Jesaja 14:13
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen; over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil sitte på møtesfjellet i nordens ytterste grense.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen; over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil sitte på møtesfjellet i nordens ytterste grense.
Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.'
Du som sa i ditt hjerte: ‘Jeg vil stige opp til himmelen, løfte min trone over Guds stjerner, sitte på forsamlingens berg lengst i nord.
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil også sitte på forsamlingsfjellet, i de nordlige områdene.
Du sa i ditt hjerte: "Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på forsamlingens berg i nordens ytterkanter.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, over Guds stjerner skal jeg reise min trone og sitte på mo’ad-fjellet i nordens ytterste grenser.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, jeg skal opphøye min trone over Guds stjerner; jeg skal også sitte på forsamlingens fjell på nordens side.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
You said in your heart, 'I will ascend to the heavens; I will raise my throne above the stars of God. I will sit enthroned on the mount of assembly, on the utmost heights of the north.'
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.'
Og du, du sagde i dit Hjerte: Jeg vil opstige i Himmelen, ophøie min Throne over Guds Stjerner, og jeg vil sidde paa Forsamlingens Bjerg paa Siderne mod Norden;
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst mot nord.
For you have said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will also sit upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på fjellets forsamling i ytterkanten av nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte.
Og du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord;
For du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil sette min trone høyere enn Guds stjerner; jeg vil ta min plass på møtestedets fjell, i de innerste delene av nord.
And yet thou thoughtest in thine harte: I will clymme vp in to heauen, and make my seate aboue the starres of God, I wyll syt vpon the glorious mount toward the North,
Yet thou saidest in thine heart, I will ascende into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God: I will sitte also vpon the mount of the Congregation in the sides of the North.
For thou saydest in thine heart, I wyll clymbe vp into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God, I wyll sit also vpon the mount of the congregation towarde the North.
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
You said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit on the mountain of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart: the heavens I go up, Above stars of God I raise my throne, And I sit in the mount of meeting in the sides of the north.
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
For you said in your heart, I will go up to heaven, I will make my seat higher than the stars of God; I will take my place on the mountain of the meeting-place of the gods, in the inmost parts of the north.
You said in your heart, "I will ascend into heaven! I will exalt my throne above the stars of God! I will sit on the mountain of assembly, in the far north!
You said to yourself,“I will climb up to the sky. Above the stars of El I will set up my throne. I will rule on the mountain of assembly on the remote slopes of Zaphon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14'Jeg vil stige opp over skyenes høyder, jeg vil bli lik Den Høyeste.'
15Men du er støtt ned til dødsriket, til dypets bunn.
11Din prakt er kastet ned til dødsriket, lyden av dine harper; under deg er mark bredt ut som seng, og ormene dekker deg.
12Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, sønn av morgenrøden! Du er felt til jorden, du som forfengelig svekket nasjonene.
3Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
4Om du bygger ditt rede blant stjernene som ørnen, skal jeg få deg ned derfra, sier Herren.
14Du var en salvet, beskyttende kjerub, og jeg plasserte deg, på Guds hellige berg var du, du vandret blant de brennende steiner.
15Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil det ble funnet urettferdighet i deg.
16Ved den store mengden av din handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet, så derfor kastet jeg deg ut fra Guds berg som en vanhellig ting, og ødela deg, du beskyttende kjerub, fra de brennende stener.
17Ditt hjerte ble stolt på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt; jeg kastet deg til jorden, jeg stilte deg foran kongene, så de kunne se på deg.
18Ved dine mange misgjerninger, ved ditt urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg førte ild ut midt fra deg, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden i øynene til alle som så på deg.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke en gud, selv om du gjør ditt hjerte som en Guds hjerte,
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
22Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!
23Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.
10Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av me.
5Ved din store visdom i din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din rikdom.
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du gjør ditt hjerte som en Guds hjerte,
16Din fryktelige stilling har bedratt deg, ditt hjertes stolthet, du som bor i klippekløftene og holder til på høydene. Om du setter ditt rede høyt som en ørn, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
12Og det skal skje når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg hjemsøke kongen av Assyria for hans hovmodige hjerte, og for hans stolte blikk.
13For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg har innsikt. Jeg har fjernet grensene til folkene og ranet deres skatter, og som en mektig herre har jeg kastet dem ned som satt på tronen.
4Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller som blir tilbedt, slik at han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud.
7På et høyt og opphøyd fjell satte du ditt leie, også der gikk du opp for å ofre slaktoffer.
20Men da hans hjerte ble hovmodig, og hans ånd ble stolt og arrogant, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og æren ble tatt fra ham.
15Og du, Kapernaum, som er opphøyet til himmelen, du skal bli nedstyrtet til dødsriket.
19Jeg skal støte deg bort fra din stilling, og han skal rive deg ned fra ditt embete.
16Da den falt, fikk jeg folkeslagene til å skjelve ved lyden av dens fall da jeg sendte den ned til Sheol med dem som går ned i graven. I jordens dyp ble alle Edens trær, de utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, lettet.
31Se, jeg er imot deg, du stolte, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg straffer deg.
32Den stolte skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt omkring ham.
9Du skal komme opp som en storm, som en sky for å dekke landet, du og alle dine tropper og mange folkeslag med deg.
10Så sier Herren Gud: Den dagen skal tanker komme opp i ditt hjerte, og du skal legge opp onde planer.
8Igjen førte djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet,
9og sa til ham: «Dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og tilber meg.»
8Selv sypresser gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kommer ingen hogger opp mot oss.'
6Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ingenlunde vakle; fra slekt til slekt skal jeg være uten ulykke."
10Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå vil jeg opphøye meg, nå vil jeg løfte meg opp.
7Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
6Og han sa til ham: "Til deg vil jeg gi all denne makt og herlighet, for den er overgitt meg, og jeg gir den til hvem jeg vil."
7Hvis du derfor vil tilbe meg, skal alt dette bli ditt."
8Stiger jeg opp til himmelen, så er du der, legger jeg meg i dødsriket, se, du er der.
18Han sa til dem: 'Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.'
5Min sjel er blant løver, jeg ligger blant ildsprutende mennesker, deres tenner er spyd og piler, og deres tunge et skarpt sverd.
3Hvem kan stige opp på Herrens fjell, og hvem kan stå på hans hellige sted?
12Menneskesønn, rekk ut en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du er seal av fullkommenhet, full av visdom og fullkommen skjønnhet.
6Selv om hans storhet stiger til himlene, og hodet hans når til skyene,
12Er ikke Gud høyt oppe i himmelen? Se toppen av stjernene, hvor høye de er.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne fra din midte dine stolte høye og du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell.