1 Mosebok 43:6
Israel sa: «Hvorfor har dere gjort meg denne skade og fortalt mannen at dere hadde en annen bror?»
Israel sa: «Hvorfor har dere gjort meg denne skade og fortalt mannen at dere hadde en annen bror?»
Da sa Israel: Hvorfor behandlet dere meg så ille at dere fortalte mannen at dere hadde en bror til?
Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg vondt ved å fortelle mannen at dere har en bror til?
Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?
Israel (Jakob) spurte: 'Hvorfor har dere gjort meg så vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?'
Og Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere har en bror?
Og Israel sa: "Hvorfor har dere behandlet meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?"
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og slekten vår, og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham som han spurte; hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med broren deres hit ned?
Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg denne ulykken ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
Og Israel sa: Hvorfor handlet dere så dårlig mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde ennå en bror?
Og Israel spurte: 'Hvorfor behandlet dere meg slik at dere fortalte mannen at dere ennå hadde en bror?'
Og Israel sa: Hvorfor handlet dere så dårlig mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde ennå en bror?
Israel said, “Why did you bring this trouble on me by telling the man that you had another brother?”
Israel sa: "Hvorfor gjorde dere meg så vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?"
Og de sagde: Manden spurgte nøie om os og om vor Slægt, og sagde: Lever eders Fader endnu? have I (endnu nogen) Broder? da kundgjorde vi ham, eftersom han adspurgte; hvorlunde kunde vi saa lige vide, at han skulde sige: Fører eders Broder ned?
And Israel said, Wherefore dealt ye so ill with me, as to tell the man whether ye had yet a brother?
Da sa Israel: Hvorfor har dere gjort så ille mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?
And Israel said, Why did you deal so wrongfully with me, as to tell the man whether you had yet a brother?
And Israel said, Wherefore dealt ye so ill with me, as to tell the man whether ye had yet a brother?
Israel sa: "Hvorfor behandlet dere meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?"
Israel sa: «Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde enda en bror?»
Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?
De svarte: Mannen spurte oss om vår familie, om far levde, og om vi hadde en annen bror, så vi måtte svare ham. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Kom tilbake med deres bror?
And Israell sayde: wherfore delt ye so cruelly with me as to tell the man that ye had yet another brother?
Israel sayde: Wherfore haue ye done this euell vnto me, to tell ye man, that ye had yet a brother?
And Israel sayd, Wherefore delt ye so euill with me, as to tell the man, whether ye had yet a brother or no?
And Israel sayd: wherefore dealt ye so cruelly with me, as to tell the man that ye had yet a brother?
And Israel said, Wherefore dealt ye [so] ill with me, [as] to tell the man whether ye had yet a brother?
Israel said, "Why did you treat me so badly, telling the man that you had another brother?"
And Israel saith, `Why did ye evil to me, by declaring to the man that ye had yet a brother?'
And Israel said, Wherefore dealt ye so ill with me, as to tell the man whether ye had yet a brother?
And Israel said, Wherefore dealt ye so ill with me, as to tell the man whether ye had yet a brother?
And they said, The man put a number of questions to us about ourselves and our family, saying, Is your father still living? have you another brother? And we had to give him answers; how were we to have any idea that he would say, Come back with your brother?
Israel said, "Why did you treat me so badly, telling the man that you had another brother?"
Israel said,“Why did you bring this trouble on me by telling the man you had one more brother?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
8Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
2Da de hadde spist opp maten de hadde brakt fra Egypt, sa deres far til dem: «Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.»
3Juda svarte ham: «Mannen advarte oss strengt og sa: ‘Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke deres bror er med dere.’»
4«Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, går vi ikke ned, for mannen sa til oss: ‘Dere skal ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.’»
20Men dere må bringe deres yngste bror til meg, slik at ordene deres kan bekreftes, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
21Så sa de til hverandre: Vi er skyldige for det vi gjorde mot vår bror, fordi vi så hans nød da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor er denne trengselen kommet over oss.
23Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mors barn, og hans far elsker ham.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
34Og bring deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Jeg vil gi broren deres tilbake til dere, og dere kan fritt reise omkring i landet og drive handel.
13Ta også deres bror, og reis tilbake til mannen.
14Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet for mannen, så han lar dere få deres andre bror tilbake, samt Benjamin. Og jeg, hvis jeg skal bli fratatt dem, så blir jeg fratatt dem.»
7Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham. Han opptrådte som en fremmed mot dem og talte harde ord til dem.
3Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de sto lamslått foran ham.
4Så sa Josef til sine brødre: «Kom nærmere meg, vær så snill.» De kom nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
29Da de kom til Jakob, sin far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen som styrer landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi var spioner som var ute for å utforske landet.
26Men vi sa: Vi kan ikke gå ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi gå ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
13Israel sa til Josef: "Er ikke dine brødre i Sikem og gjeter? Kom, jeg vil sende deg til dem." Josef svarte: "Her er jeg."
13Og de svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hos vår far nå, og én er ikke mer.
14Men Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere – dere er spioner!
15Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg er i stand til å spå?
36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg!
31Men de sa: 'Skulle han behandle vår søster som en prostituert?'
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, så legger vi ikke hånd på ham. Han er jo vår bror, vårt eget kjød." Brødrene hørte på ham.
4Men Benjamin, Josefs bror, lot ikke Jakob dra med sine brødre, for han sa: Det kan hende en ulykke rammer ham.
16Josef svarte: "Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?"
34For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?