1 Mosebok 31:32
Men den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Foran våre slektninger, se etter det jeg har hos meg og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Foran våre slektninger, se etter det jeg har hos meg og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Og hvem helst du finner dine guder, må han ikke leve; foran våre brødre, se hva som er ditt med meg og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men hos den du finner dine guder, skal ikke leve. Undersøk selv blant våre slektninger det du har hos meg, og ta det.» Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
«La den som enn måtte finne mine guder, ikke få leve! La våre brødre først avgjøre hva som virkelig tilhører deg hos meg, og hent det tilbake til deg.» For Jacob visste ikke at det var Rachel som hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
But if you find anyone who has your gods, that person shall not live. In the presence of our relatives, see for yourself whether anything of yours is here with me; and if so, take it.' Now Jacob did not know that Rachel had stolen the gods.
Men den du finner dine guder hos, skal ikke leve. Undersøk selv foran våre brødre hva som finnes hos meg som tilhører deg, og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
(Men) hos hvilken du finder dine Guder, den skal ikke leve; undersøg for vore Brødre det, dig tilhører hos mig, og tag dig det; men Jakob vidste ikke, at Rachel havde stjaalet dem.
With whomsoever thou findest thy gods, let him not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke leve. Foran våre brødre, se etter det du har hos meg og ta det. Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
With whomever you find your gods, let him not live: before our brethren discern what is yours with me, and take it to you. For Jacob did not know that Rachel had stolen them.
With whomsoever thou findest thy gods, let him not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke leve. Undersøk foran våre slektninger hva som er ditt hos meg, og ta det." For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner gudene dine hos, skal ikke bli i live. Foran slektningene våre kan du se etter hva som er ditt hos meg og ta det.' Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve: for våre brødre, finn det du har hos meg, som er ditt, og ta det. Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Når det gjelder dine guder, så la den som har dem, dø: søk gjennom våre ting foran våre slektninger, og ta det som er ditt. Jakob visste ikke at Rakel hadde tatt dem.
But with whome soeuer thou fyndest thy goddes let him dye here before oure brethre. Seke that thine is by me and take it to the: for Iacob wist not that Rahel had stolle the.
but loke by whom thou fyndest thy goddes, let the same dye here before oure brethren. Seke that thine is by me, and take it awaye. (But he knew not, that Rachel had stollen them.)
But with whome thou findest thy gods, let him not liue. Search thou before our brethre what I haue of thine, & take it to thee, (but Iaakob wist not that Rahel had stolen them)
But with whomsoeuer thou findest thy gods, let hym dye. Here before our brethren, seeke that thyne is by me, and take it to thee: But Iacob wyst not that Rachel had stolen them.
With whomsoever thou findest thy gods, let him not live: before our brethren discern thou what [is] thine with me, and take [it] to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
With whoever you find your gods, he shall not live. Before our relatives, discern what is yours with me, and take it." For Jacob didn't know that Rachel had stolen them.
with whomsoever thou findest thy gods -- he doth not live; before our brethren discern for thyself what `is' with me, and take to thyself:' and Jacob hath not known that Rachel hath stolen them.
With whomsoever thou findest thy gods, he shall not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
With whomsoever thou findest thy gods, he shall not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
As for your gods, if anyone of us has them, let him be put to death: make search before us all for what is yours, and take it. For Jacob had no knowledge that Rachel had taken them.
Anyone you find your gods with shall not live. Before our relatives, discern what is yours with me, and take it." For Jacob didn't know that Rachel had stolen them.
Whoever has taken your gods will be put to death! In the presence of our relatives identify whatever is yours and take it.”(Now Jacob did not know that Rachel had stolen them.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Laban gikk da inn i Jakobs telt, og deretter inn i Leas telt og i teltet til de to slavekvinnene, men han fant ingenting. Etter at han hadde forlatt Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
34Men Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant ingenting.
35Rakel sa til sin far: 'La ikke herren min bli sint, for jeg kan ikke reise meg for deg, fordi jeg har det som er vanlig for kvinner.' Så lenge Laban lette, fant han ikke husgudene.
36Da ble Jakob sint og klandret Laban. Jakob sa til Laban: 'Hva er min synd? Hva er min forbrytelse siden du har satt etter meg slik?'
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva fant du av dine ting? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to.
18og han førte bort alt sitt buskap og alt sitt gods som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19Laban hadde dratt for å klippe sauene sine. Da stjal Rakel hennes fars husguder.
20Jakob lurte Laban, arameeren, ved å ikke fortelle ham at han rømte.
29Det står i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
30Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
31Jakob svarte Laban: 'Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
25Da Laban tok Jakob igjen, hadde Jakob slått leir i fjellet, og Laban slo leir med slektningene sine i Gileads fjell.
26Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort? Du har lurt meg og ført bort mine døtre som fanger tatt med sverd.
27Hvorfor dro du i hemmelighet og stakk av uten å fortelle det til meg, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, trommer og harper?
1Jakob hørte sønnene til Laban si: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det vår far eide, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
3Herren sa til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og slekt, og jeg vil være med deg.»
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ute på marken der han hadde buskapen sin.
5Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
14Da svarte Rakel og Lea til ham: «Har vi lenger noen del eller arv i vår fars hus?
12Han sa: 'Løft blikket og se at alle hanngeitene som springer på flokken, er stripete, flekkete og prikkete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
43Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
50Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre hustruer i tillegg til dem, må Gud, som er vitnet mellom oss, dømme, selv om ingen menneskelig vitne er med oss.'
51Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen og denne minnesteinen som jeg har reist mellom deg og meg.
2Jakob ble harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?»
16All den rikdommen Gud tok fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt Gud har sagt til deg.»
9Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til faren sin, for hun var gjeter.
4Så ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde, og øreringene som var i deres ører. Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
2Jakob sa til sitt husfolk og til alle som var med ham: 'Skaf bort de fremmede gudene som er hos dere, rens dere og skift klær.'
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Gi meg ingenting. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg fortsette å gjete flokken din og ta vare på den.
12Jakob fortalte Rakel at han var bror til faren hennes og sønn av Rebekka. Hun løp for å fortelle det til faren.