1 Mosebok 29:14
Laban sa til ham: «Ja, du er sannelig av mitt kjøtt og blod.» Han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: «Ja, du er sannelig av mitt kjøtt og blod.» Han ble hos ham en måneds tid.
Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
Og Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: Du er virkelig kjøtt og blod av meg. Jakob ble hos Laban i en måned.
Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget blod og kjøtt.» Og han bodde hos ham i en måned.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
Then Laban said to him, 'Surely you are my own flesh and blood.' Jacob stayed with him for a month.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
Da sagde Laban til ham: Sandeligen, du er mit Been og mit Kjød; og han blev hos ham en Maaneds Tid.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban sa til ham: Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod! Og han ble hos ham i en måned.
And Laban said to him, Surely you are my bone and my flesh. And he stayed with him for a month.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban sa til ham: "Du er jo virkelig av mitt kjøtt og bein." Og han bodde hos ham i en måned.
Laban sa til ham: 'Du er virkelig mitt kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en hel måned.
Laban sa til ham: Du er virkelig av mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måneds tid.
Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
And the Laba sayde: well thou art my bone and my flesh. Abyde with me the space of a moneth.
The sayde Laban vnto him: Wel, thou art my bone and my flesh. Abyde with me a moneth longe.
To whome Laban sayd, Well, thou art my bone and my flesh; he abode with him the space of a moneth.
To whom Laban sayde: Well, thou art my bone & my fleshe. And he abode with hym the space of a moneth.
And Laban said to him, Surely thou [art] my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
Laban said to him, Surely you are my bone and my flesh. He lived with him for a month.
and Laban saith to him, `Only my bone and my flesh `art' thou;' and he dwelleth with him a month of days.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
And Laban said to him, Surely thou art my bone and my flesh. And he abode with him the space of a month.
And Laban said to him, Truly, you are my bone and my flesh. And he kept Jacob with him for the space of a month.
Laban said to him, "Surely you are my bone and my flesh." He lived with him for a month.
Then Laban said to him,“You are indeed my own flesh and blood.” So Jacob stayed with him for a month.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, morbroren hans, og Labans sauer, gikk han fram og rullet steinen fra brønnens åpning og ga Labans sauer vann.
11Deretter kysset Jakob Rakel, løftet stemmen og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var bror til faren hennes og sønn av Rebekka. Hun løp for å fortelle det til faren.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til søsteren hans, løp han for å møte ham, omfavnet og kysset ham, og tok ham med til huset sitt. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
15Laban sa til Jakob: «Skal du tjene meg som slektning uten betaling? Fortell meg hva du ønsker som lønn.»
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea og den yngste Rakel.
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli boende hos meg.»
20Så tjente Jakob for Rakel i syv år, men det syntes bare som noen få dager for ham, så stor var hans kjærlighet til henne.
21Jakob sa til Laban: «Gi meg min kone, for min tid er nå fullført, slik at jeg kan gå inn til henne.»
22Laban samlet alle mennene på stedet og holdt et bryllupsfest.
27Men Laban sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vær så snill, bli. Jeg har lært ved tegn at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28Han sa: «Navngi din lønn, og jeg skal gi deg det.»
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan ditt fe har hatt det under min omsorg.
25Da det ble morgen, fikk Jakob se at det var Lea. Han sa til Laban: «Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?»
26Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
27«Fullfør uken med henne, så skal vi gi deg også den andre for den tjenesten du vil gjøre hos meg i syv år til.»
28Jakob gjorde så; han fullførte uken med Lea, og Laban ga ham sin datter Rakel til kone.
25Da Laban tok Jakob igjen, hadde Jakob slått leir i fjellet, og Laban slo leir med slektningene sine i Gileads fjell.
26Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort? Du har lurt meg og ført bort mine døtre som fanger tatt med sverd.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
43Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
44Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.'
34Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
36Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av flokken til Laban.
2Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
3Herren sa til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og slekt, og jeg vil være med deg.»
5Han spurte: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De svarte: «Ja, vi kjenner ham.»
36Da ble Jakob sint og klandret Laban. Jakob sa til Laban: 'Hva er min synd? Hva er min forbrytelse siden du har satt etter meg slik?'
44Bli hos ham en tid, til din brors vrede har lagt seg.
51Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen og denne minnesteinen som jeg har reist mellom deg og meg.
30Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
30Jakob gikk også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Han tjente Laban i syv år til.