1 Mosebok 43:7
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
They replied, “The man kept asking us about ourselves and our family, saying, ‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ We simply answered his questions. How could we have known he would say, ‘Bring your brother down here’?”
De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
Da sagde Juda til Israel, sin Fader: Lad Drengen fare med mig, at vi kunne gjøre os rede og drage hen, og leve og ikke døe, baade vi og du og vore smaae Børn.
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
And they said, The man asked us specifically about our state and kindred, saying, Is your father still alive? Do you have another brother? And we answered him according to these words: could we know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they sayde: The man asked vs of oure kynred saynge: is youre father yet alyue? haue ye not another brother? And we tolde him acordynge to these wordes. How cowd we knowe that he wolde byd vs brynge oure brother downe with vs?
They answered: The man enquered so strately of vs and of oure kynrede, & sayde: Is youre father yet a lyue? Haue ye yet a brother? Then tolde we him, as he axed vs. How coulde we knowe, that he wolde saye: brynge youre brother downe wt you?
And they answered, The man asked straitly of our selues and of our kinred, saying, Is your father yet aliue? haue ye any brother? And wee tolde him according to these wordes: could we knowe certainely that he would say, Bring your brother downe?
They aunswered, The man asked vs straytely of our state and of our kinrede, saying: Is your father yet aliue? haue ye not another brother? And we tolde hym accordyng to the tenour of these wordes: Could we by any meane knowe, that he would say, bryng your brother downe with you?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, [Is] your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
and they say, `The man asked diligently concerning us, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye a brother? and we declare to him according to the tenor of these things; do we certainly know that he will say, Bring down your brother?'
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye `another' brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
Then Judah said to Israel, his father, Send the boy with me, and let us be up and going, so that we and you and our little ones may not come to destruction.
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
They replied,“The man questioned us thoroughly about ourselves and our family, saying,‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ So we answered him in this way. How could we possibly know that he would say,‘Bring your brother down’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hadde spist opp maten de hadde brakt fra Egypt, sa deres far til dem: «Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.»
3Juda svarte ham: «Mannen advarte oss strengt og sa: ‘Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke deres bror er med dere.’»
4«Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, går vi ikke ned, for mannen sa til oss: ‘Dere skal ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.’»
6Israel sa: «Hvorfor har dere gjort meg denne skade og fortalt mannen at dere hadde en annen bror?»
29Da de kom til Jakob, sin far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen som styrer landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi var spioner som var ute for å utforske landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker. Vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
34Og bring deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Jeg vil gi broren deres tilbake til dere, og dere kan fritt reise omkring i landet og drive handel.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mors barn, og hans far elsker ham.
21Så sa du til dine tjenere: Bring ham ned til meg så jeg kan sette mine øyne på ham.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for dersom han forlater sin far, vil han dø.
23Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Men vi sa: Vi kan ikke gå ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi gå ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.
8Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
27Han spurte dem om de hadde det godt, og sa: «Står det vel til med deres gamle far som dere fortalte om? Lever han enda?»
28De svarte: «Ja, vår tjener, vår far, har det godt og lever enda.» De bøyde seg og kastet seg ned for ham.
20Men dere må bringe deres yngste bror til meg, slik at ordene deres kan bekreftes, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
21Så sa de til hverandre: Vi er skyldige for det vi gjorde mot vår bror, fordi vi så hans nød da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor er denne trengselen kommet over oss.
13Og de svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hos vår far nå, og én er ikke mer.
14Men Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere – dere er spioner!
15Dette skal være prøven: Så sant Farao lever, dere skal ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
8De pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, har vi selv brakt tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham. Han opptrådte som en fremmed mot dem og talte harde ord til dem.
13Ta også deres bror, og reis tilbake til mannen.
22Og vi har også tatt med oss mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i våre sekker.»
20De sa: «Herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, så legger vi ikke hånd på ham. Han er jo vår bror, vårt eget kjød." Brødrene hørte på ham.
13«Fortell min far om all min ære i Egypt og alt dere har sett. Skynd dere og bring min far hit.»
17Mannen gjorde som Josef sa og tok dem til Josefs hus.
15Så tok mennene denne gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin. De dro ned til Egypt og presenterte seg for Josef.
3Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de sto lamslått foran ham.
31Josef sa til sine brødre og til sine farshus: "Jeg vil gå opp og fortelle det til farao og si: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg.
14Da sa Israel: "Gå og se om det står bra til med brødrene dine og flokken, og kom tilbake til meg med en rapport." Så sendte han Josef fra Hebrons dal, og Josef dro til Sikem.