1 Mosebok 44:20
Vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mors barn, og hans far elsker ham.
Vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mors barn, og hans far elsker ham.
Vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn han fikk i sin alderdom, en liten gutt. Broren hans er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en ung sønn, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen for sin mor, og hans far elsker ham.
Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
Vi svarte min herre: ‘Vi har en gammel far, og en liten bror som ble født da han var gammel. Hans bror er død, han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.’
Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mor, og hans far elsker ham.
Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn fra hans alderdom, en liten; og hans bror er død, og han er alene igjen av sin mor, og faren elsker ham.
Vi svarte: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste sønn moren hans har igjen, og faren elsker ham.
Og vi svarte til herren min: 'Vi har en gammel far og en ung gutt, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.'
Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far, og en liten gutt som er født i hans alderdom, og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.
Og vi svarte: 'Vi har en far, en gammel mann, og en yngling, en liten en; hans bror er død, og han står alene igjen med sin mor, og faren elsker ham.'
Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far, og en liten gutt som er født i hans alderdom, og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.
And we answered my lord, 'We have an aged father, and there is a young son born to him in his old age. His brother is dead, and he alone is left of his mother's children, and his father loves him.'"
Og vi svarte min herre: Vi har en gammel far, og en liten bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
Da sagde vi til min Herre: Vi have en gammel Fader, og (han haver) en ung Søn, (han avlede i sin) Alderdom; og hans Broder er død, og han, han er alene bleven igjen efter sin Moder, og hans Fader haver ham kjær.
And we said unto my lord, We have a father, an old man, and a child of his old a, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother, and his father loveth him.
Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en ung sønn av hans alderdom, som er liten, og hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter hans mor, og faren elsker ham.
And we said to my lord, We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother, and his father loves him.
And we said unto my lord, We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother, and his father loveth him.
Vi sa til min herre: 'Vi har en gammel far, og et barn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.'
Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en yngre bror, født i hans alderdom. Hans bror er død, så han er den eneste sønnen igjen av sin mor, og faren elsker ham.
Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor; og hans far elsker ham.
Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en liten sønn, som han fikk da han var gammel; hans bror er død, og han er den eneste sønnen til sin mor, og han er svært kjær for sin far.
And we answered my lord we haue a father that is old and a yonge lad which he begat in his age: ad the brother of the sayde lad is dead and he is all that is left of that mother. And his father loueth him.
Then answered we: We haue a father, which is olde, and a yonge lad begotten in his age, and his brother is deed, & he is left alone of his mother, and his father loueth him.
And we answered my Lorde, We haue a father that is olde, and a young childe, which he begate in his age: and his brother is dead, and he alone is left of his mother, and his father loueth him.
And we aunswered my lorde: we haue a father that is olde, and a young lad, which he begat in his age: and the brother of the sayd lad is dead, and he is all that is left of his mother, and his father loueth him.
And we said unto my lord, We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother, and his father loveth him.
We said to my lord, 'We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother; and his father loves him.'
and we say unto my lord, We have a father, an aged one, and a child of old age, a little one; and his brother died, and he is left alone of his mother, and his father hath loved him.
And we said unto my lord, We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother; and his father loveth him.
And we said unto my lord, We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother; and his father loveth him.
And we said to my lord, We have an old father and a young child, whom he had when he was old; his brother is dead and he is the only son of his mother, and is very dear to his father.
We said to my lord, 'We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one; and his brother is dead, and he alone is left of his mother; and his father loves him.'
We said to my lord,‘We have an aged father, and there is a young boy who was born when our father was old. The boy’s brother is dead. He is the only one of his mother’s sons left, and his father loves him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Så sa du til dine tjenere: Bring ham ned til meg så jeg kan sette mine øyne på ham.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for dersom han forlater sin far, vil han dø.
23Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Men vi sa: Vi kan ikke gå ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi gå ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.
28Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visselig revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
29Hvis dere også tar denne fra meg, og ulykke skulle skje ham, vil dere bringe min grå hår sorgfull til graven.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, når hans liv er knyttet til hans liv,
31og når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og vi, dine tjenere, vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg til graven.
32For din tjener ble ansvarlig for gutten hos min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for synd mot min far alle dager.
33La derfor din tjener nå bli hos min herre som en slave i stedet for gutten, så kan gutten gå opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?
18Da trådte Juda frem og sa: Akk, min herre, la din tjener tale et ord i min herres hørsel, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
6Israel sa: «Hvorfor har dere gjort meg denne skade og fortalt mannen at dere hadde en annen bror?»
7De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
8Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
13Og de svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hos vår far nå, og én er ikke mer.
36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg!
37Ruben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overgi ham i mine hender, så skal jeg bringe ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke skjer med ham på veien dere går, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
14Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet for mannen, så han lar dere få deres andre bror tilbake, samt Benjamin. Og jeg, hvis jeg skal bli fratatt dem, så blir jeg fratatt dem.»
12«Se, deres øyne og øynene til min bror Benjamin ser at det er min egen munn som taler til dere.»
13«Fortell min far om all min ære i Egypt og alt dere har sett. Skynd dere og bring min far hit.»
20Men dere må bringe deres yngste bror til meg, slik at ordene deres kan bekreftes, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
16De sendte bud til Josef og sa: «Din far ga oss befaling før sin død og sa:
2Da de hadde spist opp maten de hadde brakt fra Egypt, sa deres far til dem: «Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.»
3Juda svarte ham: «Mannen advarte oss strengt og sa: ‘Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke deres bror er med dere.’»
4«Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
27Han spurte dem om de hadde det godt, og sa: «Står det vel til med deres gamle far som dere fortalte om? Lever han enda?»
5Da sa farao til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
31Josef sa til sine brødre og til sine farshus: "Jeg vil gå opp og fortelle det til farao og si: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg.
29Da han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin morens sønn, sa han: «Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Må Gud gi deg sin nåde, min sønn.»