1 Mosebok 28:4
Må han gi deg Abrahams velsignelse, både deg og din slekt, så du kan ta i eie det land du nå bor i, som Gud ga til Abraham.
Må han gi deg Abrahams velsignelse, både deg og din slekt, så du kan ta i eie det land du nå bor i, som Gud ga til Abraham.
Må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan arve det landet du bor i som fremmed, det Gud ga Abraham.
Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og din ætt med deg, så du får eie det landet hvor du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
Må Han gi deg Abrahams velsignelse, både til deg og din etterkommere, så du kan ta eierskap til det landet hvor du bor, som Gud ga til Abraham.
Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så du kan få arve det landet hvor du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.
Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til dine etterkommere; at du må arve landet hvor du er fremmed, som Gud gav til Abraham.
Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og dine etterkommere, så du kan arve landet du nå er fremmed i, som Gud ga til Abraham.
Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere, så du får eie landet hvor du nå bor som fremmed, det Gud ga til Abraham.
Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, slik at du kan arve landet hvor du nå er en fremmed, det landet Gud ga til Abraham.
Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
May he give to you and your descendants with you the blessing of Abraham, that you may take possession of the land where you now live as a foreigner, the land God gave to Abraham.
Og må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du får arven som inkluderer landet hvor du nå bor, som Gud ga til Abraham.
Og han give dig Abrahams Velsignelse, dig og din Sæd med dig, at du kan arve det Land, som du er fremmed udi, hvilket Gud gav Abraham
And give thee the blessing of Abraham, to thee, and to thy seed with thee; that thou mayest inherit the land wherein thou art a stranr, which God gave unto Abraham.
Måtte han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, slik at du kan arve det landet hvor du nå er en fremmed, som Gud ga til Abraham.
And give you the blessing of Abraham, to you and to your descendants with you; that you may inherit the land where you are a stranger, which God gave to Abraham.
And give thee the blessing of Abraham, to thee, and to thy seed with thee; that thou mayest inherit the land wherein thou art a stranger, which God gave unto Abraham.
og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din etterkommere, så du kan ta i eie det landet hvor du ferdes, som Gud ga til Abraham.»
og Han vil gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan eie landet der du bor, som Gud ga til Abraham.'
Og han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere med deg, så du kan arve landet der du er en fremmed, som Gud ga til Abraham.
Og måtte Gud gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så landet du vandrer i, som Gud gav til Abraham, blir din arv.
and geue the the blessynge of Abraham: both to the and to thy seed with the that thou mayst possesse the lade (wherein thou art a strangere) which God gaue vnto Abraham.
and geue the the blessynge of Abraham vnto ye & thy sede with the, that thou mayest possesse the lande, wherin thou art a straunger, which God gaue vnto Abraham.
And giue thee the blessing of Abraham, euen to thee & to thy seede with thee, that thou mayest inherite the lande (wherein thou art a stranger,) which God gaue vnto Abraham.
And geue the blessing of Abraham vnto thee, and to thy seede with thee, that thou mayest receaue to inherite ye lande wherein thou art a straunger, whiche God gaue vnto Abraham.
And give thee the blessing of Abraham, to thee, and to thy seed with thee; that thou mayest inherit the land wherein thou art a stranger, which God gave unto Abraham.
and give you the blessing of Abraham, to you, and to your seed with you, that you may inherit the land where you travel, which God gave to Abraham."
and He doth give to thee the blessing of Abraham, to thee and to thy seed with thee, to cause thee to possess the land of thy sojournings, which God gave to Abraham.'
And give thee the blessing of Abraham, to thee, and to thy seed with thee. That thou mayest inherit the land of thy sojournings, which God gave unto Abraham.
and give thee the blessing of Abraham, to thee, and to thy seed with thee; that thou mayest inherit the land of thy sojournings, which God gave unto Abraham.
And may God give you the blessing of Abraham, to you and to your seed, so that the land of your wanderings, which God gave to Abraham, may be your heritage.
and give you the blessing of Abraham, to you, and to your seed with you, that you may inherit the land where you travel, which God gave to Abraham."
May he give you and your descendants the blessing he gave to Abraham so that you may possess the land God gave to Abraham, the land where you have been living as a temporary resident.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Må Gud, den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg til en stor folkemengde.
3Bli boende som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.
4Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, gi din ætt alle disse landene, og i din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes.
13Og se, HERREN sto over den og sa: Jeg er HERREN, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.
14Din slekt skal bli som støvet på jorden, og du skal bre deg ut mot vest og øst, nord og sør. I deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.
12Det landet jeg har gitt til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.'
7Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i deres generasjoner, en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.
8Jeg gir deg og din ætt etter deg landet hvor du bor, hele Kanaans land, til evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.
9Gud sa videre til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom alle deres generasjoner.
4Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig og gjøre deg til en folkegruppe. Jeg vil gi dette land til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
17skal jeg velsigne deg rikelig og gjøre ditt folk tallrikt som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd. Ditt folk skal innta portene til sine fiender.
18Og i din slekt skal alle jordens nasjoner velsignes, fordi du har lyttet til min røst'.
14og sa: "Sannelig, velsigner jeg skal velsigne deg, og mangedobler jeg skal mangedoble deg."
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, så du skal bli en velsignelse.
3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.»
28Må Gud gi deg av himmelens dugg, av landets fruktbarhet, og overflod av korn og vin.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
15for hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt for evig.
3Men jeg tok deres forfar Abraham fra landene på den andre siden av elven, lot ham vandre gjennom Kanaans land, gjorde hans etterkommere tallrike og ga ham Isak.
4Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Esau ga jeg Se'irs fjellområde som eiendom, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.
13«Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for evig.'»
24Herren åpenbarte seg for ham den natten og sa: "Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg og vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik, for Abrahams, min tjeners skyld."
4Men du skal dra til mitt land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
18Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.
12Fri meg nå fra min bror Esaus hånd, for jeg frykter at han vil komme og slå meg, både mor og barn.
25Dere er profetenes barn og delaktige i den pakt som Gud opprettet med deres fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet.
18da han sa: "Til deg vil jeg gi Kanaans land som en del av deres arv."
39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»
17Reis deg, vandre gjennom landet i dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg."
19Men Gud sa: Sannelig, Sara din hustru skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: Til din ætt vil jeg gi dette landet, han skal sende sin engel foran deg, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.
18Til ham var det sagt: "Gjennom Isak skal din slekt kalles."
6Esau så at Isaak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å få seg en kone der, og at han hadde befalt Jakob og sagt: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre.