Jesaja 38:9

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Dette er det skriftlige vitnesbyrd fra Judas konge Hiskia etter han hadde vært sykdomsrammet og var blitt frisk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren og sa: "Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet." 2 Herren er min styrke og min sang, han ble min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en kriger, Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet. De beste offiserene ble druknet i Rødehavet. 5 Dypene dekket dem; de sank til bunnens dybder som stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden. 7 Med din store herlighet knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender ut din brennende vrede, den fortærer dem som halm. 8 Ved ditt åndedrag hopet vannene seg opp, strømmende vann sto stille som en mur. Dypvannene stivnet i havets hjerte. 9 Fienden sa: 'Jeg vil jage dem, jeg vil gripe dem, jeg vil dele byttet. Min sjel skal mettes på dem, jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal drive dem bort.' 10 Du blåste med din ånde, og havet dekket dem. De sank som bly i det mektige vannet. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, og som gjør underverk? 12 Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig. 14 Folkeslagene har hørt, de skjelver; angst grep dem i Philistias innbyggere. 15 Da ble Edoms fyrster fylt av frykt, Moabs herrer ble grepet av skjelving. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort. 16 Frykt og redsel falt over dem. Ved din mektige arm ble de tause som stein, til ditt folk går forbi, Herre, til ditt folk som du kjøpte, går forbi. 17 Du bringer dem og planter dem på ditt arvelands fjell, et sted for din bolig, Herre, som dine hender har grunnlagt, helligdommen, Herre, som din høyre hånd har grunnlagt. 18 Herren skal regjere for evig og alltid. 19 For når faraos hester med vognene og rytterne hans gikk inn i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem. Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. 20 Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, en tamburin i sin hånd, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans. 21 Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet.'
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå, jeg, jeg er Han, og det finnes ingen gud ved siden av meg. Jeg dreper og gir liv, jeg sårer, og jeg helbreder, og ingen kan redde fra min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen: 2 Lov Herren når ledere leder i Israel, når folket tilbyr seg villig. 3 Hør, konger! Lyss, fyrster! Jeg, til Herren, vil jeg synge, spille for Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du drog fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet vann. 5 Fjellene smeltet for Herrens åsyn, Sinai, for Herrens åsyn, Israels Gud. 6 I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier. 7 Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel. 8 Han valgte nye guder, da ble det strid ved portene, skjold eller lanse var ikke å se blant Israels førti tusen. 9 Mitt hjerte er med Israels herskere, de som villig tilbød seg blant folket. Lov Herren! 10 Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på tepper, og dere som går på veien, tal! 11 Fra bueskytternes stemmer midt blant vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, hans lederskap i Israel. Da kom Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak! Fang dine fanger, du sønn av Abinoam. 13 Da kom den overlevende ned til de mektige, folket; Herren kom ned for meg blant de sterke. 14 Fra Efraim gikk de med Amalek foran, etter deg Benjamin blant dine folk; fra Makir kom lederne ned, og fra Sebulon de som bar skriverens stav. 15 Issakars fyrster var med Debora, og Issakar, slik også Barak, sendes til dalen ved hans føtter; blant Rubens delinger var det store hjertesporesøk. 16 Hvorfor satt du blant sauefoldene, for å høre flokkens plystring? Blant Rubens delinger var store hjertespekulasjoner. 17 Gilead ble i regionen bortenfor Jordan, og hvorfor bodde Dan ved skipene? Asjer satt ved havets kyst, og bodde ved sine havner. 18 Sebulon er et folk som risikerte sitt liv til døden, likeså Naftali på markenes høyder. 19 Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger ved Taanak ved Megiddos vann, og fikk ingen sølvmessig gevinst. 20 Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisonbekken sveipte dem bort, den urgamle bekk, Kisonbekken. Makt du, min sjel, fram med styrke! 22 Da trampet hestehovene, hengstene galopperte som galopper av mektige. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann, forbann dens innbyggere, for de kom ikke til Herrens hjelp, til Herrens hjelp mot de sterke. 24 Velsignet blant kvinner er Jael, kvinne av Heber, kenitten; blant kvinner i telt skal hun være velsignet. 