Hebreerbrevet 12:19

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

eller basunklang og ord som falt fra himmelen, og de som hørte det ba om at ordet ikke skulle taltes til dem mer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 18:16 : 16 Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
  • 5 Mos 4:12 : 12 Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
  • 5 Mos 4:33 : 33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd?
  • 5 Mos 5:3-9 : 3 Det var ikke med våre fedre Herren inngikk denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle som lever nå. 4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet fra ilden. 5 Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å fortelle dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa: 6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset. 7 Du skal ikke ha andre guder enn meg. 8 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen form av det som er i himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller i vannet under jorden. 9 Du skal ikke tilbe dem eller tjene dem, for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som straffer fedres synd på barn i tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, 10 men viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. 11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den skyldfri som misbruker hans navn. 12 Husk sabbatsdagen for å holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg. 13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller tjenestepike, din okse eller esel eller noen av dine husdyr, eller innflytteren som bor i dine porter. For at din tjener og tjenestepike kan hvile, slik som du. 15 Husk at du var slave i Egypt, men Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen. 16 Hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager må bli mange, og det kan gå deg godt i det landet som Herren din Gud gir deg. 17 Du skal ikke drepe. 18 Og du skal ikke bryte ekteskapet. 19 Og du skal ikke stjele. 20 Og du skal ikke tale usant om din neste. 21 Og du skal ikke begjære din nestes hustru. Du skal ikke begjære din nestes hus, mark, tjener eller tjenestepike, okse eller esel eller noe som hører din neste til. 22 Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet fra ilden, skyen og mørket, med sterk røst. Og han la ikke noe til. Så skrev han dem på to steintavler og ga dem til meg.
  • 5 Mos 5:24-27 : 24 og dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, uten at det dør. 25 Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens vår Guds røst, vil vi dø. 26 For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd? 27 Gå du i stedet, og hør på alt Herren vår Gud vil tale. Så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre på det og gjøre det.'
  • 1 Kor 15:52 : 52 i et øyeblikk, i et øyeblikks glimt, ved den siste basun. Basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
  • 1 Tess 4:16 : 16 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med befalingens rop, med overengels røst og Guds basun, og de døde i Kristus skal først reises opp.
  • 2 Mos 19:16-19 : 16 Og på den tredje dagen, da morgenen brøt frem, var det torden og lyn, en tykk sky på fjellet og en meget sterk lyd av en basun. Hele folket i leiren skalv. 17 Da førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet. 18 Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild. Røken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skaket. 19 Lyden av basunen ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med en stemme.
  • 2 Mos 20:1-9 : 1 Og Gud talte alle disse ordene og sa: 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg. 4 Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noen annen form som er i himmelen der oppe, på jorden her nede eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke bøye deg for dem eller tjene dem, for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer fedrenes synd på barna i tredje og fjerde slektsledd av dem som hater meg. 6 Men jeg viser miskunn i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. 7 Du skal ikke misbruke Herrens navn, din Gud, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller datter, din tjener eller tjenestekvinne, din buskap eller innflytteren som bor i dine porter. 11 For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 12 Hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg. 13 Du skal ikke myrde. 14 Du skal ikke bryte ekteskapet. 15 Du skal ikke stjele. 16 Du skal ikke vitne falskt mot din neste. 17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe som hører din neste til. 18 Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand. 19 De sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
  • 2 Mos 20:22 : 22 Da sa Herren til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    20For de tålte ikke det budskapet som ble gitt: «Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines.»

    21Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»

  • 18For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, brenner i ild, er omgitt av mørke, skyer og storm,

  • 78%

    16Og på den tredje dagen, da morgenen brøt frem, var det torden og lyn, en tykk sky på fjellet og en meget sterk lyd av en basun. Hele folket i leiren skalv.

    17Da førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet.

    18Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild. Røken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skaket.

    19Lyden av basunen ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med en stemme.

    20Herren steg ned på Sinai-fjellets topp, og Herren kalte Moses opp til fjellets topp, og Moses gikk opp.

    21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem faller.

  • 78%

    18Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.

    19De sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»

  • 76%

    16Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'

    17Og Herren sa til meg: 'De har talt godt.'

  • 74%

    25Pass på at dere ikke avviser ham som taler. For hvis ikke de unnslapp som avviste han som talte på jorden, hvor mye mindre skal vi unnslippe hvis vi vender oss bort fra han som taler fra himmelen?

    26Hans stemme rystet jorden den gangen, men nå har han lovet: «Enda én gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.»

  • 74%

    11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild helt opp til himlene, med mørke, skyer og tett skodde.

    12Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.

  • 73%

    12Du skal avgrense fjellet for folket og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører dets kant. Hver den som rører fjellet, skal visselig dø.

    13Ingen hånd skal røre ved ham, men han skal stenes eller skytes; enten det er et dyr eller et menneske, skal han ikke leve. Når værhornet lyder lenge, skal de gå opp på fjellet.

  • 72%

    25Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens vår Guds røst, vil vi dø.

    26For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd?

    27Gå du i stedet, og hør på alt Herren vår Gud vil tale. Så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre på det og gjøre det.'

  • 3Dag etter dag strømmer tale ut, natt etter natt kunngjør den kunnskap.

  • 71%

    22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet fra ilden, skyen og mørket, med sterk røst. Og han la ikke noe til. Så skrev han dem på to steintavler og ga dem til meg.

    23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg alle sammen med lederne og de eldste,

  • 12Han som sa til dem: 'Dette er hvilen, gi den trøtte hvile; og dette er avslappingen', men de ville ikke høre.

  • 70%

    11Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.

    12De gjorde sitt hjerte hardt som flint for å ikke høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom det stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.

  • 70%

    23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Avgrens fjellet og hellig det.

    24Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren for ikke å bli rammet.

  • 17Jeg satte ut vakter over dere og sa: 'Lytt til lyden av hornet!' Men de sa: 'Vi vil ikke lytte.'

  • 43Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.

  • 18Og vi hørte denne stemmen komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

  • 36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.

  • 22Alle de mennene som har sett min herlighet og de tegn jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke har hørt på min røst,

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 9Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg. Moses kunngjorde folkets ord for Herren.

  • 15mens det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som i opposisjonen.»

  • 19Du skal ikke se den uforsonlige nasjonen, et folk med talspråk uforståelig, med en uforståelig tunge.

  • 26Men Herren var vredd på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Ikke si mer til meg om dette.

  • 10Hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord har blitt til dem en skam, de vil ikke ha det.

  • 1Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort.

  • 3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Verken småfe eller storfe må beite i nærheten av fjellet.»

  • 13Og Herren talte til Moses og sa:

  • 2Hør, hør på røsten i hans vrede, buldringen som kommer fra hans munn.

  • 6Da disiplene hørte dette, falt de på ansiktet, grepet av stor frykt.

  • 25De klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

  • 18Da kalte de dem inn igjen og befalte dem å ikke si noe eller lære i Jesu navn.

  • 17De har ører, men hører ikke; ja, det er ikke ånd i deres munn.