1 Mosebok 8:9
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket fortsatt hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok henne, og brakte henne inn i arken til seg.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket fortsatt hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok henne, og brakte henne inn i arken til seg.
Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile for foten, og den kom tilbake til ham fordi det var vann over hele jordens overflate. Han rakte ut hånden og tok den inn til seg igjen i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann overalt på jorden. Noah strakte ut hånden, tok duen og trakk den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten sin, så den kom tilbake til arken, for vannet dekket hele jorden. Noah rakte ut hånden, tok duen og trakk den inn i arken igjen.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann over hele jorden; han rakte ut hånden, tok den, og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jorden. Noah rakte ut hånden sin, tok den og brakte den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe hvilepunkt for sine føtter, og vendte tilbake til ham i arken, fordi vannene fortsatt dekket hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og trakk den inn i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, so she returned to the ark, for the waters were still over the surface of the whole earth. Noah reached out his hand, took her, and brought her back to himself in the ark.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten, og den kom tilbake til ham i arken fordi vannet fortsatt dekket hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok duen inn til seg i arken.
Og der Duen ikke fandt det, den kunde hvile sin Fodsaale paa, da kom den igjen til ham i Arken, fordi Vandet var (endda) over den ganske Jord; saa udrakte han sin Haand, og annammede den, og tog den til sig i Arken.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters were on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
Men duen fant ingen hvilested for føttene, og den kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann på hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden, tok den inn igjen til seg i arken.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, and she returned to him in the ark, for the waters were on the face of the whole earth. Then he put forth his hand, and took her, and brought her into the ark.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters were on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
Men duen fant ikke noe sted å sette foten, så den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Han strakte ut hånden og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke et sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham, til arken, for det var vann over hele jordens overflate. Og han strakte ut hånden og tok henne inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var fortsatt vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og brakte den tilbake inn i arken.
Men duen fant ingen hvileplass for foten sin og vendte tilbake til arken, for vannet dekket fortsatt hele jorden; da rakte han ut hånden og tok henne inn i arken igjen.
And when the doue coude fynde no restinge place for hyr fote she returned to him agayne vnto the arke for the waters were vppon the face of all the erth. And he put out hys honde and toke her and pulled hyr to hym in to the ark
But when ye doue coude fynde no restynge place for hir fete, she came agayne vnto him in to the Arcke, for the waters were yet vpon the face of all the earth. And he put out his hande, and toke her to him in to the Arke.
But the doue found no rest for the sole of her foote: therefore she returned vnto him into the Arke (for the waters were vpon the whole earth) and he put forth his hand, and receiued her, and tooke her to him into the Arke.
And the Doue founde no rest for the sole of her foote, and she returned vnto him into the arke, for the waters were in the vpper face of the whole earth, Then he put foorth his hande, & tooke her, and pulled her to him into the arke.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters [were] on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ark; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ark.
and the dove hath not found rest for the sole of her foot, and she turneth back unto him, unto the ark, for waters `are' on the face of all the earth, and he putteth out his hand, and taketh her, and bringeth her in unto him, unto the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
But the dove saw no resting-place for her foot, and came back to the ark, for the waters were still over all the earth; and he put out his hand, and took her into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ship; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ship.
The dove could not find a resting place for its feet because water still covered the surface of the entire earth, and so it returned to Noah in the ark. He stretched out his hand, took the dove, and brought it back into the ark.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Gud husket Noah, alle dyrene og alt buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2Kildene under jorden og himmelens luker ble stengt, og regnet fra himmelen stoppet.
3Vannet trakk seg tilbake fra jorden gradvis, og etter hundreogfemti dager begynte vannet å minke.
4Den syvende måneden, på den syttende dagen i måneden, hvilte arken på Ararats fjell.
5Vannet fortsatte å minke inntil den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
6Etter førti dager åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.
7Han sendte ut ravnen, og den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
8Deretter sendte han ut duen for å se om vannet hadde trukket seg tilbake fra jordens overflate.
10Han ventet ytterligere syv dager og sendte igjen ut duen fra arken.
11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nylig plukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
12Han ventet enda syv dager og sendte ut duen igjen, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.
13I det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet fra arken og så at jordens overflate var tørr.
14På den syvende og tjue dagen av den andre måneden var jorden helt tørr.
15Gud talte til Noah og sa:
16«Gå ut av arken, du og din kone, dine sønner og deres koner med deg.
17Alle levende skapninger som er med deg - fugler, husdyr og alle kryp som kryper på jorden - skal du få ut med deg, så de kan spre seg over jorden, være fruktbare og formere seg på jorden.»
18Noah gikk ut, og hans sønner, hans kone og hans sønners koner med ham.
19Alle dyrene, alle krypdyr og alle fugler, alle skapninger som beveger seg på jorden, gikk ut av arken etter sine slag.
17Flommen kom over jorden i førti dager, og vannet steg og løftet arken, så den hevet seg over jorden.
18Vannet økte sterkt på jorden, og arken fløt på vannet.
23Han utslettet alle levende skapninger som var på jorden, fra menneskene til husdyrene, krypdyrene og himmelens fugler. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah ble igjen, og de som var med ham i arken.
24Vannet steg i hundre og femti dager over jorden.
7Noah gikk inn i arken med sine sønner, sin hustru og sine svigerdøtre for å beskytte dem mot flomvannet.
8Av de rene og urene dyrene, fugler og alt som kryper på marken,
9kom de parvis til Noah inn i arken, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noah.
10Og etter syv dager kom flomvannet over jorden.
12Regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.
13På denne dagen gikk Noah, Sem, Kam og Jafet, Noahs sønner, samt Noahs hustru og de tre hustruene til sønnene hans med dem, inn i arken.
8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
10og med hver levende skapning som er med dere, fuglene, husdyrene, og alle dyrene på jorden som er med dere, alt som kom ut av arken, hver skapning på jorden.
11Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt levende bli utryddet av vannfloden, og aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.
15De kom til Noah i arken, to og to av alt kjød som hadde livets ånde i seg.
18Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du, dine sønner, din kone og dine sønners koner med deg.
14Lag deg en ark av gofertre, du skal lage rom i arken og dekke den med bek både innenfor og utenpå.
1Herren sa til Noah: 'Gå inn i arken, du og hele ditt hus, for jeg har sett at du er rettferdig for mine øyne i denne generasjonen.'
4For om syv dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate alt som eksisterer, det som jeg har skapt.