Jesaja 29:4
Du skal bli ydmyket, og fra jorden skal du tale, fra støvet skal dine ord komme. Din stemme skal lyde som et medium fra jorden, og fra støvet skal din tale hviske.
Du skal bli ydmyket, og fra jorden skal du tale, fra støvet skal dine ord komme. Din stemme skal lyde som et medium fra jorden, og fra støvet skal din tale hviske.
Da skal du bli brakt ned, du skal tale fra jorden, og talen din skal være lav fra støvet. Din stemme skal, som en dødningestemme, lyde fra jorden, og talen din skal hviske fra støvet.
Du skal bli lagt lav; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal være som røsten fra et gjenferd fra jorden, og fra støvet skal dine ord hviske.
Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.
Så skal du bli ydmyket og tale fra bakken, og stemmen din skal dempes fra støvet. Din røst skal være som et hviskende ekko fra jorden, og ordene dine skal mumles ut av jorden.
Du skal bli ydmyket, og tale fra bakken, og ditt talebudskap skal bli lavt fra støvet, og stemmen din skal være som et gjenferd fra jorden, og talen din skal hviske høyt fra støvet.
Og du skal bli brakt ned, og tale ut fra jorden; stemmen din skal hviske fra støvet, som en som kaller fra de døde.
Da skal du bli ydmyket, du skal tale fra jorden, din stemme skal hviske fra støvet, som en ånd fra jorden vil du mumle dine ord.
Da skal du synke ned og tale fra jorden, din stemme skal hviske fra støvet. Din røst skal lyde som ånden fra jorden, og dine ord skal hviske fra støvet.
Du skal bli nedtrykt og snakke fra bakken, og din stemme skal høres lavt fra støvet, og din stemme skal være som den fra en åndemaner, fra bakken, og dine ord skal hviskes ut av støvet.
Du skal bli nedbrutt og tale fra jorden; din tale skal stamme lavt opp fra støvet, og stemmen din skal lyde som hos en med en besett ånd, som stiger opp fra jorden, og dine ord skal hviske opp fra støvet.
Du skal bli nedtrykt og snakke fra bakken, og din stemme skal høres lavt fra støvet, og din stemme skal være som den fra en åndemaner, fra bakken, og dine ord skal hviskes ut av støvet.
You will be brought low; from the ground you will speak, and your words will come in a muffled way from the dust. Your voice will sound like that of a ghost from the earth, and your speech will whisper from the dust.
Da skal du bli slått ned og tale fra jorden, fra støvet skal dine ord komme, din stemme skal komme opp fra jorden som en ånds stemme, og dine ord skal hviske fra støvet.
Da skal du blive fornedret, du skal tale af Jorden, og din Tale skal mumle af Støvet, og din Røst skal være ligesom en Spaadomsaands af Jorden, og din Tale qviddre af Støvet.
And thou shalt be brought down, and shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust, and thy voice shall be, as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
Du skal bli nedtrykt og tale fra bakken, stemmen din skal komme lavt fra støvet. Din røst skal være som en fra en åndemanger, og ditt tale skal hviske ut av støvet.
And you shall be brought down, and shall speak out of the ground, and your speech shall be low out of the dust, and your voice shall be, as one that has a familiar spirit, out of the ground, and your speech shall whisper out of the dust.
And thou shalt be brought down, and shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust, and thy voice shall be, as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
Du skal bli nedbrutt og tale fra bakken, og din stemme skal bli lav ut fra støvet; og din røst skal være som en av en som har en ånd fra bakken, og din tale skal hviske ut av støvet.
Du skal bli lav, fra jorden skal du snakke, og fra støvet lavmælt tale, og din røst skal komme fra jorden, som en med en kjent ånd, og fra støvet skal du hviske.
Du skal bli lagt lavt, og du skal tale fra bakken, og ordene dine skal komme lavt fra støvet; og din stemme skal være som en ånd fra graven, og din tale skal hviske fra støvet.
Du vil bli ydmyket, og din stemme vil komme fra jorden, dine ord vil komme lavt fra støvet; din stemme vil bli som en ånds ut av jorden, lage fuglelignende lyder fra støvet.
