that you may give me a blessing.
He also made savory food, and brought it to his father. He said to his father, "Let my father arise, and eat of his son's venison, that your soul may bless me."
He also prepared some tasty food and brought it to his father. Esau said to him,“My father, get up and eat some of your son’s wild game. Then you can bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Så la hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs hender, sin sønn.
18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
20Isak sa til sin sønn: «Hvordan gikk det så fort, min sønn?» Jakob svarte: «Fordi Herren din Gud lot det lykkes for meg.»
24Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»
3«Så ta nå ditt jaktutstyr, ditt kogger og din bue, gå ut på marken og skaff meg vilt.»
4«Lag så en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker den, og bring den til meg, så jeg kan spise og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,
6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:
7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
9«Gå til småfeet og hent to gode kjeer for meg derfra, så vil jeg lage dem til velsmakende retter for din far, slik han elsker.»
10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
37Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»
38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»
14Så gikk han og hentet det og brakte det til sin mor, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.
28Isak elsket Esau fordi han likte smaken av vilt, men Rebekka elsket Jakob.
29En gang laget Jakob en gryterett. Esau kom inn fra marken, trett og sliten.
30Esau sa til Jakob: "La meg få sluke noe av den røde retten der, for jeg er sliten." Derfor ble han kalt Edom.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
34Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.