1 Mosebok 4:10
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
Han sa: Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Han sa: Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Da sa han: «Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.»
Og Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Og han sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden."
Herren sa: 'Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden.'
Og Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
HERREN sa: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.»
Og Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
The LORD said, 'What have you done? Listen! Your brother’s blood is crying out to me from the ground.'
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
Og han sagde: Hvad haver du gjort? din Broders Blods Røst raaber til mig af Jorden.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
And he said, What have you done? the voice of your brother's blood cries to me from the ground.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
Herren sa: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
Og han sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
Herren sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
And he sayd: What hast thou done? the voyce of thy brothers bloud cryeth vnto me out of the erth.
And he sayde: What hast thou done? The voyce of thy brothers bloude crieth vnto me out of the earth.
Againe he said, What hast thou done? the voyce of thy brothers blood cryeth vnto me from the earth.
And he sayde: What hast thou done? the voyce of thy brothers blood cryeth vnto me out of the grounde.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
Yahweh said, "What have you done? The voice of your brother's blood cries to me from the ground.
And He saith, `What hast thou done? the voice of thy brother's blood is crying unto Me from the ground;
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood crieth unto me from the ground.
And he said, What have you done? the voice of your brother's blood is crying to me from the earth.
Yahweh said, "What have you done? The voice of your brother's blood cries to me from the ground.
But the LORD said,“What have you done? The voice of your brother’s blood is crying out to me from the ground!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Nå er du forbannet fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Du skal bli en flyktning og omstreifer på jorden.'
13Kain sa til Herren: 'Min straff er større enn jeg kan bære.'
14Se, i dag har du drevet meg bort fra jordens overflate, og jeg skal skjules for ditt ansikt. Jeg blir en flyktning og omstreifer på jorden, og alle som finner meg, vil drepe meg.'
15Herren sa til ham: 'Derfor, hvem som helst som dreper Kain, skal utslettes syv ganger. Og Herren satte et tegn på Kain, for at ingen som fant ham, skulle slå ham i hjel.'
16Kain dro bort fra Herrens nærhet og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.
2Senere fødte hun hans bror Abel. Abel ble sauegjeter, mens Kain var bonde.
3Etter en tid brakte Kain en offergave av markens frukt til Herren.
4Abel brakte også en gave, av de førstefødte i flokken sin og av deres fettholdige deler. Herren så med velvilje til Abel og hans offer.
5Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans falt.
6Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du sint, og hvorfor er ansiktet ditt så dystert?'
7Hvis du gjør godt, vil du ikke da bli akseptert? Men hvis du ikke gjør godt, ligger synden på lur ved døren. Dens trang er mot deg, men du skal herske over den.'
8Kain talte til sin bror Abel. Da de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel, sin bror, og drepte ham.
9Herren sa til Kain: 'Hvor er din bror Abel?' Han svarte: 'Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?'
12Ikke som Kain, som var av den onde, og som drepte sin bror. Og hvorfor drepte han ham? Fordi hans gjerninger var onde, mens hans brors var rettferdige.
5Og jeg vil kreve deres blod for deres liv, fra hver skapning vil jeg kreve det, og fra mennesket, for menneskets liv, vil jeg kreve det fra hver av hans brødre.
6Den som utøser menneskeblod, ved mennesker skal hans blod utøses, for i Guds bilde skapte han mennesket.
18Jord, dekk ikke mitt blod, og la det ikke være et sted for mitt rop.
9Men Herren Gud kalte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
10Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg."
11Da sa Gud: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?"
21Så sa de til hverandre: Vi er skyldige for det vi gjorde mot vår bror, fordi vi så hans nød da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor er denne trengselen kommet over oss.
22Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Gjør ikke synd mot gutten? Men dere ville ikke høre. Så nå kreves hans blod av oss.
35så det kommer over dere alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra blodet av den rettferdige Abel til blodet av Sakarias, Barakias’ sønn, som dere myrdet mellom templet og alteret.
10slik at ikke uskyldig blod blir utgytt i landet ditt som Herren din Gud gir deg til arv, og blodskyld kommer over deg.
10Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
7Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
26Juda sa til sine brødre: "Hva tjener det til at vi dreper vår bror og dekker over blodet hans?
2Dere sverger, lyver, myrder, stjeler og bryter ekteskapet. Voldshandlingene skjer i ett, og blodsutgytelse følger blodsutgytelse.