Hosea 1:7
Men over Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
Men over Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
Men jeg vil vise miskunn mot Judas hus og frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem med bue eller sverd, ikke ved krig, ikke med hester eller ryttere.
Men over Judas hus vil jeg vise barmhjertighet; jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.
Men over Judas hus vil jeg vise barmhjertighet; jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem med bue eller sverd eller krig, heller ikke med hester og ryttere.
Men Judas folk vil jeg vise medfølelse. Jeg vil redde dem ved Herren deres Gud, ikke ved bue, sverd eller krig, ikke ved hester og ryttere.»
Men Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd eller krig, ved hester eller ryttere.
Men jeg vil ha medfølelse for huset til Juda, og jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud; og jeg vil verken frelse dem med buer, eller ved sverd, eller ved kamp, verken ved hester eller ryttere.
Men over Judas hus vil jeg ha medfølelse, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
Men over Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil redde dem ved Herren deres Gud og ikke ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
Men jeg vil ha miskunn med Judas hus og vil redde dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke redde dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
Men jeg vil vise barmhjertighet mot Judas hus og redde dem ved Herren deres Gud; ikke med bue, ei med sverd, ei med kamp, ved hester eller krigsryttere.
Men jeg vil ha miskunn med Judas hus og vil redde dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke redde dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
But I will have compassion on the house of Judah, and I will save them by the LORD their God. I will not save them by bow or sword, by war, by horses, or by horsemen.
Men over Judas hus vil jeg ha barmhjertighet og frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd eller krig, ei heller ved hester eller ryttere.
Dog vil jeg forbarme mig over Judæ Huus og frelse dem ved Herren deres Gud, og jeg vil ikke frelse dem ved Bue eller ved Sværd eller ved Krig, ved Heste eller ved Ryttere.
But I will have mercy upon the use of Judah, and will save them by the LORD their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by rses, nor by rsemen.
Men jeg vil vise nåde mot Judas hus og vil redde dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke redde dem med bue eller sverd, ved krig, ved hester eller ryttere.
But I will have mercy on the house of Judah, and will save them by the LORD their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by horses, nor by horsemen.
But I will have mercy upon the house of Judah, and will save them by the LORD their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by horses, nor by horsemen.
Men mot Judas hus vil jeg vise barmhjertighet og vil frelse dem ved Herren deres Gud, og jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd eller kamp, ved hester eller ryttere."
Men Judas hus vil jeg ha medlidenhet med, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.'
Men jeg vil vise barmhjertighet mot Judas hus, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem med bue eller med sverd eller ved krig, med hester eller ryttere.
Men jeg vil vise Juda nåde og gi dem frelse ved Herren deres Gud, men ikke ved bue eller sverd eller ved krig eller ved hester eller ryttere.
Neuerthelesse I wil haue mercy vpon the house of Iuda, & wil saue them, euen thorow the LORDE their God. But I wil not delyuer them thorow eny bow, swearde, batel, horses or horsmen.
Yet I will haue mercie vpon the house of Iudah, and wil saue them by the Lord their God, and wil not saue them by bow, nor by sword nor by battell, by horses, nor by horsemen.
Yet I wyll haue mercy vpon the house of Iuda, and wil saue them, euen thorowe the Lorde their God: and wil not saue them by bowe, sworde, battell, horses, or horsemen.
But I will have mercy upon the house of Judah, and will save them by the LORD their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by horses, nor by horsemen.
But I will have mercy on the house of Judah, and will save them by Yahweh their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by horses, nor by horsemen."
and the house of Judah I pity, and have saved them by Jehovah their God, and do not save them by bow, and by sword, and by battle, by horses, and by horsemen.'
But I will have mercy upon the house of Judah, and will save them by Jehovah their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by horses, nor by horsemen.
But I will have mercy upon the house of Judah, and will save them by Jehovah their God, and will not save them by bow, nor by sword, nor by battle, by horses, nor by horsemen.
But I will have mercy on Judah and will give them salvation by the Lord their God, but not by the bow or the sword or by fighting or by horses or horsemen.
But I will have mercy on the house of Judah, and will save them by Yahweh their God, and will not save them by bow, sword, battle, horses, or horsemen."
But I will have pity on the nation of Judah. I will deliver them by the LORD their God; I will not deliver them by the warrior’s bow, by sword, by military victory, by chariot horses, or by chariots.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Herren sa til ham: «Kall ham Jisre'el, for om kort tid vil jeg straffe Jehus hus for blodbadet i Jisre'el, og jeg vil gjøre ende på Israels kongedømme.»
5På den dagen vil det skje at jeg bryter Israels bue i Jisre'els dal.
6Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil gjenreise dem, for jeg har hatt barmhjertighet med dem. Det skal være som om jeg aldri hadde støtt dem fra meg, for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil svare dem.
8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.
9Herren sa: «Kall ham Lo-Ammi (Ikke Mitt Folk), for dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke deres Gud."
