1 Mosebok 30:27
Men Laban sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vær så snill, bli. Jeg har lært ved tegn at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Men Laban sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vær så snill, bli. Jeg har lært ved tegn at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Og Laban sa til ham: «Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her; for jeg har lært av erfaring at Herren har velsignet meg på grunn av deg.»
Laban sa: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, bli hos meg, for jeg har merket at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: «Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vent litt, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på din bekostning.»
Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
But Laban said to him, 'If I have found favor in your eyes, please stay. I have learned by experience that the LORD has blessed me because of you.'
Laban sa til ham: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
Da sagde Laban til ham: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, (da bliv hos mig;) jeg haver erfaret, at Herren haver velsignet mig for din Skyld.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
Laban said to him, "I pray you, if I have found favor in your eyes, stay, for I have learned by experience that the LORD has blessed me for your sake."
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har fått visshet om at Herren har velsignet meg for din skyld."
Laban svarte ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne – jeg har funnet ut at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Og Laban sa: Om jeg kan si det, ikke dra; for jeg har sett gjennom tegn at Herren har vært god mot meg på grunn av deg.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Than sayde Laban vnto hi: If I haue fownde fauoure in thy syghte (for I suppose yt the LORde hath blessed me for thy sake)
Laban sayde vnto him: Can I not fynde fauoure in thy sight? I perceaue, that God hath blessed me for thy sake.
To whom Laban answered, If I haue nowe found fauour in thy sight tarie: I haue perceiued that the Lord hath blessed me for thy sake.
To whom Laban aunswered: I pray thee, yf I haue founde fauour in thy syght tary: for I haue proued that the Lorde blessed me for thy sake.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, [tarry: for] I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban said to him, "If now I have found favor in your eyes, stay here, for I have divined that Yahweh has blessed me for your sake."
And Laban saith unto him, `If, I pray thee, I have found grace in thine eyes -- I have observed diligently that Jehovah doth bless me for thy sake.'
And Laban said unto him, If now I have found favor in thine eyes, `tarry': `for' I have divined that Jehovah hath blessed me for thy sake.
And Laban said unto him, If now I have found favor in thine eyes, [tarry] : [for] I have divined that Jehovah hath blessed me for thy sake.
And Laban said, If you will let me say so, do not go away; for I have seen by the signs that the Lord has been good to me because of you.
Laban said to him, "If now I have found favor in your eyes, stay here, for I have divined that Yahweh has blessed me for your sake."
But Laban said to him,“If I have found favor in your sight, please stay here, for I have learned by divination that the LORD has blessed me on account of you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han sa: «Navngi din lønn, og jeg skal gi deg det.»
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan ditt fe har hatt det under min omsorg.
30Før jeg kom, hadde du lite, men det har vokst i mengde, for Herren har velsignet deg hvor enn jeg har gått. Nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Gi meg ingenting. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg fortsette å gjete flokken din og ta vare på den.
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli boende hos meg.»
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget sted og mitt eget land.»
26«Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet selv hvor mye jeg har tjent deg.»
34Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
14Laban sa til ham: «Ja, du er sannelig av mitt kjøtt og blod.» Han ble hos ham en måneds tid.
15Laban sa til Jakob: «Skal du tjene meg som slektning uten betaling? Fortell meg hva du ønsker som lønn.»
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
43Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
44Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.'
12Han sa: 'Løft blikket og se at alle hanngeitene som springer på flokken, er stripete, flekkete og prikkete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg.
10Men Jakob sa: "Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd; for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har akseptert meg.
11Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.
27Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
3Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva fant du av dine ting? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to.
5Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
49Hvis dere altså vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si det til meg. Men hvis ikke, si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
50Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren, vi kan ikke si noe ondt eller godt.
30Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
31Jakob svarte Laban: 'Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
9Han tenkte: «Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren unnslippe.»
2Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
3Herren sa til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og slekt, og jeg vil være med deg.»
17Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
8Esau spurte: "Hva er hensikten med all denne leiren jeg møtte?" Jakob svarte: "For å finne nåde i din Herres øyne."
27«Fullfør uken med henne, så skal vi gi deg også den andre for den tjenesten du vil gjøre hos meg i syv år til.»
29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har berørt deg, men bare gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.'"
4Jakob sendte budbærere foran seg til sin bror Esau i landet Se'ir, Edoms mark.
5Han befalte dem og sa: «Slik skal dere tale til min herre Esau: Dette sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
25Da det ble morgen, fikk Jakob se at det var Lea. Han sa til Laban: «Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?»
27"Nå har du vært nådig og velsignet din tjeners hus, så det består for evig for ditt åsyn. For hva du, Herre, har velsignet, det er velsignet for evig."