1 Mosebok 44:24
Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, min far, at vi fortalte ham min herres ord.
Og det skjedde, når vi kom opp til din tjener min far, at vi fortalte ham ordene til min herre.
Så dro vi opp til din tjener, vår far, og fortalte ham hva min herre hadde sagt.
Da vi dro opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva herren min hadde sagt.
Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
Så da vi kom hjem til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
When we went back to your servant, my father, we told him the words of my lord.
Da vi kom tilbake til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Og det skede, at vi fore op til din Tjener, min Fader; og vi gave ham min Herres Tale tilkjende.
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
Og det skjedde da vi kom tilbake til din tjener vår far, at vi fortalte ham min herres ord.
And it came to pass when we came up to your servant my father, we told him the words of my lord.
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
Da vi kom til din tjener, vår far, fortalte vi ham det min herre hadde sagt.
Og da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
And when we came vnto thy servaunt oure father we shewed him what my LORde had sayde.
Then wente we vp vnto thy seruaunt my father, and tolde him my lordes wordes.
So when we came vnto thy seruant our father, and shewed him what my lord had sayd,
And when we came vnto thy seruaunt our father, we shewed hym the wordes of my Lorde.
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
It happened when we came up to your servant my father, we told him the words of my lord.
`And it cometh to pass, that we have come up unto thy servant my father, that we declare to him the words of my lord;
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
And when we went back to your servant, our father, we gave him an account of my lord's words.
It happened when we came up to your servant my father, we told him the words of my lord.
When we returned to your servant my father, we told him the words of my lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre det. Mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave, men dere andre kan gå i fred til deres far.
18Da trådte Juda frem og sa: Akk, min herre, la din tjener tale et ord i min herres hørsel, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er tilbake av sin mors barn, og hans far elsker ham.
21Så sa du til dine tjenere: Bring ham ned til meg så jeg kan sette mine øyne på ham.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for dersom han forlater sin far, vil han dø.
23Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Men vi sa: Vi kan ikke gå ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi gå ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.
2Da de hadde spist opp maten de hadde brakt fra Egypt, sa deres far til dem: «Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.»
3Juda svarte ham: «Mannen advarte oss strengt og sa: ‘Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke deres bror er med dere.’»
4«Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, går vi ikke ned, for mannen sa til oss: ‘Dere skal ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.’»
6Israel sa: «Hvorfor har dere gjort meg denne skade og fortalt mannen at dere hadde en annen bror?»
7De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
8Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, når hans liv er knyttet til hans liv,
31og når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og vi, dine tjenere, vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg til graven.
32For din tjener ble ansvarlig for gutten hos min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for synd mot min far alle dager.
33La derfor din tjener nå bli hos min herre som en slave i stedet for gutten, så kan gutten gå opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?
20De sa: «Herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
29Da de kom til Jakob, sin far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen som styrer landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi var spioner som var ute for å utforske landet.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
8De pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, har vi selv brakt tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
12«Se, deres øyne og øynene til min bror Benjamin ser at det er min egen munn som taler til dere.»
13«Fortell min far om all min ære i Egypt og alt dere har sett. Skynd dere og bring min far hit.»
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: ‘Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøye ikke!’
31Josef sa til sine brødre og til sine farshus: "Jeg vil gå opp og fortelle det til farao og si: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg.
5Da sa farao til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som styrer landet til oss: Dette skal jeg bruke for å vite om dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, mens dere tar med mat til de sultne i deres hjem.
34Og bring deres yngste bror til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Jeg vil gi broren deres tilbake til dere, og dere kan fritt reise omkring i landet og drive handel.
20Men dere må bringe deres yngste bror til meg, slik at ordene deres kan bekreftes, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
21Så sa de til hverandre: Vi er skyldige for det vi gjorde mot vår bror, fordi vi så hans nød da han bønnfalt oss, men vi hørte ikke på ham. Derfor er denne trengselen kommet over oss.
25Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaans land til Jakob, deres far.
13Og de svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hos vår far nå, og én er ikke mer.
18Hans brødre kom også og falt ned foran ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
4Så sa Josef til sine brødre: «Kom nærmere meg, vær så snill.» De kom nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
16De sendte bud til Josef og sa: «Din far ga oss befaling før sin død og sa:
22Og vi har også tatt med oss mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i våre sekker.»
1Josef gikk til farao og sa: "Min far, mine brødre, deres småfe, storfe og alt de eier, er kommet fra Kanaans land, og de er nå i landet Gosen."
18Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.