1 Mosebok 42:19
Hvis dere er ærlige, skal én av dere bli værende i forvaring, mens de andre kan dra hjem med korn til deres familier som sulter.
Hvis dere er ærlige, skal én av dere bli værende i forvaring, mens de andre kan dra hjem med korn til deres familier som sulter.
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
Hvis dere er oppriktige menn, la en av deres brødre bli værende bundet i huset hvor dere er innelåst; dere andre, gå, ta med korn for hungeren i deres hus.
Hvis dere er ekte menn, la en av brødrene deres være bundet i fengselet; gå dere, og ta med korn for hungersnøden til husene deres.
Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
19 Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre bli i fengsel mens dere andre drar hjem med korn til sultne familier.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
If you are honest men, let one of your brothers stay here in prison, while the rest of you go and take grain to relieve the hunger of your households.
Hvis dere er ærlige menn, la en av dere brødre bli værende fengslet i huset hvor dere har vært satt, og gå dere andre og bring mat for den hunger som er i deres hus.
Dersom I ere redelige, da lader een af eders Brødre bindes i eders Forvaringshuus; men farer I (andre) hen og fører (hjem) det, som I have kjøbt mod Hunger for eders Huse.
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene deres være igjen i fengselet, mens dere andre reiser hjem med korn for å stagge hungersnøden i deres hjem.
If you are honest men, let one of your brothers be bound in the house of your prison: go, carry grain for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, så la en av brødrene deres bli igjen som fange i deres fengsel; men gå dere, og ta med dere korn for hungersnøden i deres hjem.
Hvis dere er hederlige, la én av deres brødre bli frihetsberøvet der hvor dere er holdt i forvaring, mens dere drar og henter korn for hungersnøden hjemme.
Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.
Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;
Yf ye meane no hurte let one of youre brethern be bounde in the preason and goo ye and brynge the necessarie foode vnto youre housholdes
Yf ye be vnfayned, let one of youre brethren lye bounde in youre preson: but go ye youre waye, and cary home the necessary foode,
If ye be true men, let one of your brethren be bounde in your prison house, and goe ye, carie foode for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bonde in the house of your pryson: and go ye, carry corne to put away the famine from your housholde.
If ye [be] true [men], let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison-house; but you go, carry grain for the famine of your houses.
if ye `are' right men, let one of your brethren be bound in the house of your ward, and ye, go, carry in corn `for' the famine of your houses,
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
If you are true men, let one of you be kept in prison, while you go and take grain for the needs of your families;
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison; but you go, carry grain for the famine of your houses.
If you are honest men, leave one of your brothers confined here in prison while the rest of you go and take grain back for your hungry families.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker. Vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
34Og bring deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Jeg vil gi broren deres tilbake til dere, og dere kan fritt reise omkring i landet og drive handel.
35Da de tømte sekkene sine, fant hver av dem sin pengepose i sekken. Da de og deres far så pengeposene, ble de redde.
13Og de svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hos vår far nå, og én er ikke mer.
14Men Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere – dere er spioner!
15Dette skal være prøven: Så sant Farao lever, dere skal ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
16Send én av dere av sted, så han kan hente broren deres, mens dere andre blir holdt som fanger. Deres ord skal prøves for å se om de er sanne. Hvis ikke, så sant Farao lever, er dere spioner!
17Så satte han dem alle i forvaring i tre dager.
18På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så får dere leve; for jeg frykter Gud.
20Men dere må bringe deres yngste bror til meg, slik at ordene deres kan bekreftes, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
21Så sa de til hverandre: Vi er skyldige for det vi gjorde mot vår bror, fordi vi så hans nød da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor er denne trengselen kommet over oss.
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Reis dit og kjøp for oss, så vi kan leve og ikke dø.
3Så dro Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
17Mannen gjorde som Josef sa og tok dem til Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført til Josefs hus, og de sa: «Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre ved første gang at vi blir brakt hit. Nå vil han angripe oss, overfalle oss og gjøre oss til slaver, sammen med våre esler.»
25Josef befalte at sekkene deres skulle fylles med korn, at pengene deres skulle legges tilbake i sekkene, og at de skulle få proviant til reisen. Så ble det gjort.
2Da de hadde spist opp maten de hadde brakt fra Egypt, sa deres far til dem: «Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.»
3Juda svarte ham: «Mannen advarte oss strengt og sa: ‘Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke deres bror er med dere.’»
4«Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, går vi ikke ned, for mannen sa til oss: ‘Dere skal ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.’»
1Og han befalte husholdersken sin og sa: Fyll mennenes sekker med så mye mat de kan bære og legg hver manns penger i åpningen av sekken hans.
2Og min sølvkopp skal du legge i munnåpningen av den yngstes sekk, sammen med pengene hans for kornet. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
17Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette! Laste deres dyr og dra til Kanaans land.»
23Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
7De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
15Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg er i stand til å spå?
4Så sa Josef til sine brødre: «Kom nærmere meg, vær så snill.» De kom nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
13Ta også deres bror, og reis tilbake til mannen.
14Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet for mannen, så han lar dere få deres andre bror tilbake, samt Benjamin. Og jeg, hvis jeg skal bli fratatt dem, så blir jeg fratatt dem.»
11«Jeg vil sørge for deg der, for det er enda fem år igjen av hungersnøden, så du ikke skal miste både du, ditt hus og alt det du har.»
3Han satte dem i forvaring hos sjefen for livvaktenes hus, i fengselet der Josef satt fanget.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn blant de andre, for hungersnøden var i Kanaans land.
55Da hele Egypt led av hungersnød, ropte folket til farao etter mat. Farao sa til alle egypterne: «Gå til Josef! Gjør det han sier dere!»
7Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham. Han opptrådte som en fremmed mot dem og talte harde ord til dem.
8De pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, har vi selv brakt tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
10Og han sa: Må det være som dere har sagt, den det finnes hos, skal være min slave, men dere andre skal være uskyldige.
17Så skal dere si til Josef: Å, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde deg ondt. Nå ber vi deg tilgi din fars Guds tjenere overtredelsen deres.» Og Josef gråt da de talte slik til ham.