1 Mosebok 3:19
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for du er tatt av støv. For støv er du, og til støv skal du bli.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansattes svette skal du vinne brød, inntil du vender tilbake til jorden, for du er tatt derfra; for du er støv, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
By the sweat of your brow you will eat your bread until you return to the ground, because from it you were taken; for dust you are, and to dust you will return.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
I dit Ansigts Sved skal du æde Brødet, indtil du bliver til Jord igjen, thi du er tagen deraf; thi du er Støv, og skal blive til Støv igjen.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
I ditt ansikts svette skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
In the sweat of your face you shall eat bread, till you return to the ground, for out of it you were taken; for dust you are, and to dust you shall return.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Av støv er du, og til støv skal du bli igjen."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du bli.
In the swete of thy face shalt thou eate brede vntill thou returne vnto the erth whece thou wast take: for erth thou art ad vnto erth shalt thou returne.
In the sweate of thy face shalt thou eate thy bred, tyll thou be turned agayne vnto earth, whece thou art take: for earth thou art, and vnto earth shalt thou be turned agayne.
In the sweate of thy face shalt thou eate bread, till thou returne to the earth: for out of it wast thou taken, because thou art dust, and to dust shalt thou returne.
In the sweatte of thy face shalt thou eate thy breade, tyll thou be turned agayne into the ground, for out of it wast thou taken: For dust thou art, and into dust shalt thou be turned agayne.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou [art], and unto dust shalt thou return.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
by the sweat of thy face thou dost eat bread till thy return unto the ground, for out of it hast thou been taken, for dust thou `art', and unto dust thou turnest back.'
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
With the hard work of your hands you will get your bread till you go back to the earth from which you were taken: for dust you are and to the dust you will go back.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
By the sweat of your brow you will eat food until you return to the ground, for out of it you were taken; for you are dust, and to dust you will return.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Til kvinnen sa Gud: "Jeg vil gjøre ditt strev stort i ditt svangerskap; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg."
17Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din kones røst og spiste av treet som jeg forbød, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du livnære deg av den alle dine livsdager.
18Den skal bære tistler og torn for deg, og du skal spise markens urter.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun ble mor til alle levende.
21Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone, og han kledde dem.
22Da sa Herren Gud: "Se, Adam har blitt som en av oss, kjent med godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og ta også av livets tre, spise og leve evig."
23Så drev Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
11Nå er du forbannet fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Du skal bli en flyktning og omstreifer på jorden.'
19For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.
20Alt går til det samme stedet: Alt er kommet fra støv, og alt vender tilbake til støvet.
21Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og om dyrets ånd stiger nedover til jorden?
7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
15da ville alt kjød forgå samtidig, og mennesket vende tilbake til støvet.
29Skjuler du ditt ansikt, blir de skremt. Tar du bort deres ånd, dør de og vender tilbake til støvet.
6Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
7Da formet Herren Gud mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble en levende skapning.
11Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"
12Adam svarte: "Kvinnen som du ga meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
13Da sa Herren Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen svarte: "Slangen lurte meg, og jeg spiste."
14Så sa Herren Gud til slangen: "Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet blant all buskap og alle ville dyr! På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage til å dyrke og passe den.
16Og Herren Gud ga mannen dette påbudet: «Du kan fritt spise av alle trærne i hagen,
17men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du visselig dø.»
3Du lar mennesket vende tilbake til støvet og sier: «Vend tilbake, dere mennesker.»
15Og også dette er et alvorlig onde: Helt som han kom, slik skal han gå. Hva nytte har han av å arbeide for vinden?
9Men Herren Gud kalte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
2Når du spiser av dine henders arbeid, er du salig og det er godt for deg.
3Men Gud sa at vi ikke må spise av eller røre ved frukten fra treet midt i hagen, for da vil vi dø."
23Da sa mannen: «Nå er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjøtt.
23Da går mennesket ut til sitt arbeid, til sin gjerning til kvelden.
29Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som bærer frø på hele jorden, og alle trær med frukt som har frø i seg. De skal være til føde for dere.
4Når ånden forlater dem, vender de tilbake til jorden sin; på den dagen går deres planer til grunne.
4Du skal bli ydmyket, og fra jorden skal du tale, fra støvet skal dine ord komme. Din stemme skal lyde som et medium fra jorden, og fra støvet skal din tale hviske.
19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler og førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Og det mannen kalte alle levende skapninger, det ble deres navn.
11Du vil stønne til slutt, når din kropp og ditt kjøtt blir fortært.
15Menneskets liv er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud, kjennere av godt og ondt."
6Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og et begjær for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
24For alt kjød er som gress, og all menneskelig prakt som blomster i gresset. Gresset visnet, og blomstene falt av,
1Mennesket, født av en kvinne, lever få dager og er fylt av uro.
21og sa: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.»
9Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, deilige å se på og gode å spise av. Midt i hagen sto livets tre og treet med kunnskap om godt og ondt.
9Husk, jeg er laget av leire! Vil du føre meg tilbake til støvet?
5Jorden, fra den kommer brødet, men under den er den omstyrtet som av ild.
19Forbannet skal du være når du kommer inn, og forbannet skal du være når du går ut.