And thou shalt be brought lowe, and speake out of the earth, and thy wordes shal go humbly out of ye grounde.
So shalt thou be humbled, and shalt speake out of the ground, and thy speach shalbe as out of the dust: thy voyce also shall be out of the ground like him that hath a spirite of diuination, and thy talking shall whisper out of the dust.
Thou shalt be brought downe, and shalt speake out of the ground, and thy speache shall go lowe out of the dust: Thy voyce also shall come out of the grounde lyke the voyce of a witche, and thy talkyng shall whisper out of the dust:
And thou shalt be brought down, [and] shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust, and thy voice shall be, as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
You shall be brought down, and shall speak out of the ground, and your speech shall be low out of the dust; and your voice shall be as of one who has a familiar spirit, out of the ground, and your speech shall whisper out of the dust.
And thou hast been low, From the earth thou speakest, And from the dust makest thy saying low, And thy voice hath been from the earth, As one having a familiar spirit, And from the dust thy saying whisperest,
And thou shalt be brought down, and shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust; and thy voice shall be as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
And thou shalt be brought down, and shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust; and thy voice shall be as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
And you will be made low, and your voice will come out of the earth, and your words will be low out of the dust; and your voice will come out of the earth like that of a spirit, making bird-like noises out of the dust.
You will be brought down, and will speak out of the ground. Your speech will mumble out of the dust. Your voice will be as of one who has a familiar spirit, out of the ground, and your speech will whisper out of the dust.
You will fall; while lying on the ground you will speak; from the dust where you lie, your words will be heard. Your voice will sound like a spirit speaking from the underworld; from the dust you will chirp as if muttering an incantation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men dine fiender skal bli som fint støv, og de voldsmenn som en flyktig høv. Det skal skje plutselig, på et øyeblikk.
6Fra Herren, hærskarenes Gud, vil besøke deg med torden og jordskjelv og mektig brenning, storm og virvelvind og flamme av fortærende ild.
15Men du er støtt ned til dødsriket, til dypets bunn.
16De som ser deg, stirrer på deg, de overveier deg: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongerikene?
19Men du er kastet ut av ditt gravsted som en avvist gren, kledd med de drepte, gjennomboret av sverd, de som synker ned til gravens steiner, som et trampet lik.
20Du vil ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk; slekten av onde vil aldri bli nevnt igjen.
12Han har brutt ned de høye murene av din festning, han har dempet dem til jorden, til støvet.
9Dødsriket nedenfra er opphisset for å møte deg ved din ankomst; det vekker de døde for deg, alle jordens ledende; det får alle kongene av nasjonene til å stå opp fra sine troner.
10De vil alle si til deg: 'Du er også blitt svak som oss, du er blitt lik oss.'
11Din prakt er kastet ned til dødsriket, lyden av dine harper; under deg er mark bredt ut som seng, og ormene dekker deg.
20da skal jeg føre deg ned til dem som går ned i graven, til folket fra fortiden, og jeg vil la deg bo i jordens nedre deler, blant gamle ruiner, med dem som går ned i graven, så du ikke forblir bebodd, og jeg vil sette pryd i de levendes land.
3Jeg vil slå leir som en ring omkring deg og beleire deg med voller og reise kringskastninger mot deg.
30De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
17Se, Herren skal kaste deg med stort kast, du sterke mann. Han skal gripe deg kraftig.
18Han skal rulle deg sammen til en kule og kaste deg bort i et bredt land. Der skal du dø, og der skal dine strålende vogner bli til skam for din herres hus.
19Jeg skal støte deg bort fra din stilling, og han skal rive deg ned fra ditt embete.
15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
16Din fryktelige stilling har bedratt deg, ditt hjertes stolthet, du som bor i klippekløftene og holder til på høydene. Om du setter ditt rede høyt som en ørn, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
19Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du har blitt til redsel, og du skal aldri mer finnes.
5Som heten i en tørketid skal du undertrykke de fremmedes bråk; som heten er redusert av skyens skygge, skal de uhyrliges sang bli stum.
24Herren skal forvandle regnet over landet ditt til støv og aske. Det skal falle over deg fra himmelen, til du er utryddet.
