Haggai 1:9
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere så etter mye, men det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarers Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere hver især løper til deres egne hus.
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere søkte etter mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg over det. Hvorfor? sier Herren Sebeters, fordi mitt hus ligger øde, mens hver enkelt av dere løper hjem til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
You expected much, but it turned out to be little. What you brought home, I blew it away. Why?” declares the LORD of Hosts. “Because My house remains in ruins, while each of you is busy with your own house.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
I see tilbage efter Meget, og see, (I bekomme) Lidet, og (naar) I have ført det i Huset, da blæser jeg derpaa; hvorfor (det)? siger den Herre Zebaoth; for mit Huses Skyld, som er øde, og fordi I løbe, hver for sit eget Huus.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
You looked for much, but indeed it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why? says the LORD of hosts. Because of My house that is in ruins, while each of you runs to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Ye loked for moch, and lo it is come to litle: & though ye brynge it home, yet do I blowe it awaye. And why so, saieth the LORDE of hoostes? Eue because that my house lyeth so waist, and ye renne euery man vnto his owne house.
Ye looked for much, and lo, it came to litle: and when ye brought it home, I did blowe vpon it; why, sayth the Lord of hostes? Because of mine House that is waste, and ye runne euery man vnto his owne house.
Ye loked for much, and lo it came to litle, and when ye brought it home, I dyd blowe vpon it: and why, sayth the Lord of hoastes? because of my house that is waste, and you run euery man into his his owne house.
Ye looked for much, and, lo, [it came] to little; and when ye brought [it] home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that [is] waste, and ye run every man unto his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Hosts, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
Looking for much, and lo, little, And ye brought `it' home, and I blew on it, Wherefore? -- an affirmation of Jehovah of Hosts, Because of My house that is waste, And ye are running -- each to his house,
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
You were looking for much, and it came to little; and when you got it into your house, I took it away with a breath. Why? says the Lord of armies. Because of my house which is a waste, while every man takes care of the house which is his.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Armies, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
‘You expected a large harvest, but instead there was little. And when you would bring it home, I would blow it right away. Why?’ asks the LORD of Heaven’s Armies.‘Because my temple remains in ruins, thanks to each of you favoring his own house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: Det er ennå ikke tid for Herrens hus å bygges opp.
3Da kom Herrens ord gjennom profeten Haggai og sa:
4Er det tid for dere å bo i velutstyrte hus, mens dette huset ligger i ruiner?
5Nå sier Herren, hærskarenes Gud: Gi nøye akt på deres veier.
6Dere har sådd mye, men høstet lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke tilfredsstilt. Deres klær gir ikke varme, og den som tjener penger, legger dem i en hullete pung.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi nøye akt på deres veier.
8Gå opp til fjellet, hent tre og bygg huset så det kan behage meg og jeg bli æret, sier Herren.
10Derfor holder himmelen dugen tilbake over dere og jorden holder tilbake sin grøde.
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: «Sannelig vil mange hus bli lagt øde, store og vakre, uten noen beboer.»
17Jeg slo dere med blight og mugg og hagl på alle gjerninger som deres hender gjorde. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
18Tenk nøye på dette fra denne dagen og framover: fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den dagen Herrens tempel ble lagt, tenk nøye etter.
8Og dette huset skal bli en ruin. Alle som går forbi det, skal bli forferdet og spotte, og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
13Dere sier også: 'Se, hvilken byrde!' og dere snur ryggen til det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bringer det stjålne, det halte og syke; slik bringer dere ofre. Skulle jeg godta dette fra deres hånd? sier Herren.
9Og nå, vennligst, be om Guds gunst, så han viser oss nåde. Men har dere ikke gjort dette av deres egne hender? Hvordan kan han da vise velvilje mot dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
10Bare en av dere ville lukke tempeldørene, så dere ikke trenger art tenne ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ikke akseptere gaver fra deres hånd.
21Dette huset, som har vært høyt ansett, skal enhver som går forbi bli forundret over og spørre: ‘Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?’
8Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
9«Serubabels hender har lagt grunnsteiner til dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du forstå at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.»
11For se, Herren gir en befaling, og det store huset skal bli knust til små biter, og det lille huset til skår.
15Og med stor vrede er jeg vred på de sorgløse nasjonene, for jeg var litt vred, men de økte ulykken.'
16Derfor, så sier Herren: 'Jeg har vendt meg tilbake til Jerusalem med barmhjertighet; mitt hus skal bygges i den, sier Herren over hærskarene, og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.'
15De som er langt borte skal komme og bygge på Herrens tempel, og dere skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere hører på Herrens, deres Guds, stemme.
13Er det ikke av Herren over hærskarer at folkene arbeider for ild og slit for tomhet?
3Hvem blant dere som er igjen, husker dette huset i sin forrige prakt? Hva ser dere nå? Virker det ikke som ingenting i deres øyne?
6For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Om en liten stund vil jeg riste himlene og jorden, havet og det tørre land.
7Jeg vil riste alle nasjonene, og skattene fra alle nasjoner skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Er dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg har selv sett det, sier Herren.
12Gå nå til mitt sted i Shilo, der jeg lot mitt navn bo i begynnelsen, og se hva jeg gjorde med det på grunn av mitt folks Israels ondskap.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse tingene, sier Herren, og selv om jeg talte til dere tidlig og vedvarende, lyttet dere ikke, og selv om jeg kalte på dere, svarte dere ikke,
14vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, som dere stoler på, og med stedet som jeg ga dere og deres fedre, slik jeg gjorde med Shilo.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: La deres hender være sterke, dere som i disse dager hører disse ordene fra profetenes munn, fra den dag da grunnstenen til Herrens, hærskarenes Guds tempel ble lagt, så det kunne bygges igjen.
9Den kommende herlighet av dette huset skal bli større enn den tidligere, sier Herren, hærskarenes Gud. Og på dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, slik at dere provoserte meg med gjerningene fra hendene deres til deres egen skade.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, dette: «Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
4Jeg har sendt den ut, sier Herren over hærskarene, og den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til den som sverger falskt i mitt navn. Den skal bli værende i huset og ødelegge det, både med treverkets og steinenes hjelp.»
13Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus skal bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke deres vin.
15Jeg vil slå vinterhuset sammen med sommerhuset, elfenben husene skal gå til grunne, og mange hus skal gå til grunne, sier Herren.
4Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi vil vende tilbake og bygge opp ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De kan bygge opp, men jeg vil rive ned. De skal kalles 'ondskapens grenser' og 'folket som Herren er vred på til evig tid.'
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygget, det river jeg ned, og det jeg har plantet, det rykker jeg opp, og det gjelder hele verden.
6Jeg spurte: Hvor går du? Og han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og hvor langt det er.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
14Israel har glemt sin skaper og bygget seg palasser, og Juda har murt mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild i deres byer, og den skal fortære deres festninger.
14Dere sier: «Å tjene Gud er forgjeves. Hva har vi igjen for å oppfylle hans krav og for å gå sorgfulle for Herrens, hærskarenes Guds åsyn?»
11Fordi dere trår den fattige ned og krever korngave av ham: Byggede hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; plantede herlige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine dyrebare skatter til deres templer.
6Se, dager kommer da alt som er i ditt hus, og som dine fedre har samlet til denne dag, skal bli båret bort til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
11Men nå er det ikke som i tidligere dager overfor resten av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg førte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, i dag er de ødelagte og uten innbyggere.