1 Mosebok 27:4

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

«Lag så en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker den, og bring den til meg, så jeg kan spise og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 27:25 : 25 Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
  • 1 Mos 49:28 : 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er det deres far talte til dem. Han velsignet dem, hver av dem med en passende velsignelse.
  • 1 Mos 48:9 : 9 Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
  • Hebr 11:20 : 20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående det som skulle komme.
  • 1 Mos 48:15-20 : 15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde fra fødselen til denne dag, 16 engelen som har utfridd meg fra alt ondt, han velsigne guttene, og må mitt navn virke i dem, samt navnet til mine fedre, Abraham og Isak, så de må vokse til i mengde midt i jorden.' 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var galt. Han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.' 19 Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.' 20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
  • 3 Mos 9:22-23 : 22 Aron løftet sine hender mot folket og velsignet dem, og han steg ned etter å ha blitt ferdig med syndofferet, brennofferet og fredsofferet. 23 Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
  • 5 Mos 33:1-9 : 1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga Israels barn før sin død. 2 Han sa: Herren kom fra Sinai, steg opp for dem fra Seir og viste seg fra Paran-fjellet. Han kom med en myriade av hellige fra hans høyre, en ild for dem. 3 Ja, han elsker folkene, alle hans hellige er i din hånd. De ble samlet ved dine føtter og tok imot dine ord. 4 Moses gav oss en lov, en arv for Jakobs menighet. 5 Da ble han konge i Jeshurun, da folkets hoder samlet seg, Israels stammer sammen. 6 Måtte Ruben leve og ikke dø, men la hans folk være få. 7 Dette er velsignelsen for Juda. Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til sitt folk. Hans hender er sterke, og du vil være hans hjelp mot hans motstandere. 8 For Levi sa han: Dine Tummin og dine Urim være hos din fromme mann, som du prøvde ved Massah, og du kjempet ved Meribas vann. 9 Han sa til sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham. Han anerkjente ikke sine brødre, heller ikke kjente han sine barn, for de overholdt ditt ord og bevarte din pakt. 10 De skal lære Jakob dine lover og Israel din lov. De skal legge røkelse foran deg og hele brennofferet på ditt alter. 11 Velsign, Herre, hans kraft, og godta gjerningen av hans hender; knus hoften til dem som reiser seg mot ham og hans fiender, så de ikke reiser seg igjen. 12 For Benjamin sa han: Herrens kjære, han vil hvile trygt hos ham. Herren dekker ham hele dagen, og mellom hans skuldre bor han. 13 For Josef sa han: Velsignet av Herren er hans land med himmelens herlighet, med dugg og av det dyp som ligger under. 14 Med den beste frukt som solen modner og den beste vekst fra månedene. 15 Fra de eldgamle fjellenes topper og de evige haugene. 16 Med jordens fylde og dens fylde, og velviljen fra ham som bodde i tornebusken. De skal komme over Josefs hode, over pannen til den utvalgte blant hans brødre. 17 Hans førstefødte okse har herlighet; hans horn er som de av en villokse. Med dem stanger han folkene til jordens ender: De er titusener fra Efraim, de er tusener fra Manasse. 18 For Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, når du drar ut, og du, Issakar, i teltene. 19 De skal kalle folkene til fjellet. Der skal de ofre rettferdighetsofre, for de skal nyte havets overflod og skatter skjult i sanden. 20 For Gad sa han: Velsignet er han som utvider Gad. Han hvilte som en løve og reiv i stykker armen og hodet. 21 Han valgte den beste del for seg selv, for der var lovgiverens del samlet, og han kom med folkets ledere, utførte Herrens rettferdighet og hans dommer med Israel. 22 For Dan sa han: Dan er en løvesunge som springer frem fra Basan. 23 For Naftali sa han: Naftali, mettet med velvilje, fylt med Herrens velsignelse, ta vesten og sør. 24 For Asjer sa han: Velsignet over sønnene er Asjer. Må han være yndet blant sine brødre og dyppe sin fot i olje. 25 Jern og bronse er dine slep og som dine dager, slik er din styrke. 26 Det er ingen som Gud, Jesjuruns, rytter på himmelen til din hjelp og i hans herlighet over skyene. 27 En evig bolig er den eldgamle Gud, og her nede er de evige armer. Han drev fienden bort foran deg og sa: Utrydd dem! 28 Israels bor trygt og alene. Jakobs kilde, i et land med korn og ny vin. Ja, hans himmel drypper dugg. 29 Salig er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren, din beskyttende skjold, og det som er ditt stolte sverd! Dine fiender skal krype for deg, og du skal trampe på deres høye steder.
  • Jos 14:13 : 13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
  • Jos 22:6 : 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro hjem til sine telt.
  • Luk 2:34 : 34 Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel og til et tegn som blir motsagt.
  • Luk 24:51 : 51 Og mens han velsignet dem, ble han skilt fra dem og løftet opp til himmelen.
  • 1 Mos 27:27 : 27 Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»
  • 1 Mos 27:31 : 31 Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
  • 1 Mos 28:3 : 3 Må Gud, den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg til en stor folkemengde.
  • 1 Mos 14:19 : 19 Han velsignet ham og sa: "Velsignet være Abram av Gud, Den Høyeste, Skaperen av himmel og jord.
  • 1 Mos 24:60 : 60 De velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusener av titusen, og måtte din ætt ta portene til dem som hater dem i eie!
  • 1 Mos 27:7 : 7 ‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
  • 1 Mos 27:23 : 23 Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,

    6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:

    7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»

    8«Hør nå, min sønn, på det jeg befaler deg.»

    9«Gå til småfeet og hent to gode kjeer for meg derfra, så vil jeg lage dem til velsmakende retter for din far, slik han elsker.»

    10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»

  • 86%

    30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.

    31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»

    32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»

    33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»

  • 84%

    24Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»

    25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.

    26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»

  • 81%

    1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»

    2Isak sa: «Se, jeg er blitt gammel, og vet ikke hvilken dag jeg skal dø.»

    3«Så ta nå ditt jaktutstyr, ditt kogger og din bue, gå ut på marken og skaff meg vilt.»

  • 80%

    19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»

    20Isak sa til sin sønn: «Hvordan gikk det så fort, min sønn?» Jakob svarte: «Fordi Herren din Gud lot det lykkes for meg.»

    21Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»

  • 14Så gikk han og hentet det og brakte det til sin mor, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.

  • 17Så la hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs hender, sin sønn.

  • 74%

    28Isak elsket Esau fordi han likte smaken av vilt, men Rebekka elsket Jakob.

    29En gang laget Jakob en gryterett. Esau kom inn fra marken, trett og sliten.

    30Esau sa til Jakob: "La meg få sluke noe av den røde retten der, for jeg er sliten." Derfor ble han kalt Edom.

  • 37Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»

  • 11Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.

  • 5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene før dere går videre, for dere har kommet til deres tjener." De sa: "Gjør som du har sagt."

  • 12«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»

  • 7Deretter løp Abraham til flokken, tok en ung, fin kalv, og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.

  • 39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»