1 Mosebok 30:42
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der. Slik gikk de svake til Laban, og de sterke til Jakob.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der. Slik gikk de svake til Laban, og de sterke til Jakob.
Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svakere dyrene parret seg, la han ikke stengene der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men når dyrene ble svake, satte han dem ikke der; så ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der. Så de svake ble Labans og de sterke Jakobs.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.
Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
But if the animals were weak, he would not place the branches there. So the weaker animals went to Laban, and the stronger ones to Jacob.
Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
Men for dem, som løb silde af Faarene, lagde han ikke; saa bleve de sildefødte Labans, og de tidligfødte Jakobs.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronr Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der; slik ble de svake Labans, og de sterke ble Jakobs.
But when the cattle were feeble, he did not put them in. Thus, the feebler were Laban's and the stronger Jacob's.
But when the cattle were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. Slik ble de svake Labans, og de sterke Jakobs.
Men når flokken var svak, la han dem ikke der, så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke til Jakob.
Men når flokken var svake, la han ikke risene der; så de svake var for Laban, og de sterke for Jakob.
Men når flokken var svake, satte han ikke stokkene foran dem; slik at de svakere flokkene ble Labans og de sterkere Jakobs.
But in the latter buckynge tyme he put them not there: so the last brode was Labas and the first Iacobs.
But in the latter buckynge tyme he layed them not in. So the later were Labans, but the firstlinges were Iacobs.
But when the sheepe were feeble, hee put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iaakobs.
But when the cattell were feeble, he put them not in: and so the feebler were Labans, and the stronger Iacobs.
But when the cattle were feeble, he put [them] not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
and when the flock is feeble, he doth not set `them'; and the feeble ones have been Laban's, and the strong ones Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
but when the flock were feeble, he put them not in: so the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But when the flocks were feeble, he did not put the sticks before them; so that the feebler flocks were Laban's and the stronger were Jacob's.
but when the flock were feeble, he didn't put them in. So the feebler were Laban's, and the stronger Jacob's.
But if the animals were weaker, he did not set the branches there. So the weaker animals ended up belonging to Laban and the stronger animals to Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan ditt fe har hatt det under min omsorg.
30Før jeg kom, hadde du lite, men det har vokst i mengde, for Herren har velsignet deg hvor enn jeg har gått. Nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Gi meg ingenting. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg fortsette å gjete flokken din og ta vare på den.
32Jeg skal gå gjennom hele flokken din i dag og skille ut hver flekket og spraglet sau og hvert mørkfarget lam blant sauene og de flekkete og spraglete blant geitene, og dette skal være min lønn.
33Min ærlighet skal bære vitnesbyrd for meg i fremtiden, når du kommer for å se på min lønn. Alt som ikke er flekket og spraglet blant geitene, eller mørkt blant sauene, skal regnes som stjålet fra meg.»
34Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
35Samme dag fjernet han de stripede og flekkete geitebukkene og alle de flekkete og spraglete geitene, alt som hadde noe hvitt på seg, og alle de mørkfargede blant sauene, og han lot sønnene sine ta vare på dem.
36Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av flokken til Laban.
37Jakob tok friske greiner av poppel, mandel og valnøtttrær og skrelte av barken, så de fikk hvite striper.
38Han satte greinene som han hadde skrelt i vanntrauene, slik at de var foran flokken, når de kom for å drikke.
39Når flokken parret seg foran greinene, fikk de unge som var stripete, flekkete og spraglete.
40Jakob skilte lammene ut og la flokken vendt mot de stripete og mot alt mørkt i Labans flokk. På den måten laget han seg egne flokker, og han satte dem ikke sammen med Labans flokker.
41Hver gang dyrene som var sterke, parret seg, la Jakob greinene i vanntrauene foran øynene deres, slik at de parret seg ved greinene.
43Jakob ble svært rik. Han fikk store flokker, tjenestefolk, kameler og esler.
12Han sa: 'Løft blikket og se at alle hanngeitene som springer på flokken, er stripete, flekkete og prikkete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg.
8Hvis han sa: 'De flekkete skal være din lønn,' fødte hele flokken flekkete dyr. Og hvis han sa: 'De stripete skal være din lønn,' fødte hele flokken stripete dyr.
9Slik tok Gud deres fars buskap fra ham og ga den til meg.
10På den tiden da dyrene paret seg, løftet jeg blikket og så i en drøm at hanngeitene som sprang på flokken, var stripete, flekkete og prikkete.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
43Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ute på marken der han hadde buskapen sin.
14Jakob tilbrakte natten der. Han tok en del av det han eide som en gave til sin bror Esau.
15To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,
16tretti ammende kameler med unger, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti eselfoler.
32Men den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Foran våre slektninger, se etter det jeg har hos meg og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk da inn i Jakobs telt, og deretter inn i Leas telt og i teltet til de to slavekvinnene, men han fant ingenting. Etter at han hadde forlatt Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
7De hadde for mye gods til å bo i sammen, og landet hvor de bodde kunne ikke bære dem på grunn av deres eiendeler.
18og han førte bort alt sitt buskap og alt sitt gods som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
25Da Laban tok Jakob igjen, hadde Jakob slått leir i fjellet, og Laban slo leir med slektningene sine i Gileads fjell.
9Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til faren sin, for hun var gjeter.
10Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, morbroren hans, og Labans sauer, gikk han fram og rullet steinen fra brønnens åpning og ga Labans sauer vann.
13Men Jakob svarte ham: "Min Herre vet at barna er svake, og flokken og buskapen som dier er på meg, om de drives hardt én dag, vil hele flokken dø.
1Jakob hørte sønnene til Laban si: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det vår far eide, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
26Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea og den yngste Rakel.
6Han spurte videre: «Er han i god behold?» De svarte: «Ja, han har det bra. Her kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»