1 Mosebok 39:6
Han etterlot alt han hadde i Josefs hånd, og han bekymret seg ikke om noe annet enn maten han spiste. Josef var velskapt og vakker.
Han etterlot alt han hadde i Josefs hånd, og han bekymret seg ikke om noe annet enn maten han spiste. Josef var velskapt og vakker.
Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe som helst hos ham, annet enn maten han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker av utseende.
Potifar overlot alt han hadde i Josefs hender og hadde kun ansvar for hva han spiste. Josef var velskapt og attraktiv.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd; han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra brødet han spiste. Josef var en vakker og tiltalende person.
Han lot alt han hadde være i Josefs hånd; og han visste ikke hva han hadde, unntatt brødet han spiste. Og Josef var en god mann, og vel likt.
Han overlot alt han hadde til Josef, uten å bry seg med noe, unntatt maten han selv spiste. Josef var velskapt og hadde et vakkert utseende.
Potifar overlot alt han hadde til Josefs omsorg og brydde seg ikke om noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velbygd og velskapt.
Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget.
Han overlot alt han eide til Joseph, og han brydde seg ikke om noe annet enn det brødet han spiste. Og Joseph var en kjekk og veltilsmiknet mann.
Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget.
So Potiphar left everything he had in Joseph's care; with Joseph in charge, he paid no attention to anything except the food he ate. Now Joseph was handsome in form and appearance.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og med ham å passe på, bekymret han seg ikke om noe, unntatt det brødet han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
Og han lod Alting, som han havde, i Josephs Haand, og han agtede paa Intet med ham, uden paa Mad, som han aad. Og Joseph var deilig af Skikkelse og deilig af Udseende.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was a goodly person, and well favoured.
Han overlot alt han hadde i Josefs hånd og brydde seg ikke om noe annet enn maten han selv spiste. Josef var en staselig mann, og han var vakker å se på.
And he left all that he had in Joseph's care; and he did not concern himself with anything except the bread which he ate. And Joseph was a handsome person, and well-favored.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was a goodly person, and well favoured.
Han overlot alt han eide til Josef. Han bekymret seg ikke for noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og pen å se på.
Han overlod alt han eide i Josefs hender, og han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra maten han spiste. Og Josef var vakker både av skapelse og av utseende.
Han overlot alt til Josef og bekymret seg ikke for noe, unntatt for maten han spiste. Josef var vakker av utseende og godt ansett.
Og han ga Josef kontroll over all sin eiendom, uten å holde rede på noe, bortsett fra maten han selv spiste. Nå var Josef meget vakker både i skikkelse og ansikt.
And therfore he left all that he had in Iosephs hande and loked vpon nothinge that was with him saue only on the bread which he ate. And Ioseph was a goodly persone and a well favored
therfore left he all yt he had, in Iosephs hande. And medled with nothinge himself, saue onely the bred that he ate. And Ioseph was fayre of bewtye, and well fauoured of face.
Therefore he left all that he had in Iosephs hand, and tooke accompt of nothing, that was with him, saue onely of the bread, which he did eate; Ioseph was a faire person, and well fauoured.
And therfore he left all that he had in Iosephes hande: and he knewe nothyng with hym, saue onlye the breade which he dyd eate. And Ioseph was a goodly person, and a well fauoured.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was [a] goodly [person], and well favoured.
He left all that he had in Joseph's hand. He didn't concern himself with anything, except for the food which he ate. Joseph was well-built and handsome.
and he leaveth all that he hath in the hand of Joseph, and he hath not known anything that he hath, except the bread which he is eating. And Joseph is of a fair form, and of a fair appearance.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not aught `that was' with him, save the bread which he did eat. And Joseph was comely, and well-favored.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not aught [that was] with him, save the bread which he did eat. And Joseph was comely, and well-favored.
And he gave Joseph control of all his property, keeping no account of anything, but only the food which was put before him. Now Joseph was very beautiful in form and face.
He left all that he had in Joseph's hand. He didn't concern himself with anything, except for the food which he ate. Joseph was well-built and handsome.
So Potiphar left everything he had in Joseph’s care; he gave no thought to anything except the food he ate. Now Joseph was well built and good-looking.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, Faraos hoffmann, kommandøren for livvaktene, en egypter, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit.
2Herren var med Josef, og han ble en fremgangsrik mann mens han var i huset til sin egyptiske herre.
3Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hånd.
4Josef vant velvilje i hans øyne, tjente ham, og han satte ham over sitt hus og betrodde ham alt han eide.
5Fra det øyeblikket han satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i huset og på marken.
7Etter en tid skjedde det at hans herres kone kastet sitt blikk på Josef og sa: "Ligg med meg!"
8Men han nektet og sa til sin herres kone: "Min herre kjenner ikke til noe i sitt hus sammen med meg, og alt han har, har han overgitt i min hånd.
9Han har ikke større makt i huset enn meg, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, siden du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?"
10Han reddet ham fra all hans nød og ga ham nåde og visdom foran farao, Egypts konge, som satte ham til å styre over Egypt og hele sitt hus.
19Da hans herre hørte sin kones ord som hun talte til ham, sa hun: "Slik har din tjener gjort mot meg!" Da ble hans vrede opptent.
20Og Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, det stedet hvor kongens fanger satt fast. Og han var der i fengselet.
21Men Herren var med Josef og viste ham miskunn, og ga ham yndest i øynene til fengselets overhode.
22Fengselets overhode satte alle fangene i Josef sin hånd, og alt som ble gjort der, det gjorde han.
23Fengselets overhode så ikke etter noe som lå i hans hånd, fordi Herren var med ham, og alt han gjorde lot Herren lykkes.
12Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars husstand med brød etter antall personer.
31Deretter vasket han ansiktet sitt, kom ut og behersket seg, og sa: «Sett fram maten!»
6Josef var hersker i landet, og det var han som solgte korn til hele folket. Josefs brødre kom og bøyde seg til jorden for ham.
17Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.
46Josef var tretti år da han sto foran farao, kongen av Egypt. Josef forlot faraos hoff og reiste gjennom hele Egypt.
11På en dag da han gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husfolkene var inne,
12grep hun ham i kappen hans og sa: "Ligg med meg!" Men han forlot kappen i hånden hennes, flyktet og gikk ut.
1Og han befalte husholdersken sin og sa: Fyll mennenes sekker med så mye mat de kan bære og legg hver manns penger i åpningen av sekken hans.
36I mellomtiden hadde midianittene solgt Josef til Potifar, en embetsmann hos Farao, hoffsjefen.
17Mannen gjorde som Josef sa og tok dem til Josefs hus.