Hosea 7:2
De tenker ikke med hjertet at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem, de er foran mitt ansikt.
De tenker ikke med hjertet at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem, de er foran mitt ansikt.
De tenker ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå har deres egne gjerninger omringet dem; de står for mitt ansikt.
Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer gjerningene deres dem; de står rett for mitt ansikt.
Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem; de er for mitt åsyn.
De forstår ikke at jeg kjenner til alt det onde de har gjort. Nå er deres gjerninger synlige for meg.
De innser ikke i sine hjerter at jeg husker all deres ondskap. Deres egne gjerninger omringer dem nå; de er foran mitt ansikt.
Og de tenker ikke i sine hjerter at jeg husker all deres ondskap: nå har deres egne gjerninger omringet dem; de står foran meg.
De tenker ikke i sine hjerter at jeg har husket all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem, de står rett foran mitt ansikt.
De sier ikke til sitt hjerte: "Vi husker all deres ondskap." Nå omgir deres onde handlinger dem, de er tydelig synlige for mitt ansikt.
De tenker ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap: nå omgir deres egne handlinger dem; de er foran mitt ansikt.
Og de innser ikke i sine hjerter at jeg minner meg om all deres ondskap; nå har deres egne gjerninger omringet dem, og de står rett foran meg.
De tenker ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap: nå omgir deres egne handlinger dem; de er foran mitt ansikt.
But they fail to consider in their hearts that I remember all their evil. Now their deeds surround them; they are before my face.
De sier ikke til sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omgir deres gjerninger dem, de er for mitt ansikt.
Og de sige ikke i deres Hjerte, at jeg haver ihukommet al deres Ondskab; nu have deres Idrætter omringet dem, de ere for mit Ansigt.
And they consider not in their hearts that I remember all their wickedness: now their own doings have beset them about; they are before my face.
Og de tenker ikke i sine hjerter at jeg husker all deres ondskap: nå omgir deres egne handlinger dem; de står rett foran mitt ansikt.
And they do not consider in their hearts that I remember all their wickedness: now their own actions have surrounded them; they are before my face.
And they consider not in their hearts that I remember all their wickedness: now their own doings have beset them about; they are before my face.
De tenker ikke i hjertet sitt at jeg husker all deres ondskap. Nå har deres egne gjerninger oppslukt dem. De er like for mitt ansikt.
Og de sier ikke i sitt hjerte: 'All deres ondskap har jeg husket.' Nå omgir deres gjerninger dem, mot mitt ansikt er de.
Og de tenker ikke i sine hjerter at jeg husker all deres ondskap. Nå har deres egne handlinger omringet dem; de er rett foran mitt ansikt.
De tenker ikke på at jeg husker all deres synd; nå omgir deres onde gjerninger dem på alle kanter; de er foran mitt ansikt.
And they consider not in their hearts that I remember all their wickedness: now have their own doings beset them about; they are before my face.
And they consider not in their hearts that I remember all their wickedness: now their own doings have beset them about; they are before my face.
They cosidre not in their hertes, that I remebre all their wickednes. They go aboute wt their owne ynuencios, but I se them wel ynough.
And they consider not in their hearts, that I remember all their wickednes: now their owne inuentions haue beset them about: they are in my sight.
They consider not in their heartes that I remember al their wickednesse: Nowe their owne inuentions haue beset them, whiche I see well inough.
And they consider not in their hearts [that] I remember all their wickedness: now their own doings have beset them about; they are before my face.
They don't consider in their hearts that I remember all their wickedness. Now their own deeds have engulfed them. They are before my face.
And they do not say to their heart, `That' all their evil I have remembered, Now compassed them have their doings, Over-against My face they have been.
And they consider not in their hearts that I remember all their wickedness: now have their own doings beset them about; they are before my face.
And they consider not in their hearts that I remember all their wickedness: now have their own doings beset them about; they are before my face.
And they do not say to themselves that I keep in mind all their sin; now their evil acts come round them on every side; they are before my face.
They don't consider in their hearts that I remember all their wickedness. Now their own deeds have engulfed them. They are before my face.
They do not realize that I remember all of their wicked deeds. Their evil deeds have now surrounded them; their sinful deeds are always before me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når jeg ville helbrede Israel, ble Efraims synd avslørt og ondskapen i Samaria, for de har gjort svik, og tyven kommer inn, mens røverbanden plyndrer utenfor.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og deres synd forkynner de som Sodom - de skjuler det ikke. Ve deres sjel, for de har påført seg selv ondt.
3De gleder kongen med sine ondskaper, og fyrstene med sine løgner.
17For mine øyne er på alle deres veier, de er ikke skjult for meg, og deres misgjerning er ikke skjult for mine øyne.
