1 Mosebok 32:28
Han spurte: «Hva er ditt navn?» Jakob svarte: «Jakob.»
Han spurte: «Hva er ditt navn?» Jakob svarte: «Jakob.»
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
Da spurte mannen: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Jakob.'
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Han sa: «Fra nå av skal du ikke hete Jakob, men Israel, for du har utvist lederskap både hos Gud og hos mennesker, og du har seiret.»
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
The man asked him, 'What is your name?' 'Jacob,' he answered.
Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
Og han sagde: Dit Navn skal ikke fremdeles kaldes (alene) Jakob, men Israel; thi du haver holdt dig fyrsteligen med Gud og med Mennesker, og fik Overhaand.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Your name shall no longer be called Jacob, but Israel: for as a prince you have power with God and with men, and have prevailed.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
Han sa: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet."
Så sa han: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he sayde: thou shalt be called Iacob nomore but Israell. For thou hast wrastled with God and with men ad hast preuayled.
He sayde: Thou shalt nomore be called Iacob, but Israel, for thou hast stryuen with God and with men, and hast preuayled.
Then said he, Thy name shalbe called Iaakob no more, but Israel: because thou hast had power with God, thou shalt also preuaile with men.
He sayde: thy name shalbe called no more Iacob, but Israel: For as a prince hast thou wrasteled with God, and with men, and hast preuayled.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
He said, "Your name will no longer be called 'Jacob,' but, 'Israel,' for you have fought with God and with men, and have prevailed."
And he saith, `Thy name is no more called Jacob, but Israel; for thou hast been a prince with God and with men, and dost prevail.'
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Your name will no longer be Jacob, but Israel: for in your fight with God and with men you have overcome.
He said, "Your name will no longer be called Jacob, but Israel; for you have fought with God and with men, and have prevailed."
“No longer will your name be Jacob,” the man told him,“but Israel, because you have fought with God and with men and have prevailed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Og han kalte ham Israel.
11Gud sa til ham: 'Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra ditt legeme.'
24Han tok dem og førte dem over elven sammen med alle sine eiendeler.
25Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham helt til morgengry.
26Da mannen innså at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskaft så Jakobs hofte gikk av ledd mens de kjempet.
27Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
29Han sa: «Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
30Jakob spurte og sa: «Fortell meg navnet ditt, jeg ber deg.» Mannen svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn?» Og han velsignet ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel ble mitt liv spart.»
3Herren har en sak med Juda, og vil straffe Jakob etter hans veier, gi ham igjen etter hans gjerninger.
4I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin styrke kjempet han mot Gud.
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
9Han tenkte: «Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren unnslippe.»
2Da sa Gud til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg!"
5Du skal ikke lenger hete Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg vil gjøre deg til far for mange folkeslag.
10Men Jakob sa: "Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd; for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har akseptert meg.
8Rakel sa: «Ved store strider har jeg stridd med min søster, og jeg har vunnet.» Derfor kalte hun ham Naftali.
3Herren sa til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og slekt, og jeg vil være med deg.»
5Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
11For Herren har forløst Jakob, og han har reddet ham fra hånden som var sterkere enn ham.
4For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
29Det står i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
5Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre kaller seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og ta Israels navn.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
22Derfor sier Herren, som har gjenløst Abraham, til Jakobs hus: "Nå skal ikke Jakob bli skamfull, og nå skal ikke hans ansikt bli blekt."
3Må Gud, den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg til en stor folkemengde.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, både deg og din slekt, så du kan ta i eie det land du nå bor i, som Gud ga til Abraham.
23For det er ingen trolldom imot Jakob, og ingen spådom mot Israel. Nå skal det sies om Jakob og Israel, hva Gud har gjort!
1Men nå sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Gi meg ingenting. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg fortsette å gjete flokken din og ta vare på den.
12Fri meg nå fra min bror Esaus hånd, for jeg frykter at han vil komme og slå meg, både mor og barn.
19Jakobs del er ikke som disse. Han er nemlig altets skaper, og Israel er hans arvelott. Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn.
15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, for Betel.
26Deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt Esau i hælen, så hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da Rebekka fødte dem.
2Jakob fortsatte sin vei, og Guds engler møtte ham.
24Men hans bue ble værende sterk og hans henders armer ble smidig, gjennom Jakobs Mektiges hender, der hvor Israels hyrde og stein er.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har blitt trett av meg, Israel.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere hadde byen hatt navnet Lus.
16engelen som har utfridd meg fra alt ondt, han velsigne guttene, og må mitt navn virke i dem, samt navnet til mine fedre, Abraham og Isak, så de må vokse til i mengde midt i jorden.'