1 Mosebok 33:9
Esau sa: "Jeg har nok, min bror. La det som er ditt bli ditt."
Esau sa: "Jeg har nok, min bror. La det som er ditt bli ditt."
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.
Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Og Esau sa: Jeg har nok, broren min; behold det du har til deg selv.
Esau sa: Jeg har mye; behold det som er ditt, min bror.
Esau sa: 'Jeg har nok, bror. La det som er ditt, være ditt.'
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
But Esau said, 'I already have plenty, my brother. Keep what you have for yourself.'
Men Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har.»
Og Esau sagde: Jeg har Meget; min Broder, behold du, hvad dit er.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
And Esau said, I have enough, my brother; keep what you have for yourself.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror; la det du har være ditt."
Esau sa: 'Jeg har rikelig, min bror, la det du har være ditt.'
Esau sa, Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
And Esau sayde: I haue ynough my brother kepe that thou hast vnto thy silf.
Esau sayde: I haue ynough my brother, kepe that thou hast.
And Esau said, I haue ynough, my brother: keepe that thou hast to thy selfe.
And Esau saide: I haue inough my brother, kepe that thou hast vnto thy selfe.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
And Esau saith, `I have abundance, my brother, let it be to thyself that which thou hast.'
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
But Esau said, I have enough; keep what is yours, my brother, for yourself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
But Esau said,“I have plenty, my brother. Keep what belongs to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men Jakob sa: "Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd; for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har akseptert meg.
11Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.
15Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
16Samme dag vendte Esau tilbake på sin vei til Seir.
30Esau sa til Jakob: "La meg få sluke noe av den røde retten der, for jeg er sliten." Derfor ble han kalt Edom.
31Jakob sa: "Selg meg førstefødselsretten din i dag."
32Esau sa: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
33Jakob sa: "Sverg for meg i dag." Så Esau sverget til ham og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.
33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
37Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»
38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»
8Esau spurte: "Hva er hensikten med all denne leiren jeg møtte?" Jakob svarte: "For å finne nåde i din Herres øyne."
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
30Før jeg kom, hadde du lite, men det har vokst i mengde, for Herren har velsignet deg hvor enn jeg har gått. Nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Gi meg ingenting. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg fortsette å gjete flokken din og ta vare på den.
30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
5Ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som et fottrinn, fordi jeg har gitt Esau Seirs fjell til eiendom.
13Du har jo sagt at du vil gjøre godt mot meg og at mine etterkommere skal bli som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.»