1 Mosebok 46:19

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Rachels sønner, Jakobs hustru, var Josef og Benjamin.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 44:27 : 27 Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.
  • 1 Mos 47:1-9 : 1 Josef gikk til farao og sa: "Min far, mine brødre, deres småfe, storfe og alt de eier, er kommet fra Kanaans land, og de er nå i landet Gosen." 2 Han valgte fem av sine brødre og stilte dem framfor farao. 3 Farao spurte hans brødre: "Hva er deres yrke?" De svarte farao: "Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre." 4 De sa til farao: "Vi er kommet for å bo i landet, da det ikke finnes beite for dyrene dine tjenere har, for hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. La dine tjenere få bosette seg i landet Gosen." 5 Da sa farao til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg. 6 Egypts land ligger foran deg. La din far og dine brødre bo i den beste delen av landet. La dem bosette seg i Gosen. Og hvis du vet at noen av dem er dyktige, sett dem til å styre det mine buskap." 7 Josef førte sin far Jakob fram for farao, og Jakob velsignet farao. 8 Farao spurte Jakob: "Hvor mange er dine leveår?" 9 Jakob svarte farao: "Mine år som jeg har levd som fremmed, er et hundre og tretti år. Lite og vondt har årene av mitt liv vært, og jeg har ikke nådd opp til årene av mine fedres liv i deres tid som fremmede." 10 Så velsignet Jakob farao, og gikk ut fra hans nærvær. 11 Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og ga dem eiendom i Egypt, i den beste delen av landet, i Ramses, som farao hadde befalt. 12 Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars husstand med brød etter antall personer. 13 Det var ingen brød i hele landet, fordi hungersnøden var svært alvorlig. Egypt og Kanaans land sultet på grunn av hungersnøden. 14 Josef samlet alt sølvet som var å finne i Egypt og Kanaan for kornet de kjøpte, og han brakte pengene til faraos hus. 15 Da det ikke var mer penger i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: "Gi oss brød, for hvorfor skal vi dø her foran deg? For pengene er brukt opp." 16 Josef svarte: "Kom med buskapen deres, så skal jeg gi dere brød i bytte mot deres buskap, siden pengene er brukt opp." 17 De brakte buskapen sin til Josef, og Josef ga dem brød i bytte mot hester, småfe, storfe og esler. Slik forsørget han dem med brød gjennom det året for all deres buskap. 18 Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord. 19 Hvorfor skulle vi dø foran deg, både vi og jorden vår? Kjøp oss og vår jord for brød, så vil vi og vår jord være tjenere for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, slik at ikke jorden blir øde." 20 Josef kjøpte hele Egyptens jord for farao, for alle egypterne solgte sine marker, fordi hungersnøden var så sterk mot dem. Landet ble faraos eiendom. 21 Folkene flyttet han inn i byene fra den ene enden av Egypts grenser til den andre. 22 Det var bare prestenes jord som han ikke kjøpte, for prestene hadde en fast inntekt fra farao, og de levde av det som han ga dem. Derfor solgte de ikke jorden sin. 23 Josef sa til folket: "Se, i dag har jeg kjøpt dere og jorden deres for farao. Her har dere såkorn, så dere kan tilså jorden. 24 Når avlingen er moden, skal dere gi en femtedel til farao, og fire deler skal være til såkorn for åkeren, mat for dere selv og for husstanden deres og for mat til barna deres." 25 De sa: "Du har reddet våre liv. Må vi finne nåde i vår herres øyne, og vi vil være tjenere for farao." 26 Så satte Josef dette som en lov for Egyptens jord den dag i dag: En femtedel tilhører farao. Jorden til prestene var alene ikke tilhørende farao. 27 Israel bodde i Egyptens land, i Gosen. De fikk eiendom der, var fruktbare og ble meget tallrike. 28 Jakob levde i Egyptens land i sytten år; Jakobs dager, årene av hans liv, utgjorde hundre og syvogførti år. 29 Da tiden for Israels død nærmet seg, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg nå hånden din under hoften min og vis meg kjærlighet og sannhet; la meg ikke bli begravet i Egypt. 30 Når jeg har lagt meg til hvile med mine fedre, før meg bort fra Egypt og begrav meg i deres grav." Josef svarte: "Jeg skal gjøre som du har sagt." 31 Og han sa: "Sverg til meg." Og han sverget til ham. Da bøyde Israel seg over sengens hode.
