1 Mosebok 49:4
Ustabil som vann skal du ikke ha overlegenhet, for du steg opp i din fars seng, da vanæret du den. Han steg opp i mitt leie.
Ustabil som vann skal du ikke ha overlegenhet, for du steg opp i din fars seng, da vanæret du den. Han steg opp i mitt leie.
Ustadig som vann, du skal ikke utmerke deg; for du steg opp i din fars seng; da vanhelliget du den — han steg opp i min leie.
Ustø som vann skal du ikke ha forrang, for du steg opp i din fars leie; da vanhelliget du min seng – den besteg du.
Ustø som vann skal du ikke ha forrang, for du gikk opp i din fars leie; da vanæret du min seng.
'Men ustabil som vann, skal du ikke få fremgang; for du steg opp på din fars leie og vanærte det. Du gjorde min seng uren.'
Ustabil som vann skal du ikke ha fortrinn, for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den: han steg opp til min seng.
Ustabil som vann, du skal ikke lykkes; fordi du gikk opp til din fars seng, vanhelliget du den; han gikk opp til min seng.
Ustabil som vannet, du skal ikke ha overhøyhet, for du gikk opp i din fars seng; du vanæret den — du gikk opp i min seng!
Du er ustadig som vannet; du skal ikke ha fortrinn, fordi du steg opp i din fars seng. Da vanæret du min leie.
Ustabil som vann, skal du ikke ha fremgang, for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den. Han steg opp til mitt leie.
Men som ustadig vann skal du ikke råde, for du gikk til din fars seng og vanhelliget den; da han steg opp til min seng, gjorde du den uren.
Ustabil som vann, skal du ikke ha fremgang, for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den. Han steg opp til mitt leie.
'Unstable as water, you will no longer excel, for you went up onto your father's bed; you defiled it—he went up onto my couch.'
Ustabil som vann skal du ikke ha forrang, for du steg opp til din fars seng og vanæret den. Du vanæret min seng.
Letfærdig som Vandet, du skal ikke være ypperlig, thi du opsteg i din Faders Leie; da besmittede du det, — han haver opsteget paa min Seng!
Unstable as water, thou shalt not excel; because thou wentest up to thy father's bed; then defiledst thou it: he went up to my couch.
Ustabil som vann, vil du ikke utmerke deg, fordi du gikk opp til din fars seng; du vanæret den: han gikk opp til min leie.
Unstable as water, you shall not excel, because you went up to your father's bed; then you defiled it: he went up to my couch.
Unstable as water, thou shalt not excel; because thou wentest up to thy father's bed; then defiledst thou it: he went up to my couch.
Ustø som vann skal du ikke ha forrang; For du steg opp i din fars seng; Da vanæret du den. Han steg opp til min seng.
Ustabil som vann, skal du ikke ha fremgang; for du gikk opp til din fars seng og vanæret den. Min seng gikk han opp til!
Men som brusende vann skal du ikke ha overlegenhet; for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den: han gikk opp til min seng.
Men fordi du var ustyrlig, vil du ikke ha den første plassen; for du gikk opp til din fars seng, til og med bryllupssengen, og gjorde den uren.
Boiling over as water, thou shalt not have the pre-eminence; Because thou wentest up to thy father's bed; Then defiledst thou it: he went up to my couch.
As vnstable as water wast thou: thou shalt therfore not be the chefest for thou wenst vp vpo thy fathers bedd and than defyledest thou my couche with goynge vppe.
Thou passest forth swiftly as ye water. Thou shalt not be the chefest: For thou hast clymmed vp vpon thy fathers bed, euen than defyledest thou my couch with goynge vp.
Thou wast light as water: thou shalt not be excellent, because thou wentest vp to thy fathers bed: then diddest thou defile my bed, thy dignitie is gone.
Unstable as water, thou shalt not be the chiefest, because thou wentest vp to thy fathers bedde: for then defiledst thou my couche with goyng vp.
Unstable as water, thou shalt not excel; because thou wentest up to thy father's bed; then defiledst thou [it]: he went up to my couch.
Boiling over as water, you shall not have the pre-eminence; Because you went up to your father's bed; Then defiled it. He went up to my couch.
Unstable as water, thou art not abundant; For thou hast gone up thy father's bed; Then thou hast polluted: My couch he went up!
Boiling over as water, thou shalt not have the pre-eminence; Because thou wentest up to thy father's bed; Then defiledst thou it: he went up to my couch.
Boiling over as water, thou shalt not have the pre-eminence; Because thou wentest up to thy father's bed; Then defiledst thou it: he went up to my couch.
But because you were uncontrolled, the first place will not be yours; for you went up to your father's bed, even his bride-bed, and made it unclean.
