1 Mosebok 42:10
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De svarte: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De svarte ham: 'Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.'
Men de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sa til ham: Nei, min herre, vi er kommet for å kjøpe mat.
De svarte: "Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat."
10 De svarte ham: Nei, herre! Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
But they said to him, 'No, my lord! Your servants have come to buy food.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sagde til ham: Nei, min Herre! men dine Tjenere ere komne for at kjøbe Spise.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
De sa til ham: Nei, herre, vi har kommet for å kjøpe mat.
And they said to him, No, my lord, but to buy food your servants have come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
De sa til ham: "Nei, herre, men dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
Men de sier til ham: «Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
Og de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
And they sayde vnto him: nay my LORde: but to bye vitayle thy seruauntes are come.
They answered him: No my lorde, thy seruauntes are come to bye vytayle:
But they sayde vnto him, Nay, my lorde, but to bye vitayle thy seruants are come.
And they sayde vnto hym: nay my Lord, but to bye vitayle thy seruauntes are come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
They said to him, "No, my lord, but your servants have come to buy food.
And they say unto him, `No, my lord, but thy servants have come to buy food;
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
And they said unto him, Nay, my lord, but to buy food are thy servants come.
And they said to him, Not so, my lord: your servants have come with money to get food.
They said to him, "No, my lord, but your servants have come to buy food.
But they exclaimed,“No, my lord! Your servants have come to buy grain for food!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
13Og de svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hos vår far nå, og én er ikke mer.
14Men Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere – dere er spioner!
15Dette skal være prøven: Så sant Farao lever, dere skal ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
16Send én av dere av sted, så han kan hente broren deres, mens dere andre blir holdt som fanger. Deres ord skal prøves for å se om de er sanne. Hvis ikke, så sant Farao lever, er dere spioner!
18Mennene ble redde fordi de ble ført til Josefs hus, og de sa: «Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre ved første gang at vi blir brakt hit. Nå vil han angripe oss, overfalle oss og gjøre oss til slaver, sammen med våre esler.»
19De gikk derfor fram til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
20De sa: «Herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn blant de andre, for hungersnøden var i Kanaans land.
6Josef var hersker i landet, og det var han som solgte korn til hele folket. Josefs brødre kom og bøyde seg til jorden for ham.
7Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham. Han opptrådte som en fremmed mot dem og talte harde ord til dem.
8Josef kjente dem igjen, men de kjente ikke ham.
9Da husket Josef drømmene han hadde hatt om dem, og han sa til dem: Dere er spioner! Dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
29Da de kom til Jakob, sin far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen som styrer landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi var spioner som var ute for å utforske landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker. Vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
34Og bring deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Jeg vil gi broren deres tilbake til dere, og dere kan fritt reise omkring i landet og drive handel.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
8De pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, har vi selv brakt tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
1Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: Hvorfor står dere og ser på hverandre?
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Reis dit og kjøp for oss, så vi kan leve og ikke dø.
3Så dro Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
18Hans brødre kom også og falt ned foran ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
23Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
2Da de hadde spist opp maten de hadde brakt fra Egypt, sa deres far til dem: «Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.»
18Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.
19Hvorfor skulle vi dø foran deg, både vi og jorden vår? Kjøp oss og vår jord for brød, så vil vi og vår jord være tjenere for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, slik at ikke jorden blir øde."
3Farao spurte hans brødre: "Hva er deres yrke?" De svarte farao: "Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre."
4De sa til farao: "Vi er kommet for å bo i landet, da det ikke finnes beite for dyrene dine tjenere har, for hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. La dine tjenere få bosette seg i landet Gosen."
5Da sa farao til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
19Hvis dere er ærlige, skal én av dere bli værende i forvaring, mens de andre kan dra hjem med korn til deres familier som sulter.
20Men dere må bringe deres yngste bror til meg, slik at ordene deres kan bekreftes, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
32De er gjetere, for de har alltid drevet med buskap. De har ført med seg både sauene og storfeet og alt annet de eier.
4Så sa Josef til sine brødre: «Kom nærmere meg, vær så snill.» De kom nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
22Og vi har også tatt med oss mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i våre sekker.»
4«Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
7De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
25De sa: "Du har reddet våre liv. Må vi finne nåde i vår herres øyne, og vi vil være tjenere for farao."
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet skylden til tjenerne dine. Se, vi er mine herres slaver, både vi og han som koppen ble funnet hos.