Hosea 2:1
Og antallet av Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Og antallet av Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Si til deres brødre: «Ammi», og til deres søstre: «Ruhama».
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje: På stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det sies til dem: 'Den levende Guds barn'.
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje at på stedet hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", skal det sies til dem: "Den levende Guds barn."
Det skal skje at antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet, som verken kan måles eller telles. Der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er de levende Guds barn.'
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til brødrene deres: Ammi! Og til søstrene deres: Ruchama!
Og antallet av Israels barn skal være som sanden på havet, som ikke kan måles eller telles. Og på stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre: 'Ammi', og til dine søstre: 'Ruhamah'.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
The number of the Israelites will be like the sand of the sea, which cannot be measured or counted. In the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'Children of the living God.'
Og antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet som ikke kan måles eller telles. Og på det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Siger til eders Brødre: Ammi! og til eders Søstre: Rychama!
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ru-hamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Si til dine brødre, 'Mitt folk!' og til dine søstre, 'Min elskede!'
Si til dine brødre: Ammi, og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi, og til dine søstre, Ruhamah.
Tell youre brethren, that they are my people: and youre sisteren, that they haue optayned mercy.
Say vnto your brethren, Ammi, and to your sisters, Ruhamah,
Tell your brethren that they are my people, and your sisterne, that they haue obtayned mercy.
¶ Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!'{'Ammi' in Hebrew} And to your sisters, 'My loved one!'{'Ruhamah' in Hebrew}
`Say ye to your brethren -- Ammi, And to your sisters -- Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!' and to your sisters, 'My loved one!'
Then you will call your brother,“My People”(Ammi)! You will call your sister,“Pity”(Ruhamah)!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Judas barn og Israels barn skal bli samlet sammen, og de skal sette én leder for seg selv, og de skal dra opp fra landet, for stor skal Jisreels dag være.
3Si til deres brødre: 'Mitt folk,' og til deres søstre: 'Har fått barmhjertighet.'
4Klag deres mor, klag! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne utroskapen fra sitt ansikt og ekteskapsbrudd fra mellom sine bryster.
5Ellers skal jeg kle av henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født. Jeg skal gjøre henne til en ørken, gjøre henne som et tørt land og la henne dø av tørst.
8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.
9Herren sa: «Kall ham Lo-Ammi (Ikke Mitt Folk), for dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke deres Gud."
6Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»
1Herrens ord kom til meg, og Han sa:
2Gå og rop ut i Jerusalems hørsel og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som en brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
45Du er virkelig din mors datter som avskydde sin mann og sine barn, og du er som dine søstre, som avskydde sine menn og sine barn. Din mor var en hetitt, og din far var en amoritt.
46Din eldre søster er Samaria, som bor nord for deg med sine døtre, og din yngre søster som bor sør for deg med sine døtre, er Sodoma.
61Da skal du huske dine veier og bli ydmyket når du mottar dine eldre og yngre søstre. Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt.
14Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres herre. Jeg vil ta dere, en av en by og to av en slekt, og føre dere til Sion.
1Hvis en mann sender bort sin hustru, og hun forlater ham og blir en annen manns hustru, vender han da tilbake til henne? Ville ikke landet være blitt fullstendig vanhelliget? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel sier du til meg: 'Vend tilbake,' sier Herren.
2Løft dine øyne mot de nakne høydene og se! Hvor har du ikke blitt ligget med? Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du har gjort landet urent med dine utroskaper og dine onde gjerninger.
3Derfor er regnskurene blitt tilbakeholdt, og vårregnet har ikke kommet. Du har hatt en kvinnes horepanne, du har nektet å skamme deg.
23Og det skal skje den dagen, sier Herren, at jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
55Som dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, skal også du og dine døtre vende tilbake til deres tidligere tilstand.
1Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet på din mor, som jeg sendte bort? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, for deres misgjerninger ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene av Israels hus!
2Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av én mor.
4Den ene het Ohola, den eldste, og den andre het Oholiba, hennes søster. De ble mine, og de fødte sønner og døtre. Navnene deres var Samaria for Ohola og Jerusalem for Oholiba.
35Derfor, du prostituert, hør Herrens ord!
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet er blitt avslørt og din nakenhet avdekket i din utukt og ved dine elskere, og for alle dine motbydelige avguder og blodet fra dine barn som du har ofret til dem,
19Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.
20Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
6Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og bedrøvet kvinne, som en hustru vraket i ungdommen, sier din Gud.
7Jeg tenkte at når hun hadde gjort alt dette, ville hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
8Jeg så at på grunn av alt utroskap som frafalne Israel hadde begått, jeg hadde sendt henne bort og gitt henne skilsmissebrev. Likevel fryktet hennes troløse søster Juda ikke, men også hun gikk og drev hor.
2Det begynte da Herren talte ved Hosea. Herren sa til Hosea: «Gå og ta deg en kvinne som er en skjøge, og få barn med henne, for landet har drevet utukt mot Herren.»
14Og dere spør: Hvorfor? Fordi Herren er vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har vært troløs mot, selv om hun er din ektefelle og hustru ved pakten.
1Hør dette ordet som Herren talte mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypts land og sa,
16Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
22I all din avskyelige praksis og utukt husket du ikke de dagene da du var ung, da du var naken og bar og lå og veltet deg i ditt blod.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
3og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Dine opprinnelser og din fødsel er fra landet Kana'an; din far var en amoritt, og din mor var en hetitt.
11Enhver har begått en styggedom med sin nestes kone, enhver har gjort sin svigerdatter uren med skamløshet, og enhver har ydmyket sin søster, sin fars datter, i deg.
14Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa var hennes betaling fra sine elskere. Jeg skal gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem.
13skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stanse for å ikke bli gift? Nei, mine døtre, for det går meg verre enn dere, for Herrens hånd har rammet meg.»
22Forbannet være den som ligger med sin søster, datteren av sin far eller sin mor! Og hele folket skal si: Amen.
1Herrens ord kom til meg, og sa:
51Samaria syndet ikke halvparten så mye som du. Du overgikk dem i dine avskyeligheter og gjorde dine søstre rettferdige ved alle de motbydelige handlingene som du har gjort.
58Din skammelige oppførsel og dine avskyeligheter må du bære, sier Herren.
36Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Fortell dem om deres avskyelige gjerninger.
22Derfor, Oholiba, sier Herren Gud: Se, jeg vil reise opp dine elskere mot deg, de som du har vendt deg bort fra i avsky, og jeg vil føre dem mot deg fra alle kanter.
30Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: For å vanære dere selv, må dere følge deres fedres veier og drive hor etter deres avskyelige avguder?
23Hvordan kan du si: Jeg har ikke gjort meg uren, jeg har ikke løpt etter Ba'alene? Se din vei i dalen, vit hva du har gjort! Som en rask kamel, som løper hit og dit.
31Du har gått i din søsters fotspor; derfor vil jeg gi deg hennes beger i din hånd.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg ga dem alt de trengte, men de drev hor og flokket seg i skjøgens hus.