1 Mosebok 35:17
I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'
I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Du får en sønn til.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
Og da hun slet tungt med fødselsveene, sa jordmoren til henne: 'Vær ikke redd, for også denne gangen har du fått en sønn.'
Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."
Og det skjedde, da hun hadde det i hardt arbeid, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke; du skal også få denne sønnen.
Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til.
Da fødselen var vanskelig, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, du har en sønn til.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes smerte sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
During her hard labor, the midwife said to her, "Don’t be afraid, for you have another son!"
Mens hun hadde vanskeligheter med fødselen, sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for du har en sønn til.'
Og det skede, der det gik hende haardeligen, da hun fødte, at Jordemoderen sagde til hende: Frygt ikke; thi denne Søn skal du ogsaa have.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
Mens hun hadde store fødselsveer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said to her, Do not fear; you shall have this son also.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
Det skjedde mens hun hadde hard fødsel, at jordmoren sa til henne: "Frykt ikke, for nå har du enda en sønn."
Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn."
Mens hun hadde sterke fødselsveer, sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for nå får du enda en sønn."
Og da smertene var som verst, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du har enda en sønn.»
And as she was in paynes of hir laboure the mydwyfe sayde vnto her: feare not for thou shalt haue this sonne also.
But whan she had soch payne in trauelynge, ye mydwife sayde vnto her: feare not, for thou shalt haue this sonne also.
And whe she was in paines of her labour, the midwife saide vnto her, Feare not: for thou shalt haue this sonne also.
And as she was in paynes of her labour, the midwife saide vnto her: feare not, for this sonne is thyne also.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
It happened that, when she was in hard labor, that the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
and it cometh to pass, in her being sharply pained in her bearing, that the midwife saith to her, `Fear not, for this also `is' a son for thee.'
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And when her pain was very great, the woman who was helping her said, Have no fear; for now you will have another son.
When she was in hard labor, the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
When her labor was at its hardest, the midwife said to her,“Don’t be afraid, for you are having another son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så hendte det, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, for hun var døende, at hun kalte ham Ben-Oni. Men hans far kalte ham Benjamin.
19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.
16De dro fra Betel, og da det ennå var et stykke til Efrata, fødte Rakel. Hun hadde vanskelige fødselsveer.
27Da tiden for hennes fødsel kom, se, hun hadde tvillinger i sitt skjød.
28Mens hun fødte, rakte en hånd ut, og jordmoren tok et skarlagensbånd og bandt det om hånden og sa: «Denne kom først.»
21Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.
22Gud husket Rakel og hørte på henne. Han åpnet hennes morsliv.
23Hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min skam.»
24Hun kalte ham Josef og sa: «Måtte Herren legge til enda en sønn for meg.»
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget sted og mitt eget land.»
20Omtrent på dødstidspunktet sa de som stod om henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la heller ikke merke til det.
5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
6Rakel sa: «Gud har dømt meg og også hørt min bønn og gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham Dan.
7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn.
8Rakel sa: «Ved store strider har jeg stridd med min søster, og jeg har vunnet.» Derfor kalte hun ham Naftali.
24Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin.
19Rachels sønner, Jakobs hustru, var Josef og Benjamin.
1Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg!»
2Jakob ble harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?»
3Da sa hun: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så kan hun føde på mine knær, og jeg kan få barn gjennom henne.»
31Da Herren så at Lea var tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs.
32Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: «Herren har sett min nød. Nå vil min mann elske meg.»
33Hun ble igjen med barn og fødte en sønn, og hun sa: «Herren har hørt at jeg er tilsidesatt, så han har gitt meg denne også.» Og hun kalte ham Simeon.
34Hun ble igjen med barn og fødte en sønn. Hun sa: «Nå vil min mann knytte seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor kalte hun ham Levi.
35Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda. Så sluttet hun å føde.
24Da tiden kom for henne å føde, var det tvillinger i hennes mage.
17Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn.
19Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.
10Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn.
7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel for meg i Kanaans land, på veien et stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat — det er Betlehem.
12Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en annen sønn.
16«Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødselen, og ser dem på fødselstolen, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham; men hvis det er en jente, skal hun få leve.»
22Barna i hennes mage begynte å støte mot hverandre, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?" Så hun gikk for å spørre Herren.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.
21Når en kvinne er i fødselsveer, har hun sorg fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten på grunn av gleden over at et menneske er født til verden.