Jesaja 36:5
Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
Jeg sier: Det er bare tomme ord og svake råd; hvem stoler du nå på, når du har gjort opprør mot meg?
Du sier, (men det er bare tomme ord), Jeg har råd og styrke til krig: Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
Du sier, — men det er bare tomme ord — at du har råd og styrke til krig; men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier at dette kun er tomme ord: Kraft og styrke for krigen. Men hvem har du satset på, så du har gjort opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
«Jeg sier – om du påstår (men det er bare tomme ord) at jeg har råd og styrke til kamp – på hvem stoler du da, som får deg til å gjøre opprør mot meg?»
Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
You say—it’s only empty words—‘I have advice and strength for war.’ But now, on whom do you trust that you have rebelled against me?
Du sier at du har råd og styrke til krig, men det er bare tomme ord. Hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg maatte sige, — dog det er ikkun Læbers Ord — (at der er endnu) Raad og Styrke til Krigen; nu, paa hvem forlader du dig, da du er affalden fra mig?
I say, sayest thou, (but they are but vain words) I have counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier kanskje (men det er bare tomme ord) at du har plan og styrke for krig. Men på hvem stoler du, siden du gjør opprør mot meg?
I say that your words are empty: I have counsel and strength for war. Now in whom do you trust, that you rebel against me?
I say, sayest thou, (but they are but vain words) I have counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Jeg sier at ditt råd og din styrke for krigen bare er tomme ord. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier: Bare ord på leppene! Planer og styrke for krig! Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at dine råd og din styrke for krigen bare er tomme ord; nå, hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet?
Thou thinkest (peradueture) that thou hast councel & power ynough, to mayntene this warre: or els wher to trustest thou, that thou castest thi self of fro me?
I say, Surely I haue eloquence, but counsell and strength are for the warre: on whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
I sayde surely that thou trustest in vayne wordes, when counsayle and strength are necessarie to battayle: but nowe wherto trustest thou, that thou rebellest agaynst me?
I say, [sayest thou], (but [they are but] vain words) [I have] counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
I say, [your] counsel and strength for the war are but vain words: now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
I have said: Only, a word of the lips! counsel and might `are' for battle: now, on whom hast thou trusted, that thou hast rebelled against me?
I say, `thy' counsel and strength for the war are but vain words: now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
I say, [thy] counsel and strength for the war are but vain words: now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
You say you have a design and strength for war, but these are only words: now to whom are you looking for support, that you have gone against my authority?
I say that your counsel and strength for the war are only vain words. Now in whom do you trust, that you have rebelled against me?
Your claim to have a strategy and military strength is just empty talk. In whom are you trusting, that you would dare to rebel against me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Overfeltherren sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrerkongen: Hva er det du stoler på?
20Du sier bare tomme ord når du taler om råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du har gjort opprør mot meg?
21Se, du stoler nå på denne knekkede rørstaven, Egypt, som en mann støtter seg til. Men den trenger inn i hånden hans og rir den opp. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
22Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke Hans offerhøyder og altere som Hiskia har fjernet? Og han sa til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe bare foran dette alteret i Jerusalem.
4Rabshake sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på?
7«Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for Assyrias konge eller for hele den store hæren som er med ham. For det er en større makt med oss enn med ham.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud som skal hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Folket stolte på Esekias', Judas konges, ord.
9Etter dette sendte Assyrias konge, Sankerib, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakis med hele sin hærmakt, og de sa til Judas konge Esekias og hele Juda som var i Jerusalem:
10«Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere fortsatt holder dere i Jerusalem under beleiringen?
11Har ikke Esekias overtalt dere til å gi dere over til å dø av hunger og tørst ved å si: ‘Herren vår Gud skal fri oss ut av Assyrias konges hånd’?
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, som hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10«Si dette til Hiskia, Juda konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
6Se, du stoler på denne knuste sivstokken Egypt, som hvis noen støtter seg på den, går den inn i hans hånd og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
7Og hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altrene Esekias har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe?
8Gjør nå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du klarer å skaffe ryttere til dem.
9Hvordan kan du da avvise en eneste av min herres undersåtters små kapteiner, selv om du stoler på Egypt for vogner og ryttere?
10Har jeg kanskje gått opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herren? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.»
11Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabshake: «Talen du har til tjenerne dine, snakke gjerne på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke til oss på hebraisk så folket på muren hører det.»
12Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
13Rabshake stilte seg da opp og ropte med høy røst på hebraisk: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria!
14Så sier kongen: La ikke Esekias lure dere, for han kan ikke redde dere.
15La ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil frelse oss. Denne byen skal ikke gis i hendene på kongen av Assyria.
9Kongen hørte om Tirhaka, kongen av Kusj: 'Se, han har dratt ut for å kjempe mot deg.' Så sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10Si dette til Hiskia, kongen av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.'
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene; de har ødelagt dem totalt, og likevel skal du bli reddet?
24Hvordan kan du da slå tilbake selv den minste av min herres tjenere og likevel sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
25Har jeg nå dratt opp til dette stedet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren selv sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, Sjebna og Joah til overfeltherren: 'Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Men tal ikke til oss på judaisk i folkets hørsel, de som står på muren.'
27Men overfeltherren svarte dem: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og deg? Nei, også til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen skitt og drikke sitt eget urin med dere.'
28Så sto overfeltherren fram og ropte med høy stemme på judaisk og sa: 'Hør den store kongens, Assyrerkongens, ord!
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
30Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil forvisse oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrerkongens hånd.
6og Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges unge menn har spottet meg med.
18La ikke Esekias forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sine land fra kongen av Assyria?
5Fordi Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt planer mot deg og sier:
2De som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg i faraos beskyttelse og søke tilflukt i Egypts skygge.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette budskapet til Hiskia: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge.
13For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg har innsikt. Jeg har fjernet grensene til folkene og ranet deres skatter, og som en mektig herre har jeg kastet dem ned som satt på tronen.
6sa Jesaja til dem: «Slik skal dere si til deres herre: 'Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som kongen av Assyrias unge menn har hånet meg med.'
5Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og vanære. Det er som når barna står ved fødselen, men det er ingen kraft til å føde.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabshake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og han vil straffe ham for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er igjen!»
15Nå, la ikke Esekias bedra og forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud av noe folk eller noen nasjon har vært i stand til å befri sitt folk fra min hånd eller min fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres Gud redde dere fra min hånd!»
17Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre, at Assyrias konger har lagt alle folkene og deres land øde.
36Hvorfor endrer du dine veier så mye for å søke fred? Også fra Egypt skal du bli skuffet, slik du ble skuffet av Assur.
37Derfor skal du også forlate dette sted med hendene på hodet. For Herren har forkastet de tillitsforholdene du setter din lit til, og du skal ikke finne fremgang med dem.
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene som Rabshake har talt, han som kongen av Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er igjen.
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.