  • 1 Mos 49:22-27 : 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde, grenene skyter over muren. 23 Bueskyttere plaget ham, angrep ham, men de hatet ham. 24 Men hans bue ble værende sterk og hans henders armer ble smidig, gjennom Jakobs Mektiges hender, der hvor Israels hyrde og stein er. 25 Ved din fars Gud, som hjelper deg, og ved Den Allmektige, som velsigner deg med himmelens velsignelser fra oven, velsignelser fra det dype som hviler nedenunder, velsignelser av bryst og morsliv. 26 Velsignelsene fra din far er større enn velsignelsene fra mine foreldre, opp til de evige høydene. De skal være over Josefs hode, over kronen til ham som er en fyrste blant sine brødre. 27 Benjamin er en ulv som river i stykker; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.
  • 1 Mos 50:1-9 : 1 Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham. 2 Josef ga befaling til legene som tjente ham om å balsamere hans far, og legene balsamerte Israel. 3 De brukte førti dager på å balsamere ham; slik er dagene for balsameringen fullført. Og egypterne gråt over ham i sytti dager. 4 Da sorgedagene var over, talte Josef til faraos hus og sa: "Hvis jeg har funnet nåde for deres øyne, så tal nå til farao og si: 5 Min far har latt meg sverge og sagt: Se, jeg skal dø; i graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. Nå ber jeg deg, la meg dra opp og begrave min far, og jeg skal komme tilbake.» 6 Farao svarte: «Dra opp og begrav din far, som han lot deg sverge.» 7 Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro faraos tjenere, de eldste i sitt hus, og alle de eldste i landet Egypt. 8 Og hele Josefs hus, hans brødre, og hans fars hus; bare deres barn, deres flokker og deres kveg lot de være igjen i landet Goshen. 9 Også med ham dro både vogner og ryttere, og det var en meget stor hær. 10 De kom til Goren-Atad, som er på den andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og svært tung sørgehøytid. Han sørget over sin far i syv dager. 11 Da de som bodde i Kanaans land så sørgehøytiden på Goren-Atad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Avel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan. 12 Hans sønner gjorde mot ham slik som han hadde befalt dem. 13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelas mark, den mark Abraham kjøpte til eiendomsgrav fra Efron, hetitten, foran Mamre. 14 Etter at Josef hadde gravlagt sin far, vendte han tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde gått opp med ham for å gravlegge hans far.
  • 2 Mos 1:3 : 3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
  • 2 Mos 1:5 : 5 Alle som stammet fra Jakob, var sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypt.
  • 4 Mos 1:36-37 : 36 Fra Benjamin, deres etterkommere etter slekter og fedrehus, med navn, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i strid, 37 var 35 400.
  • 4 Mos 26:38-41 : 38 Benjamins sønner etter familiene deres var: Bela-familien, Ashbel-familien og Ahiram-familien, 39 Shufam-familien og Hufam-familien. 40 Og Belas sønner var: Ard og Naaman. Dette var Ard-familien og Naaman-familien. 41 Dette var Benjamins familier. De som ble registrert av dem, var 45 600.
  • 5 Mos 33:12-17 : 12 For Benjamin sa han: Herrens kjære, han vil hvile trygt hos ham. Herren dekker ham hele dagen, og mellom hans skuldre bor han. 13 For Josef sa han: Velsignet av Herren er hans land med himmelens herlighet, med dugg og av det dyp som ligger under. 14 Med den beste frukt som solen modner og den beste vekst fra månedene. 15 Fra de eldgamle fjellenes topper og de evige haugene. 16 Med jordens fylde og dens fylde, og velviljen fra ham som bodde i tornebusken. De skal komme over Josefs hode, over pannen til den utvalgte blant hans brødre. 17 Hans førstefødte okse har herlighet; hans horn er som de av en villokse. Med dem stanger han folkene til jordens ender: De er titusener fra Efraim, de er tusener fra Manasse.
  • 1 Krøn 2:2 : 2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.
  • 1 Mos 29:18 : 18 Jakob elsket Rakel, og han sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for din yngste datter, Rakel.»
  • 1 Mos 30:24 : 24 Hun kalte ham Josef og sa: «Måtte Herren legge til enda en sønn for meg.»
  • 1 Mos 35:16-18 : 16 De dro fra Betel, og da det ennå var et stykke til Efrata, fødte Rakel. Hun hadde vanskelige fødselsveer. 17 I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.' 18 Så hendte det, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, for hun var døende, at hun kalte ham Ben-Oni. Men hans far kalte ham Benjamin.