25Herren skal overgi deg til fiendene dine. På én vei skal du dra ut mot dem, men på syv veier skal du flykte for dem. Du skal bli en skrekk for alle jordens riker.
17De skal slikke støv som slanger, som kryp på jorden. De skal komme skjelvende ut av sine skjulesteder; de skal frykte Herren vår Gud og stå redd foran deg.
3Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
4Om du bygger ditt rede blant stjernene som ørnen, skal jeg få deg ned derfra, sier Herren.
9Du skal komme opp som en storm, som en sky for å dekke landet, du og alle dine tropper og mange folkeslag med deg.
1Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, datter av Babel; sitt på jorden uten trone, datter av Kaldea! Du skal ikke mer kalles fin og bortskjemt.
8De skal føre deg ned i avgrunnen, og du skal dø de drepte dødsfall midt i havet.
36Kjøpmenn blandt folkene plystret over deg; du har blitt skrekken, du finns ikke mer til evig tid.
5For han har bøyd de som bor i høyden, den opphøyde byen; han senker den, han kaster den til jorden, lar den nå støvet.
5Men nå, når det kommer til deg, blir du motløs; når det rammer deg, blir du forskrekket.
17Frykt, fallgrop og felle over deg, du som bor på jorden!
18Den som flykter for ropet om frykt, skal falle i gropen, og den som kommer seg ut av gropen, skal bli fanget i fellen. For slusene fra det høye er åpnet, og grunnvollene på jorden skjelver.
18Menneskesønn, klag over Egypts store mengde og før henne ned, både henne og de mektige nasjonenes døtre, til jordens dyp, sammen med dem som stiger ned i graven.
5På markens åpne sletter skal du falle, for jeg har talt, sier Herren Gud.
11Dere unnfanger halm og føder strå, deres ånd er en ild som vil fortære dere.
43Den fremmede som bor midt iblant deg, skal stige høyere og høyere opp over deg, mens du synker lavere og lavere.
13Gjem dem i støvet sammen, bind deres ansikter i det skjulte.
15Der vil ilden fortære deg, sverdet vil kutte deg ned, det vil fortære deg som larver. Gjør deg tallrik som gresshopper, som gresshopper i antall!
19Dine døde skal leve, mine døde kropper skal stå opp. Våkne og syng, dere som bor i støvet, for din dugg er lik lys og jorden skal kaste ut de døde.
7Skal ikke de som låner deg penger plutselig oppstå? Skal ikke dine plageånder våkne? Da blir du til bytte for dem.
14Herren har gitt en befaling mot deg: Ingen etterkommere skal bære ditt navn. Fra ditt gudshus vil jeg utslette utskårne idoler og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav klar, for du er foraktet.
17Ditt hjerte ble stolt på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt; jeg kastet deg til jorden, jeg stilte deg foran kongene, så de kunne se på deg.
23Jeg vil gi den i hånden på dem som plager deg, de som sa til deg: Bøy deg ned så vi kan gå over deg. Du har gjort din rygg som bakken og som gaten for de forbipasserende.
23Han har sine graver i gravenes dyp, og hans forsamling er rundt hans grav. De er alle drept, de som falt ved sverdet, de som spredte terror på de levendes land.
5De nære og de fjerne skal spotte deg, du besmittet av navn og full av forvirring.
11Men ondskap skal komme over deg; du skal ikke vite hvorfra den oppstår. Ulykke skal ramme deg; du skal ikke være i stand til å avverge den, og plutselig skal ødeleggelse komme over deg som du ikke er forberedt på.
49Herren skal føre en nasjon mot deg langt bortefra, fra jordens ende, som en ørn som kommer fykende, en nasjon hvis språk du ikke forstår.
10Jeg vil la mange folk stå måpende av deg, og kongene deres vil skjelve på grunn av deg når jeg svinger mitt sverd foran dem. De vil skjelve hvert øyeblikk for sitt liv på din undergangs dag.
14Du skal spise, men ikke bli mett, og din tomhet skal være i ditt indre. Du skal fjerne, men ikke redde, og det du redder, skal jeg gi til sverdet.