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
4Assyria skal ikke redde oss, vi vil ikke ride på hester. Vi vil ikke lenger si 'vår Gud' til de verkene våre hender har laget, for i deg finner den farløse barmhjertighet.
4Klag deres mor, klag! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne utroskapen fra sitt ansikt og ekteskapsbrudd fra mellom sine bryster.
6For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, enhver i hendene på sin neste og sin konge, og de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
7Herren vil først redde Judas telt for at Davids hus' herlighet og Jerusalems innbyggeres herlighet ikke skal bli stor overfor Juda.
23Og det skal skje den dagen, sier Herren, at jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
14Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg vil ikke spare, ha medlidenhet eller miskunn fra å ødelegge dem.
26da vil jeg også forkaste Jakobs ætt og min tjener David, så jeg ikke vil ta noen av hans ætt til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres skjebne og vise dem medynk.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle folkene hvor jeg har spredt deg, men deg skal jeg ikke gjøre ende på. Straffe deg vil jeg, men med rettferdighet. Jeg lar deg ikke slippe uskadd.
27Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
6Ved deg vil vi slå våre fiender ned, i ditt navn vil vi tråkke dem ned som reiser seg mot oss.
19Se, jeg gjør slutt på alle som plager deg på den tiden. Jeg vil frelse den halte og samle den bortdrevne. Jeg vil gjøre dem til ære og lovsang i alle land der de var i skam.
23De holder buer og spyd, er grusomme og viser ingen nåde; deres lyd er som havet som bruser, og de rir på hester. Ryddet som en mann til krig er de mot deg, Sions datter.
18Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre en ende på dere.
7Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som overlever pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, på deres fiender og på dem som søker deres liv; og han skal slå dem ned med sverd, uten skånsel, barmhjertighet eller medfølelse.
15Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg lot den vike fra Saul, som jeg avsatte for deg.
14«Jeg vil sette en ild mot Rabba og la den fortære hennes palasser med stridsrop på krigens dag, i storm på den voldsomme dagen.»
20I de dager og på den tiden, sier HERREN, skal man lete etter Israels skyld, men den skal ikke finnes, og etter Judas synder, men de skal ikke bli funnet. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli tilbake.
12Og jeg vil gi dere barmhjertighet, så han vil ha medfølelse med dere og la dere vende tilbake til deres land.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil frelse mitt folk fra østens land og fra solens nedgang.
20Er ikke Efraim min kjære sønn, mitt elskede barn? For så ofte jeg taler mot ham, minnes jeg ham likevel med glede. Derfor fylles mitt hjerte med medlidenhet for ham. Jeg vil visselig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
23De skal ikke lenger gjøre seg urene med sine avguder og styggedommer og med alle sine overtredelser, men jeg vil frelse dem fra alle deres bosteder hvor de har syndet, og rense dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
12Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de hugges av og gå til grunne. Jeg har latt deg lide, men jeg vil ikke la deg lide mer.
13Nå vil jeg bryte åket hans av nakken din og knuse dine lenker.
29Og jeg skal frelse dere fra all deres urenhet. Jeg skal kalle til kornet og gjøre det rikelig, og jeg skal ikke la sulten komme over dere mer.
16I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt. Og dette er navnet hun skal bli kalt: Herren er vår rettferdighet.
12Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: 'Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se med vrede på dere, for jeg er nådig, sier Herren. Jeg vil ikke være vred for alltid.
13Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkene, Juda og Israels hus, slik vil jeg frelse dere og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
22skal jeg redde mine sauer så de ikke lenger blir bytte, og jeg vil dømme mellom sauen og sauen.
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet skal jeg samle deg.
8I et øyeblikks harme skjulte jeg ansiktet mitt for deg, men med evig kjærlighet vil jeg vise deg barmhjertighet, sier din gjenløser, Herren.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er vekket.
9Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige, midt iblant deg, og jeg vil ikke komme i harme.
8Se, Herrens øyne er rettet mot det syndige riket. Jeg vil utslette det fra jordens overflate, men ikke helt ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
7Jeg vil minnes Herrens nådegjerninger, herrens prisverdige gjerninger, alt det Herren har gitt oss, det store gode til Israels hus, som han har gitt dem etter sin barmhjertighet og sin store nåde.
14For se, jeg reiser opp en nasjon mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal undertrykke dere fra inngangen til Hamat til dalen av Araba.
11Men nå er det ikke som i tidligere dager overfor resten av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
25Ja, sier Herren: Fangene skal tas fra den sterke, og byttet skal befris fra tyrannen. Jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og dine barn vil jeg frelse.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg bringer en ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
3Herren endret seg over dette: "Det skal ikke skje," sa Herren.
8Jeg vil rense dem fra all deres ondskap som de har syndet mot meg med, og jeg vil tilgi alle deres synder som de har syndet og gjort opprør mot meg med.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Igjen skal dette ordet sies i Judas land og i byene der, når jeg vender deres fangenskap: 'Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, det hellige fjell.'
27Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med menneskefrø og dyrefrø.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet å drepe dem der; jeg vil rette mine øyne mot dem til det onde, ikke til det gode.