1 Mosebok 48:9
Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: "Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Så sa han: "Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Jakob: "Kjære, før dem til meg så jeg kan velsigne dem."
Josef svarte sin far: "Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Ta dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Joseph said to his father, 'They are my sons whom God has given to me here.' Israel said, 'Bring them to me, please, so I may bless them.'
Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Joseph sagde til sin Fader: De ere mine Sønner, som Gud haver givet mig paa dette (Sted); og han sagde: Kjære, led dem til mig, og jeg vil velsigne dem.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me in this place. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this place. And he said, Bring them, I pray you, to me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me in this place. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem.
And Ioseph sayde vnto his father: they are my sonnes which God hath geuen me here. And he sayde: brynge them to me and let me blesse them.
Ioseph answered: They are my sonnes, which God hath geuen me here. He sayde: Brynge the hither to me, yt I maye blesse the.
And Ioseph sayd vnto his father, They are my sonnes, which God hath giuen mee here. Then he sayd, I pray thee, bring them to me, that I may blesse them:
Ioseph sayde vnto his father: They are my sonnes whiche God hath geuen me here. And he sayde: Oh bring them to me, and let me blesse them.
And Joseph said unto his father, They [are] my sons, whom God hath given me in this [place]. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
and Joseph saith unto his father, `They `are' my sons, whom God hath given to me in this `place';' and he saith, `Bring them, I pray thee, unto me, and I bless them.'
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this land. And he said, Let them come near me, and I will give them a blessing.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
Joseph said to his father,“They are the sons God has given me in this place.” His father said,“Bring them to me so I may bless them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da Israel så Josefs sønner, spurte han: 'Hvem er disse?'
10Israels øyne var blitt svake av alderdom, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
12Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
15Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde fra fødselen til denne dag,
16engelen som har utfridd meg fra alt ondt, han velsigne guttene, og må mitt navn virke i dem, samt navnet til mine fedre, Abraham og Isak, så de må vokse til i mengde midt i jorden.'
17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var galt. Han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.'
19Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
20Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
21Og Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet som tilhører deres fedre.'
1Etter disse hendelser ble det sagt til Josef: 'Din far er syk.' Så tok han sine to sønner, Manasse og Efraim, med seg.
2Og det ble fortalt til Jakob: 'Din sønn Josef har kommet til deg.' Israel samlet styrke og satte seg opp i sengen.
3Jakob sa til Josef: 'Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg.
7Josef førte sin far Jakob fram for farao, og Jakob velsignet farao.
5Nå er dine to sønner, som er født for deg i Egypt før jeg kom hit til deg, mine. Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon.
31Josef sa til sine brødre og til sine farshus: "Jeg vil gå opp og fortelle det til farao og si: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg.
36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg!
37Ruben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overgi ham i mine hender, så skal jeg bringe ham tilbake til deg.
14Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet for mannen, så han lar dere få deres andre bror tilbake, samt Benjamin. Og jeg, hvis jeg skal bli fratatt dem, så blir jeg fratatt dem.»
15Så tok mennene denne gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin. De dro ned til Egypt og presenterte seg for Josef.
29Da han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin morens sønn, sa han: «Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Må Gud gi deg sin nåde, min sønn.»
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: ‘Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøye ikke!’
10«Du skal bo i landet Goshen og være nær meg, du, dine sønner og sønnesønner, dine sauer og storfe og alt det du har.»
5Da sa farao til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
26Velsignelsene fra din far er større enn velsignelsene fra mine foreldre, opp til de evige høydene. De skal være over Josefs hode, over kronen til ham som er en fyrste blant sine brødre.
4Så sa Josef til sine brødre: «Kom nærmere meg, vær så snill.» De kom nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
1Josef gikk til farao og sa: "Min far, mine brødre, deres småfe, storfe og alt de eier, er kommet fra Kanaans land, og de er nå i landet Gosen."
5Da Esau løftet øynene og så kvinnene og barna, spurte han: "Hvem er disse som er med deg?" Jakob svarte: "Barna som Gud har vært nådig mot din tjener med."
23Josef så Efraims etterkommere i tredje ledd; også Makirs, Manasses sønns barn, ble født på Josefs knær.
24Josef sa til sine brødre: «Jeg skal dø, men Gud vil visselig ta seg av dere og føre dere opp fra dette landet til det landet som han sverget til Abraham, Isak og Jakob.»
28Jakob sendte Juda i forveien til Josef for å vise veien til Gosen. Da de kom til Gosenlandet,
29spente Josef for vognen sin og dro for å møte Israel, sin far, i Gosen. Da han så ham, kastet han seg om halsen på ham og gråt lenge på hans skulder.
28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er det deres far talte til dem. Han velsignet dem, hver av dem med en passende velsignelse.
2Samle dere og lytt, Jakobs sønner! Lytt til Israel, deres far.
21Så sa du til dine tjenere: Bring ham ned til meg så jeg kan sette mine øyne på ham.
11Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og ga dem eiendom i Egypt, i den beste delen av landet, i Ramses, som farao hadde befalt.