  • 1 Mos 35:24 : 24 Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:1-9 : 1 Jakob bosatte seg i Kanaan, det landet hvor hans far hadde bodd som fremmed. 2 Dette er historien om Jakobs slekt: Josef, sytten år gammel, var sammen med sine brødre og gjette flokken. Han var ung og var med sønnene til Bilha og Zilpa, hans fars hustruer. Josef brakte deres onde rykte til sin far. 3 Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner, fordi han var en sønn av hans alderdom, og han laget en vakker kjortel til ham. 4 Da brødrene så at deres far elsket Josef mest, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham. 5 Josef hadde en drøm og fortalte det til sine brødre. De hate ham enda mer. 6 Han sa til dem: "Hør, jeg ber dere, på denne drømmen som jeg har hatt. 7 Vi bandt kornbånd ute på marken, og plutselig reiste mitt kornbånd seg og sto oppreist, mens deres bånd sirklet rundt og bøyde seg for min." 8 Brødrene sa til ham: "Skal du virkelig bli konge over oss? Eller skal du virkelig herske over oss?" Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hva han sa. 9 Josef hadde enda en drøm som han fortalte til sine brødre: "Se, jeg drømte en ny drøm. Solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg." 10 Han fortalte også drømmen til sin far og sine brødre, og hans far irettesatte ham og sa: "Hva er denne drømmen du har hatt? Skal jeg, din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss ned til jorden for deg?" 11 Hans brødre ble misunnelige på ham, men hans far holdt saken i minne. 12 En dag dro brødrene av sted for å gjete deres fars flokk i Sikem. 13 Israel sa til Josef: "Er ikke dine brødre i Sikem og gjeter? Kom, jeg vil sende deg til dem." Josef svarte: "Her er jeg." 14 Da sa Israel: "Gå og se om det står bra til med brødrene dine og flokken, og kom tilbake til meg med en rapport." Så sendte han Josef fra Hebrons dal, og Josef dro til Sikem. 15 En mann fant ham mens han vandret omkring på marken, og mannen spurte ham: "Hva leter du etter?" 16 Josef svarte: "Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?" 17 Mannen svarte: "De har reist videre herfra. Jeg hørte dem si: 'La oss dra til Dotan.'" Så gikk Josef etter brødrene og fant dem i Dotan. 18 Da de så ham på avstand, la de planer om å drepe ham før han kom nær dem. 19 De sa til hverandre: "Se, den drømmeren kommer. 20 Kom, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Vi kan si at et villdyr har slukt ham. La oss få se hva det blir av drømmene hans da!" 21 Men da Ruben hørte dette, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham." 22 Ruben sa: "Spill ikke blod. Kast ham i denne brønnen i ørkenen, men legg ikke hånd på ham." Han ønsket å redde ham og bringe ham tilbake til sin far. 23 Da Josef kom til brødrene, tok de av ham kjortelen, den vakre kjortelen han hadde på seg. 24 De grep ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den. 25 Så satte de seg ned for å spise. Da de løftet øynene, så de en karavane med ismaelitter på vei fra Gilead. Kameler bar krydder, balsam og myrrha, og de var på vei til Egypt. 26 Juda sa til sine brødre: "Hva tjener det til at vi dreper vår bror og dekker over blodet hans? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, så legger vi ikke hånd på ham. Han er jo vår bror, vårt eget kjød." Brødrene hørte på ham. 28 Da midianittiske handelsfolk kom forbi, dro de Josef opp fra brønnen og solgte ham for tjue sjekel sølv til ismaelittene. De tok Josef med til Egypt. 29 Da Ruben vendte tilbake til brønnen og så at Josef ikke var der, rev han klærne sine i sorg. 30 Han gikk tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte! Hva skal jeg gjøre nå?" 31 De tok Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 Deretter sendte de den vakre kjortelen til sin far og sa: "Vi har funnet dette. Vær så snill å undersøke om det er din sønns kjortel." 33 Han undersøkte den og sa: "Det er min sønns kjortel! Et vilt dyr har sikkert slukt ham. Josef er revet i stykker.” 34 Jakob rev klærne sine, kledde seg i sekkestrie og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "Jeg vil sørge over min sønn inntil jeg går ned til graven." Og hans far gråt over ham. 36 I mellomtiden hadde midianittene solgt Josef til Potifar, en embetsmann hos Farao, hoffsjefen.
