1 Mosebok 34:23
'Deres buskap, eiendom og alle deres dyr er jo våre, bare la oss gå med på dette, så blir de boende blant oss.'
'Deres buskap, eiendom og alle deres dyr er jo våre, bare la oss gå med på dette, så blir de boende blant oss.'
Blir ikke buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres vårt? La oss bare samtykke til dette, så vil de bo hos oss.
«Da blir jo buskapen deres, eiendelene deres og alt feet deres vår. La oss bare samtykke til dem, så vil de bo hos oss.»
Vil ikke da deres buskap, deres eiendom og alt deres fe bli vårt? Bare la oss gå med på dem, så kan de bo hos oss.»
Vil ikke deres buskap, eiendommer og alt deres fe tilhøre oss? La oss bare gå med på deres betingelser og bli hos oss.»
Vil ikke deres buskap og deres eiendom og all deres dyr være våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.
Skal ikke ikke deres storfe og eiendom og alle deres dyr bli våre? Bare la oss gå med på dem, så vil de bo med oss.
Deres buskap, eiendom og alle deres dyr vil de ikke bli våre? La oss bare gå med på dette, så vil de bo hos oss.
Deres buskap, eiendom og alt deres fe vil da være vårt. La oss bare samtykke til dette, så de blir hos oss."
Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
«Skal ikke deres storfe, deres eiendom og alle deres dyr da også bli våre? La oss bare oppnå enighet med dem, så vil de bo med oss.»
Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
Won't their livestock, their property, and all their animals be ours? Only let us agree to them, and they will dwell with us."
Deres buskap, deres eiendeler og alle deres dyr, vil ikke alt dette bli vårt? La oss bare gå med på kravet deres, så kan de bosette seg hos oss.»
Deres Fæ og deres Gods og alle deres Bæster blive de ikke vore? ikkun at vi ere dem til Villie, da ville de boe hos os.
Shall not their cattle and their substance and every beast of theirs be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Vil ikke deres buskap, eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss bare gå med på dem, så vil de bo hos oss."
Will not their livestock and their substance and every beast of theirs be ours? Only let us consent to them, and they will dwell with us.
Shall not their cattle and their substance and every beast of theirs be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Vil ikke deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? Bare la oss gå med på dette, så vil de bo hos oss."
Deres kveg, deres eiendom og alt deres buskap, blir det ikke vårt? La oss bare være enige med dem, så de kan bo hos oss.'
«Vil ikke deres buskap og deres eiendom og alle deres dyr bli våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.»
Vil ikke da deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss derfor slutte en avtale med dem, slik at de kan forbli blant oss.
Their goodes and their substance and all their catell are oures only let vs consente vnto them that they maye dwell with vs.
their catell and goodes, and all that they haue, shalbe ours, yf we consent vnto them, that they maye dwel with vs.
Shall not their flockes and their substance and all their cattell be ours? onely let vs consent herein vnto them, and they will dwell with vs.
Shall not their goodes and their substaunce, and all their cattell be ours? let vs only consent vnto them, and they will dwell with vs.
[Shall] not their cattle and their substance and every beast of theirs [be] ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Won't their cattle and their substance and all their animals be ours? Only let us give our consent to them, and they will dwell with us."
their cattle, and their substance, and all their beasts -- are they not ours? only let us consent to them, and they dwell with us.'
Shall not their cattle and their substance and all their beasts be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Shall not their cattle and their substance and all their beasts be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Then will not their cattle and their goods and all their beasts be ours? so let us come to an agreement with them so that they may go on living with us.
Won't their livestock and their possessions and all their animals be ours? Only let us give our consent to them, and they will dwell with us."
If we do so, won’t their livestock, their property, and all their animals become ours? So let’s consent to their demand, so they will live among us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Hamor og hans sønn Shekem gikk til porten til deres by og talte til byens menn.
21'Disse mennene er fredelige med oss, la dem bo i landet og handle der for se, landet er romslig foran dem. La oss gifte oss med deres døtre, og la deres døtre gifte seg med våre.'
22Bare på denne betingelse vil disse mennene være villig til å bo hos oss, for å bli ett folk: at hver mannlige blant oss blir omskåret, som de er omskåret.
8Hamor talte med dem og sa: 'Min sønn Shekem har sitt hjerte festet på deres datter. Gi henne til ham for en kone.'
9La oss gifte oss med hverandre: Gi oss deres døtre, og ta våre døtre til dere.
10Bli boende med oss, landet skal ligge åpent foran dere. Bo, drev handel, og etabler dere her.
11Shekem sa til faren hennes og brødrene: 'La meg finne nåde hos dere, og jeg vil gi hva dere enn sier til meg.'
12Pål legg høyt brudepris og gave på meg, og jeg skal gi hva dere krever. Gi meg bare den unge kvinnen til kone.'
13Jakobs sønner svarte Shekem og hans far Hamor med list, fordi Shekem hadde vanæret deres søster Dinah.
14De sa til dem: 'Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en uomskåret mann, for det ville være en skam for oss.'
15Bare på denne betingelsen kan vi gå med på det: at dere blir som oss, og lar hver mann blant dere bli omskåret.
16Da kan vi gi dere våre døtre, og ta deres døtre til oss. Da kan vi bo hos dere og bli ett folk.
17Men hvis dere ikke hører på oss og lar dere omskjære, da tar vi vår datter og drar fra dere.
18Deres ord behaget Hamor og Shekem, Hamors sønn.
24Alle som gikk ut av porten i byen hans, hørte på Hamor og hans sønn Shekem, og alle menn ble omskåret.
25På den tredje dagen, mens de hadde vondt, tok Simeon og Levi, Jakobs sønner og Dinahs brødre, hver sitt sverd og angrep byen, fullstendig uforberedt, og drepte alle mennene.
26De drepte Hamor og Shekem, hans sønn, med sverdets egg, og tok Dinah fra Shekems hus og dro av gårde.
4Shekem sa til sin far Hamor: 'Skaff meg denne piken som kone.'
28De tok deres småfe, kveg, esler, og alt som var i byen og på marka.
29Alle eiendeler og alle barn og kvinner tok de som bytte og tok med seg alt i husene.
16All den rikdommen Gud tok fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt Gud har sagt til deg.»
7Men alt buskapen og krigsbyttet fra byene tok vi for oss selv.
26Våre små barn, våre koner, våre flokkdyr og alt vårt buskap skal bli værende i byene i Gilead,
7De hadde for mye gods til å bo i sammen, og landet hvor de bodde kunne ikke bære dem på grunn av deres eiendeler.
35Bare buskapen tok vi som bytte for oss, sammen med byttet fra byene vi hadde inntatt.
14Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres, dersom dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise deg trofast godhet.'
16Da gikk de nærmere og sa: «La oss bygge innhegninger til buskapen vår her og byer til våre små barn.
24Jeg tar ingenting annet enn hva mine unge menn har spist, og delen til mennene som dro med meg - Aner, Esjkol og Mamre; la dem ta sin del."
2Shekem, sønn av Hamor, hivitten, fyrsten i landet, så henne. Han tok henne, lå med henne og krenket henne.