1 Mosebok 42:30
Mannen som styrer landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi var spioner som var ute for å utforske landet.
Mannen som styrer landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi var spioner som var ute for å utforske landet.
Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
'Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og behandlet oss som spioner.'
Mannen, landets herre, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen, som er herre over landet, talte hardt til oss, og tok oss for spioner i landet.
"Mannen som styrer landet, snakket strengt til oss og mente vi var spioner.
30 Den mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og trodde vi var spioner.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
They said, 'The man who is lord of the land spoke harshly to us and accused us of spying on the country.'
Mannen som er herren over landet, talte hardt til oss og trodde vi var spioner som spionerte på landet.
Den Mand, som er Herre i Landet, talede os haardeligen til og holdt os for Landets Speidere.
The man, who is the lord of the land, spake roughly to us, and took us for spies of the country.
Mannen som hersker over landet snakket hardt til oss og mente vi var spioner.
The man, who is the lord of the land, spoke roughly to us, and took us for spies of the country.
The man, who is the lord of the land, spake roughly to us, and took us for spies of the country.
"Mannen, landets herre, talte hardt med oss, og tok oss for landets spioner.
«Mannen, herren over landet, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner.
Mannen, landets herre, snakket hardt med oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen som er hersker i landet, var streng mot oss og kastet oss i fengsel, idet han sa at vi hadde kommet med onde hensikter.
The LORde of the lade spake rughly to us and toke us for spyes to serche the countte.
The man that is lorde of the londe, spake roughly to vs, and toke vs for spyes of the countre.
The man, who is Lorde of the lande, spake roughly to vs, and put vs in prison as spyes of the countrey.
The man, euen the Lord of the lande, spake roughly to vs, and toke vs for spyes of the countrey.
The man, [who is] the lord of the land, spake roughly to us, and took us for spies of the country.
"The man, the lord of the land, spoke roughly with us, and took us for spies of the country.
`The man, the lord of the land, hath spoken with us sharp things, and maketh us as spies of the land;
The man, the lord of the land, spake roughly with us, and took us for spies of the country.
The man, the lord of the land, spake roughly with us, and took us for spies of the country.
The man who is the ruler of the country was rough with us and put us in prison, saying that we had come with a secret evil purpose.
"The man, the lord of the land, spoke roughly with us, and took us for spies of the country.
“The man, the lord of the land, spoke harshly to us and treated us as if we were spying on the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker. Vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
34Og bring deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Jeg vil gi broren deres tilbake til dere, og dere kan fritt reise omkring i landet og drive handel.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake – her i sekken! Da mistet hjertene deres motet, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til Jakob, sin far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
9Da husket Josef drømmene han hadde hatt om dem, og han sa til dem: Dere er spioner! Dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
12Men han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.
13Og de svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hos vår far nå, og én er ikke mer.
14Men Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere – dere er spioner!
6Israel sa: «Hvorfor har dere gjort meg denne skade og fortalt mannen at dere hadde en annen bror?»
7De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
8De pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, har vi selv brakt tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham. Han opptrådte som en fremmed mot dem og talte harde ord til dem.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Men vi sa: Vi kan ikke gå ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi gå ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
24Speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: «Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.»
14Da svarte Rakel og Lea til ham: «Har vi lenger noen del eller arv i vår fars hus?
15Behandler han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og han har brukt opp pengene som ble betalt for oss.
17Mannen gjorde som Josef sa og tok dem til Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført til Josefs hus, og de sa: «Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre ved første gang at vi blir brakt hit. Nå vil han angripe oss, overfalle oss og gjøre oss til slaver, sammen med våre esler.»
20De sa: «Herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
4Jakob sa til dem: «Brødre, hvor kommer dere fra?» De svarte: «Fra Karan.»
21Så sa de til hverandre: Vi er skyldige for det vi gjorde mot vår bror, fordi vi så hans nød da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor er denne trengselen kommet over oss.
18Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.
22Og vi har også tatt med oss mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i våre sekker.»
32De er gjetere, for de har alltid drevet med buskap. De har ført med seg både sauene og storfeet og alt annet de eier.
3Juda svarte ham: «Mannen advarte oss strengt og sa: ‘Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke deres bror er med dere.’»
25De tok med seg noen av landets frukter og brakte dem ned til oss og ga oss en rapport, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
16De var som en mur rundt oss, både natt og dag, hele tiden vi holdt på med saueflokken nær dem.