1 Mosebok 27:33
Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
Da begynte Isak å skjelve voldsomt og sa: 'Hvem var det da som fanget jaktsbyttet og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom og velsignet ham, og han skal være velsignet.'
Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
Og Isak skalv sterkt og sa: Hvem? Hvor er han som har tatt viltkjøtt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og jeg har velsignet ham? Ja, og han skal bli velsignet.
Isak ble grepet av en stor fiendtlighet og sa: Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste alt før du kom, og jeg har velsignet ham - og han skal være velsignet!
Da ble Isak grepet av voldsom skjelving og sa: 'Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham, og han skal forbli velsignet.'
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
Isak skalv voldsomt og sa: "Hvem er det som har tatt hjortekjøttet og brakt det til meg, slik at jeg har spist av alt før du kom, og som jeg har velsignet? Ja, han skal bli velsignet."
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
Isaac trembled violently and said, 'Who was it then that hunted game and brought it to me? I ate it just before you came in, and I blessed him—and indeed he will be blessed!'
Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'
Da forfærdedes Isak med en stor Forfærdelse overmaade og sagde: Hvo (og) hvor er den, som fangede det Vildt og frembar til mig? og jeg aad af alt, før du kom, og jeg haver velsignet ham; han skal ogsaa være velsignet.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, and he shall be blessed.
Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he who has taken venison, and brought it to me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? yes, and he shall be blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, and he shall be blessed.
Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
Da ble Isaak meget skrekkslagen og sa: 'Hvem var det da som brakte fangst til meg? Jeg spiste det alt før du kom, og jeg har velsignet ham – ja, han skal forbli velsignet.'
Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
And Isaac was greatly astoyned out of mesure and sayde: Where is he then that hath huted venyson and broughte it me and I haue eaten of all before thou camest and haue blessed him ad he shall be blessed styll.
Then was Isaac exceadingly amased aboue measure, and saide: Who? Where is then the hunter that brought me, and I haue eaten of all afore thou camest, and haue blessed him? And he shall be blessed still.
Then Izhak was stricken with a marueilous great feare, and sayde, Who and where is hee that hunted venison, and brought it mee, and I haue eate of all before thou camest? And I haue blessed him, therefore he shalbe blessed.
And Isahac was greatly astonied out of measure, and sayde: which is he and where is he then that hath hunted venison and brought it me, and I haue eaten of al before thou camest? and haue blessed hym, yea & he shalbe blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where [is] he that hath taken venison, and brought [it] me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, [and] he shall be blessed.
Isaac trembled violently, and said, "Who, then, is he who has taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? Yes, he will be blessed."
and Isaac trembleth a very great trembling, and saith, `Who, now, `is' he who hath provided provision, and bringeth in to me, and I eat of all before thou comest in, and I bless him? -- yea, blessed is he.'
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who then is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? Yea, `and' he shall be blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who then is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, [and] he shall be blessed.
And in great fear Isaac said, Who then is he who got meat and put it before me, and I took it all before you came, and gave him a blessing, and his it will be?
Isaac trembled violently, and said, "Who, then, is he who has taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? Yes, he will be blessed."
Isaac began to shake violently and asked,“Then who else hunted game and brought it to me? I ate all of it just before you arrived, and I blessed him. He will indeed be blessed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
20Isak sa til sin sønn: «Hvordan gikk det så fort, min sønn?» Jakob svarte: «Fordi Herren din Gud lot det lykkes for meg.»
21Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»
22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.
24Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»
34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
37Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»
38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»
4«Lag så en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker den, og bring den til meg, så jeg kan spise og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,
6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:
7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»
12«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
11Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.