9De har dypet sin korrupsjon som i Gibea-dagene. Han skal huske deres synd, han skal straffe deres forsømmelser.
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres herlighet til skam.
8De lever av mitt folks synd, og lengter etter deres misgjerning.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg. Jeg ville forløse dem, men de har talt løgner mot meg.
14De roper ikke til meg med hjertet, men jamrer seg på sine senger. De samler seg for korn og ny vin, men de vender seg bort fra meg.
15Selv om jeg har opplært og styrket deres armer, tenker de ut ondt mot meg.
2Opprørere har dypet ned i slakt, og jeg vil tukte dem alle.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg; for nå har Efraim drevet hor, Israel har blitt uren.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til deres Gud, for en ånd av hor er i deres midte, og de kjenner ikke Herren.
5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim vil snuble i sin skyld, og også Juda vil snuble med dem.
23Og du, menneskesønn, tegn deg to veier som sverdet til Babel-kongen skal komme; begge skal gå ut fra ett land.
24Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes egen stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
21Men for dem som følger deres egne hjerters motbydelige avguder og avskyeligheter, vil jeg gi over deres veier på deres egne hoder, sier Herren Gud.
23Men du, Herre, kjenner til alle deres råd mot meg for å drepe meg. Tilgi ikke deres synd, slett ikke deres synd fra ditt åsyn, men la dem snuble foran deg; gjør med dem i din vrede.
10Israels stolthet vitner imot ham, men de har ikke vendt tilbake til Herren, sin Gud, heller ikke har de søkt ham tross alt dette.
6Se, det er skrevet foran meg; jeg vil ikke forholde meg taus, men jeg vil gi gjengjeld i deres fang.
7Deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, de som brente røkelse på fjellene og hånte meg på haugene, derfor vil jeg måle opp gjengjeld for deres tidligere gjerninger i deres fang.
6Da de befant seg på god beite, ble de tilfredse, de ble mette, og derfor ble deres hjerte hovmodig, og de glemte meg.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg ga dem alt de trengte, men de drev hor og flokket seg i skjøgens hus.
17De omringer henne som voktere på en mark, fordi hun vendte seg mot meg i opprør, sier Herren.
18Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.
19Er det meg de gjør harm, sier Herren, er det ikke snarere seg selv til skam for sitt eget ansikt?
7Men som mennesker har de brutt pakten der, de har vært troløse mot meg.
11De omringer nå våre skritt og setter sine øyne på å kaste oss til jorden.
4Gi dem etter deres gjerning og etter deres onde handlinger; gi dem etter deres henders arbeid; la gjengjeldelsen komme over dem.
3På det onde bruker de begge hender flittig for å gjøre bra; fyrsten krever, og dommeren aksepterer bestikkelser, og den store taler ut av sitt onde ønske: Slik vever de det sammen.
27Se, jeg vet hva dere tenker, og de ondsinnede planer dere smir mot meg.
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.»
10Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
7Deres føtter løper til det onde, og de haster av sted for å utøse uskyldig blod. Deres tanker er ondskapsfulle tanker, ødeleggelse og undergang er på deres veier.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke ørene sine, de fulgte hver og en sin ondskapsfulle hjertes egenrådighet. Derfor førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å følge, men de gjorde det ikke.
17For hans urens vinning ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trossig på sitt hjerte.
12For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
35De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke fulgte hans veier.
6De styrker sitt onde ord, de forteller om å skjule feller og sier: 'Hvem skal se oss?'
4Mitt øye skal ikke skåne deg, og jeg skal ikke ha medlidenhet med deg, men jeg vil la dine veier komme over deg, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg. Da skal dere innse at jeg er Herren.
27For de forfølger den du har slått, og de snakker om smerten til de sårede.
41Så også jeg gikk imot dem i fiendskap og førte dem inn i deres fienders land. Da, kanskje deres uomskårne hjerter bøyer seg, og da betaler de for sin skyld.
31Da skal dere huske deres onde veier og deres dårlige handlinger, og dere skal føle avsky for dere selv på grunn av deres misgjerninger og avskyelige handlinger.
6Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem. For hva annet kan jeg gjøre med datteren av mitt folk?
18Men jeg vil skjule mitt ansikt på den dagen på grunn av all den ondskapen de har gjort ved å vende seg til andre guder.
6For de gjør sitt hjerte lik en ovn når de legger feller; hele natten sover deres baker, om morgenen brenner ovnen som en flammende ild.
7De er alle opphetet som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger har falt, det er ingen blant dem som roper til meg.
2Som når deres barn husker deres altere og Asjera-pålene ved de grønne trær på de høye bakkene,
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem på den tid, fordi de har handlet ondt.