1 Mosebok 27:38
Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet stemmen sin og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare denne ene velsignelsen, far? Velsign også meg, far! Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau løftet sin stemme og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
Esau sa til sin far: "Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg også, o min far!" Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
Esau said to his father, 'Do you have only one blessing, my father? Bless me too, my father!' Then Esau lifted up his voice and wept.
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
Og Esau sagde til sin Fader: Haver du ikke uden denne ene Velsignelse, min Fader? velsign mig, ogsaa mig, min Fader! og Esau opløftede sin Røst og græd.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg, også meg, far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
And Esau said to his father, Have you but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
Da sa Esau til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, ja, meg også, min far. Esau løftet sin stemme og gråt.
Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
And Esau sayde vnto his father? hast thou but yt one blessynge my father? blesse me also my father: so lyfted vp Esau his voyce and wept
Esau sayde vnto his father? Hast thou not one blessynge more my father? O blesse me also my father. And he lift vp his voyce, & wepte.
Then Esau sayde vnto his father, Hast thou but one blessing my father? blesse mee, euen me also, my father: and Esau lifted vp his voyce, and wept.
And Esau sayde vnto his father: hast thou but that one blessyng my father? blesse me, I am also thy sonne O my father. So lyfted vp Esau his voyce, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, [even] me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father, "Have you but one blessing, my father? Bless me, even me also, my father." Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau saith unto his father, `One blessing hast thou my father? bless me, me also, O my father;' and Esau lifteth up his voice, and weepeth.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? Bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? Bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said to his father, Is that the only blessing you have, my father? give a blessing to me, even me! And Esau was overcome with weeping.
Esau said to his father, "Have you but one blessing, my father? Bless me, even me also, my father." Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father,“Do you have only that one blessing, my father? Bless me too!” Then Esau wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
37Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
42Men Rebekka fikk høre hva hennes eldste sønn Esau sa, og hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn. Hun sa til ham: «Se, Esau, din bror, planlegger å drepe deg for å få trøst.»
39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»
1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»
18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
12«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
17Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
21Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»
22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.
24Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»
32Esau sa: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
4Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt om halsen på ham, kysset ham og de gråt.
30Esau sa til Jakob: "La meg få sluke noe av den røde retten der, for jeg er sliten." Derfor ble han kalt Edom.
11Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.
6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:
10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
9Esau sa: "Jeg har nok, min bror. La det som er ditt bli ditt."
15Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
6Esau så at Isaak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å få seg en kone der, og at han hadde befalt Jakob og sagt: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre.