Jesaja 23:12
Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Reis, gå over til Kittim; heller der får du ingen ro.
Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.
Han sa: «Du skal ikke juble mer, du falne skjøge, datter av Sidon. Stå opp, dra over til Kittim; selv der vil du ikke finne hvile.»
Han sa: Du skal ikke lenger glede deg, undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kittim; der også vil du ikke finne hvile.
Og han sa: Du skal ikke glede deg mer, O du undertrykte jomfru, datter av Sidon; reis deg, dra over til Chittim; der skal du heller ikke finne hvile.
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Dra til Kittim, gjør deg rede, men selv der skal du ikke finne hvile.
Han har sagt: 'Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru av Sidon! Reis deg, dra over til Kittim, også der skal du ikke finne hvile.'
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
Og han sa: «Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, datter av Zidon; reis deg, dra over til Chittim, for der skal du heller ikke få hvile.»
Og han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfru, datter av Sidon: stå opp, gå over til Kittim; der heller ikke skal du finne hvile.
He has said, 'You will no longer rejoice, O oppressed virgin daughter of Sidon. Rise, cross over to Cyprus; even there you will find no rest.'
Han sa, «Du skal aldri mer glede deg, du utrettede jomfru, datter av Sidon. Stå opp, gå over til Kittim, selv der skal du ikke finne hvile.»
Og han sagde: Du skal ikke blive ved ydermere at fryde dig, du voldtagne Jomfru, Zidons Datter! (bort) til Kithim, gjør dig rede, drag hen over, (men) du skal end ikke der have Hvile.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
Og han sa: Du skal ikke mer fryde deg, du undertrykte jomfru, Sidons datter: stå opp, dra over til Kittim; også der skal du ikke finne hvile.
And he said, You shall rejoice no more, O oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, cross over to Chittim; there also you shall have no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
Han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: reis deg, gå over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
Og han sier: 'Du vil ikke lenger juble, undertrykte, jomfrudatter av Sidon. Dra til Kittim, gå over, selv der vil du ikke ha hvile.'
Og han sa: Du skal ikke lenger glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: stå opp, dra over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
Og han sa: Det er ikke mer glede for deg, knuste jomfru Sidon-datter: stå opp! dra over til Kittim; selv der vil du ikke få hvile.
and sayde: From hence forth shalt thou make no more myrth (o thou doughter Sidon) for thou shalt be put downe of the Cethes. Stonde vp therfore, and go where the enemie wil carie the, where thou shalt also haue no rest.
And he saide, Thou shalt no more reioyce when thou art oppressed: O virgin daughter of Zidon: rise vp, goe ouer vnto Chittim: yet there thou shalt haue no rest.
And he sayde: Make no more thy boast O virgin thou daughter Zidon, thou shalt be brought downe: Up, get thee ouer vnto Cittim, where neuerthelesse thou shalt haue no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin, daughter of Zidon: arise, pass over to Chittim; there also shalt thou have no rest.
He said, You shall no more rejoice, you oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shall you have no rest.
And He saith, `Thou dost not add any more to exult, O oppressed one, virgin daughter of Zidon, To Chittim arise, pass over, Even there -- there is no rest for thee.'
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shalt thou have no rest.
And he said, Thou shalt no more rejoice, O thou oppressed virgin daughter of Sidon: arise, pass over to Kittim; even there shalt thou have no rest.
And he said, There is no more joy for you, O crushed virgin daughter of Zidon: up! go over to Kittim; even there you will have no rest.
He said, "You shall rejoice no more, you oppressed virgin daughter of Sidon. Arise, pass over to Kittim. Even there you will have no rest."
He said,“You will no longer celebrate, oppressed virgin daughter Sidon! Get up, travel to Cyprus, but you will find no relief there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er et budskap om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis! For den er ødelagt, så ingen hus eller havn er igjen. Fra landet Kittim er det blitt åpenbart.
2Vær stille, dere innbyggere på kysten, dere som driver handel med Sidon, de som seiler over havet og har beriket deg.
3Gjennom store vann, Nilens korn, høsten fra elven, var deres inntekt, og det var en handel for nasjonene.
4Skam deg, Sidon, for havet sier, havets sterke, «Jeg har ikke født barn eller oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.»
5Når nyheten når Egypt, vil de vri seg i smerte over Tyres rykte.
6Kryss over til Tarsis, hyl, dere innbyggere på kysten!
7Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
10Overstrøm landet ditt som Nilen, du datter av Tarsis, for det er ingen mer havn som binder.
11Han har strukket ut sin hånd over havet, han har skaket kongerikene. Herren har beordret om Kanaan at dens festninger skal ødelegges.
5Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, datter av Kaldea! For du skal ikke lenger kalles herskerinne over riker.
17De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
18Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
32I deres klagesang vil de heve sine stemmer om deg og si: 'Hvem er som Tyrus, fullendt i havet?'
33Når dine varer gikk ut av havet, mettet du mange folk; med din rike rikdom og dine varer beriket du jordens konger.
34Nå er du, når du er brutt i havets dyp, din rikdom og din hele menighet fallen midt i deg.
35Alle innbyggere på kystlandene ble forferdet over deg, og deres konger skalv, ansiktene deres formørket.
36Kjøpmenn blandt folkene plystret over deg; du har blitt skrekken, du finns ikke mer til evig tid.
13Se, Kaldeernes land, det folk som ikke var der; Assyria grunnla det for ørkendwellere, de reiste opp vakttårn, reiste opp palassene hennes og gjorde det til ruiner.
14Hyl, dere skip fra Tarsis! For deres festning er ødelagt.
14Syng, datter Sion, rop ut, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
1Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, datter av Babel; sitt på jorden uten trone, datter av Kaldea! Du skal ikke mer kalles fin og bortskjemt.
4Se, Herren vil ta fra henne eiendommene og slå hennes makt i havet, og hun selv skal bli fortært av ild.
20Herrens ord kom til meg, og det lød:
3På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,
16Ta en lyre, gå rundt i byen, du glemte skjøge; spill fint, syng mange sanger, så du blir husket.
13Jeg vil gjøre ende på braket fra dine sanger, lyden av dine harper skal ikke høres lenger.
14Jeg vil gjøre deg til et bare svaberg, du skal bli et sted for å tørke garn. Du skal aldri bli gjenoppbygd; for jeg, Herren, har talt, lyder ordet fra Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke landområdene ryste av lyden av ditt fall, når de sårede stønner og folkemassakre skjer i ditt land?
5Ve dere som bor langs kysten, folket av keretet! Herrens ord er imot dere, Kanaan, filisternes land. Jeg skal ødelegge dere, så ingen innbyggere blir igjen.
3Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile. På grunn av deres urenhet forårsaker ødeleggelse, ja, alvorlig ødeleggelse.
2Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
10Gå over til kitteernes øyer og se, og send til Kedar og gi nøye akt; se om noe slikt har hendt!
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
34Du vil være som en som ligger i midten av havet, eller som en som ligger på toppen av masten.
11Dra videre, du som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Sa'anan, går ikke ut. Hos moren i Bet-Ha'esel er det klage, hennes grunnmur er tatt fra henne.
7Og se, engelen som talte med meg gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
4Også, hva vil dere for meg, Tyrus og Sidon, og alle filistrenes land? Betaler dere meg med samme mynt? Hvis dere gjør dette, vil jeg straks vende deres gjerning tilbake på deres eget hode.
12Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de hugges av og gå til grunne. Jeg har latt deg lide, men jeg vil ikke la deg lide mer.
23Om Damaskus: Hamat og Arpad er gjort til skamme, for de har hørt dårlige nyheter. De fylles av frykt, som et opprørt hav som ikke kan være stille.
9Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
8Nå, hør dette, du luksuriøse som sitter trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke vite om barnløshet.'
25Tarsis-skip seilte for deg med dine varer, og du ble fylt og svært ærefull i hjertet av havet.
1Ve deg som ødelegger uten at du selv er ødelagt, og som bedrar uten å ha blitt bedratt. Når du er ferdig med å ødelegge, skal du selv bli ødelagt, og når du slutter å bedra, skal du bli bedratt.
16På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
21Gled deg og fryd deg, Edoms datter, du som bor i landet Uz. Men også de skal drikke av kalken, bli drukne og kaste opp.
22Straffen for din synd, Sions datter, er uttømt; Han vil ikke lenger føre deg i eksil. Men Edoms datter, Han vil straffe din skyld, Han vil avdekke dine synder.