Boiling over as water, you shall not excel; because you went up to your father's bed, then defiled it. He went up to my couch.
You are destructive like water and will not excel, for you got on your father’s bed, then you defiled it– he got on my couch!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Ruben, du er min førstefødte, min styrke og den første frukt av min kraft, ypperst i verdighet og ypperst i kraft.
1Sønnene til Ruben, Israels førstefødte – han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene til Josef, Israels sønn, men slekten ble ikke regnet etter førstefødselsretten.
2Juda var den mektigste blant sine brødre, og en leder skulle komme fra ham, men førstefødselsretten tilhørte Josef.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan gå inn til oss etter hele jordens skikk.»
32«Kom, la oss gi vår far vin å drikke, og så kan vi ligge med ham og bevare slekten gjennom vår far.»
33Samme natt ga de sin far vin å drikke, og den eldste gikk inn og lå med sin far. Men han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.
34Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Se, i går lå jeg med min far. La oss gi ham vin å drikke i natt også, og så kan du gå inn og ligge med ham, så vi kan bevare slekten gjennom vår far.»
35Også den natten ga de faren vin å drikke, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han merket ikke når hun la seg og når hun sto opp.
22Mens Israel bodde i denne landstripen, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru, og Israel fikk høre det. Jakobs sønner var tolv i tallet:
23Sønnene til Lea: Jakobs førstefødte Ruben, så Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
10I deg har de avdekket en fars nakenhet, i deg har de ydmyket kvinner under deres urenhet.
11Enhver har begått en styggedom med sin nestes kone, enhver har gjort sin svigerdatter uren med skamløshet, og enhver har ydmyket sin søster, sin fars datter, i deg.
7På et høyt og opphøyd fjell satte du ditt leie, også der gikk du opp for å ofre slaktoffer.
8Bak døra og dørstolpen satte du ditt minne. For borte fra meg avdekket du deg, du steg opp, du utvidet ditt leie og inngikk pakt med dem. Du elsket deres leie, du så deres nakenhet.
5Simeon og Levi er brødre, deres sverd er voldens redskap.
7Din fars nakenhet og din mors nakenhet skal du ikke avdekke. Hun er din mor, du skal ikke avdekke hennes nakenhet.
8Din fars hustrus nakenhet skal du ikke avdekke. Det er din fars nakenhet.
8Juda, dine brødre skal prise deg, din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
9Juda er en løveunge. Fra byttet, min sønn, har du reist deg. Han bøyde seg ned, han la seg som en løve, som en hunnløve; hvem våger å reise ham opp?
19Søsteren til mor eller far din skal du ikke avdekke nakenheten til; for å avdekke ens eget kjøtt er synd de må bære.
20Du vil ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk; slekten av onde vil aldri bli nevnt igjen.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke skjer med ham på veien dere går, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
2Ruben, Simeon, Levi og Juda,
28Du lot meg ikke engang kysse mine sønner og døtre farvel! Nå har du handlet som en dåre.
27Jakobs sønner kom over de døde og plyndret byen, fordi deres søster hadde blitt vanæret.
29Du økte din utukt til Kanaans land, helt til Kaldea, men heller ikke med dette ble du tilfreds.
11Nakenheten til datteren av din fars hustru, født av din far, hun er din søster, skal du ikke avdekke.
19Din ætt ville ha vært som sanden, og dine etterkommere som sandkorn: Ikke ville de bli utryddet, ikke ville deres navn bli utslettet fra mitt åsyn.
34Du vil være som en som ligger i midten av havet, eller som en som ligger på toppen av masten.
25Ved din fars Gud, som hjelper deg, og ved Den Allmektige, som velsigner deg med himmelens velsignelser fra oven, velsignelser fra det dype som hviler nedenunder, velsignelser av bryst og morsliv.
26Velsignelsene fra din far er større enn velsignelsene fra mine foreldre, opp til de evige høydene. De skal være over Josefs hode, over kronen til ham som er en fyrste blant sine brødre.
10For din vold mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli avskåret for alltid.
20Forbannet være den som ligger med sin fars hustru, for han har avdekket sin fars seng! Og hele folket skal si: Amen.
10Men jeg har avdekket Esau, jeg har avdekket hans skjulesteder, og han kan ikke skjule seg. Hans etterkommere, hans brødre og naboene hans er ødelagt, og han er ikke mer.
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt tilbake for å vokte huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt foraktet av din far, og styrken til alle som er med deg, vil øke.»
3Men nærm dere her, sønner av en trollkvinne, avkom av en utro og hore.
20Du sitter og taler mot din bror, ja, du baktaler din mors sønn.