  • 1 Mos 39:1-40:23 : 1 Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, Faraos hoffmann, kommandøren for livvaktene, en egypter, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Herren var med Josef, og han ble en fremgangsrik mann mens han var i huset til sin egyptiske herre. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hånd. 4 Josef vant velvilje i hans øyne, tjente ham, og han satte ham over sitt hus og betrodde ham alt han eide. 5 Fra det øyeblikket han satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i huset og på marken. 6 Han etterlot alt han hadde i Josefs hånd, og han bekymret seg ikke om noe annet enn maten han spiste. Josef var velskapt og vakker. 7 Etter en tid skjedde det at hans herres kone kastet sitt blikk på Josef og sa: "Ligg med meg!" 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: "Min herre kjenner ikke til noe i sitt hus sammen med meg, og alt han har, har han overgitt i min hånd. 9 Han har ikke større makt i huset enn meg, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, siden du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?" 10 Og selv om hun snakket til Josef dag etter dag, nektet han å ligge ved siden av henne eller være med henne. 11 På en dag da han gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husfolkene var inne, 12 grep hun ham i kappen hans og sa: "Ligg med meg!" Men han forlot kappen i hånden hennes, flyktet og gikk ut. 13 Da hun så at han hadde forlatt kappen i hånden hennes og flyktet ut, 14 ropte hun til husets menn og sa til dem: "Se, han har ført en hebraisk mann til oss for å håne oss! Han kom til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst. 15 Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut av huset. 16 Hun la kappen hans ved siden av seg, inntil hans herre kom hjem. 17 Så talte hun til ham på samme vis, og sa: "Hans navn er Hebreeren som du har brakt hit til oss for å håne meg. 18 Da jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut." 19 Da hans herre hørte sin kones ord som hun talte til ham, sa hun: "Slik har din tjener gjort mot meg!" Da ble hans vrede opptent. 20 Og Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, det stedet hvor kongens fanger satt fast. Og han var der i fengselet. 21 Men Herren var med Josef og viste ham miskunn, og ga ham yndest i øynene til fengselets overhode. 22 Fengselets overhode satte alle fangene i Josef sin hånd, og alt som ble gjort der, det gjorde han. 23 Fengselets overhode så ikke etter noe som lå i hans hånd, fordi Herren var med ham, og alt han gjorde lot Herren lykkes. 1 Etter disse hendelsene syndet Faraos munnskjenk og baker mot sin herre, kongen av Egypt. 2 Farao ble svært sint på sine to hoffmenn, sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne. 3 Han satte dem i forvaring hos sjefen for livvaktenes hus, i fengselet der Josef satt fanget. 4 Sjefen for livvaktene utpekte Josef til å tjene dem, og de ble sittende en tid i forvaring. 5 En natt hadde de begge en drøm, hver med sitt særskilte innhold — Faraos munnskjenk og baker, som satt fengslet. 6 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han at de var nedtrykt. 7 Han spurte Faraos hoffmenn som satt hos ham i forvaring i sin herres hus: «Hvorfor ser dere så bekymret ut i dag?» 8 De svarte: «Vi har drømt en drøm, men det finnes ingen som kan tyde den.» Josef sa til dem: «Er ikke tolkningene Guds sak? Fortell meg dem da!» 9 Da fortalte sjefen for munnskjenkene drømmen sin til Josef: «I drømmen min var det en vinstokk foran meg. 10 På vinstokken var det tre grener, som da den begynte å spire, blomstret, og dens klaser bar modne druer. 11 Faraos beger var i min hånd, og jeg tok druene, presset dem i Faraos beger og rakte begeret til Faraos hånd.» 12 Josef sa til ham: «Dette er tydningen: De tre grenene er tre dager. 13 Om tre dager skal Farao løfte hodet ditt og sette deg tilbake i din stilling, og du skal rekke Faraos beger til hans hånd som før da du var hans munnskjenk. 14 Men når det går deg vel, kom meg i hu, og vis meg velvilje. Nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset. 15 For jeg ble bortført fra hebreernes land, og også her har jeg ikke gjort noe ondt, men jeg ble satt i fengsel.» 16 Da sjefen for bakerne så at tydningen var god, sa han til Josef: «Også jeg hadde en drøm. Se, tre kurver med hvitt brød var på hodet mitt. 17 I den øverste kurven var alle slags bakverk til Farao, men fugler spiste dem fra kurven på mitt hode.» 18 Josef svarte og sa: «Dette er tydningen: De tre kurvene er tre dager. 19 Om tre dager skal Farao løfte ditt hode av deg og henge deg på et tre, og fuglene skal spise kjøttet ditt av deg.» 20 På den tredje dagen, som var Faraos bursdag, holdt han en fest for alle sine tjenere. Han løftet hodet til sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne blant sine tjenere. 21 Han gjeninnsatte sjefen for munnskjenkene i hans tidligere stilling, og han tjente igjen som munnskjenk for Farao. 22 Men sjefen for bakerne hengte han, slik Josef hadde tydet for dem. 23 Men sjefen for munnskjenkene husket ikke på Josef, men glemte ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 35:23-25
    3 vers
    92%

    23Sønnene til Lea: Jakobs førstefødte Ruben, så Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

    24Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin.

    25Sønnene til Bilha, Rakels tjenestekvinne: Dan og Naftali.

  • 1 Mos 46:20-22
    3 vers
    83%

    20Josef fikk barn i Egypt med Asenat, Potifera, presten i On's datter. Hans sønner var Manasse og Efraim.

    21Benjamins sønner var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosh, Muppim, Huppim og Ard.

    22Disse var Rachels sønner som ble født for Jakob, i alt fjorten personer.

  • 1 Mos 46:25
    78%

    25Dette var sønnene til Bilha, som Laban ga til sin datter Rakel; hun fødte disse for Jakob, i alt syv personer.

  • 1 Krøn 2:1-2
    2 vers
    78%

    1Dette er Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

    2Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

  • 1 Mos 46:18
    77%

    18Dette var sønnene til Zilpa, som Laban ga til sin datter Lea. Hun fødte disse barna for Jakob, i alt seksten personer.

  • 1 Mos 30:24-25
    2 vers
    76%

    24Hun kalte ham Josef og sa: «Måtte Herren legge til enda en sønn for meg.»

    25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget sted og mitt eget land.»

  • 1 Mos 30:7
    75%

    7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn.

  • 1 Mos 30:5
    75%

    5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.

  • 1 Mos 29:16
    75%

    16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea og den yngste Rakel.

  • 1 Mos 30:19
    74%

    19Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.

  • 1 Mos 33:2
    74%

    2Han stilte tjenestekvinnene og deres barn fremst, deretter Lea og hennes barn, og til sist Rakel og Josef.

  • 4 Mos 26:28
    73%

    28Josefs sønner etter familiene deres var: Manasse og Efraim.

  • 1 Mos 46:27
    73%

    27Josefs to sønner som ble født for ham i Egypt, til sammen var Jakobs hus, som kom til Egypt, sytti.

  • 2 Mos 1:3
    73%

    3Issakar, Sebulon og Benjamin,

  • 1 Mos 46:15
    73%

    15Dette var Leas sønner som hun fødte for Jakob i Pad-dan-Aram, og også hans datter Dinah. Til sammen var alle hans sønner og døtre trettitre.

  • 1 Mos 37:2
    73%

    2Dette er historien om Jakobs slekt: Josef, sytten år gammel, var sammen med sine brødre og gjette flokken. Han var ung og var med sønnene til Bilha og Zilpa, hans fars hustruer. Josef brakte deres onde rykte til sin far.

  • 1 Mos 29:29
    73%

    29Laban gav også sin tjenestepike Bilha til datteren sin, Rakel, som hennes tjenestepike.

  • 1 Mos 41:50
    73%

    50Før hungersnødens år kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datteren til Potifera, presten i On.

  • 1 Mos 35:17-19
    3 vers
    72%

    17I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'

    18Så hendte det, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, for hun var døende, at hun kalte ham Ben-Oni. Men hans far kalte ham Benjamin.

    19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.

  • 1 Mos 48:8
    72%

    8Da Israel så Josefs sønner, spurte han: 'Hvem er disse?'

  • 4 Mos 26:37
    72%

    37Dette var Efraims familier. De som ble registrert av dem, var 32 500. Dette var Josefs sønner etter familiene deres.

  • 1 Mos 30:3
    72%

    3Da sa hun: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så kan hun føde på mine knær, og jeg kan få barn gjennom henne.»