25 Han ba om vann, hun ga ham melk; i en høytidelig bolle kom hun med krem. 26 Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, og sin høyre hånd mot arbeidshammeren. Hun slo Sisera, smadret hans hode, knuste og gjennomboret hans tinning. 27 Mellom hennes føtter sank han, falt han, lå han. Mellom hennes føtter sank han, falt han. Der hvor han sank ned, der falt han utslått. 28 Gjennom vinduet så hun, og ropte ut, Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans stridsvogn med å komme? Hvorfor drøyer trampet av hans vogner? 29 De kloke av hennes hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte selv sine ord: 30 Har de ikke funnet og delte byttet, en ung jente eller to til hver mann; et bytte av farget tøy til Sisera, et bytte av farget tøy, broderi, farget dobbelt broderi til fangens halse. 31 Slik må alle dine fiender omkomme, Herre! Men de som elsker ham, være som solen som går fram i sin styrke. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hanna ba i bønn og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er løftet opp i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren, for ingen er lik deg, og ingen klippe er som vår Gud. 3 Hold opp med stolte ord, la ingen arroganse komme fra deres munn, for Herren er en Gud som vet alt, og gjerninger blir veid av ham. 4 De mektiges buer er brutt, og de som snublet, har fått styrke. 5 De mette må tjene for brød, men de sultne slipper å hungre. Den barnløse føder sju barn, men hun som har mange barn, visner hen. 6 Herren dreper og gir liv, han fører ned i dødsriket og løfter opp. 7 Herren gjør fattig og gjør rik, han ydmyker og opphøyer. 8 Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter den trengende fra askehaugen for å sette dem sammen med fyrster og gi dem en æreskrone. For jordens søyler tilhører Herren, og han har grunnlagt verden på dem. 9 Han vokter sine frommes føtter, men de onde bli gjort tause i mørket, for ikke ved kraft seirer et menneske. 10 Herrens motstandere blir knust, i himmelen lar han tordne mot dem. Herren dømmer hele jorden, han gir makt til sin konge og opphøyer sin salvedes horn.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kongen, Hizkia, og lederne sa til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. De lovpriste med glede, bøyde seg og tilba.
  • Job 5:18 : 18 For han sårer, men binder opp; han slår, men hans hender leger.
  • Sal 18:1 : 1 Til sangmesteren. Av Davids tjener, som talte ordene i denne sangen til Herren den dagen Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
  • Sal 30:11-12 : 11 Hør, Herre, og vær nådig mot meg! Herre, vær min hjelper! 12 Du har vendt min klage til dans, du har løst mine sekker og ombundet meg med glede.
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer ble plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger. 18 De følte avsky for all mat, og de nærmet seg dødens porter. 19 Så ropte de til Herren i sin nød, og fra deres trengsler frelste han dem. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres undergang. 21 La dem gi takk til Herren for hans miskunn og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn. 22 La dem bringe takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min bønn. 2 For han vendte sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham i alle mine dager. 3 Dødens bånd omringet meg, og dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd min sjel!»
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren tukter meg strengt, men til døden overgav han meg ikke. 19 Åpne rettferdighetens porter for meg, jeg vil gå inn og prise Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 På den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, HERRE, for du var sint på meg, men din vrede vendte seg bort og du trøstet meg.» 2 Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren, HERREN, er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse. 3 Dere skal øse vann med glede fra frelsens kilder. 4 På den dagen skal dere si: «Takk HERREN, påkall hans navn; gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet.» 5 Syng til HERREN, for han har gjort store ting, la dette bli kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og syng av glede, dere som bor i Sion, for stor er den Hellige i Israel i deres midte.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet i stykker, men vil helbrede oss; han har slått, men vil forbinde våre sår. 2 Etter to dager vil han gi oss liv igjen, på den tredje dagen vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 HERREN sørget for en stor fisk som skulle sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter. 2 Jonas ba til HERREN, sin Gud, fra fiskens mage. 3 Han sa: "Jeg ropte til HERREN i min nød, og han svarte meg; fra dypet av dødsriket ropte jeg om hjelp, og du hørte min stemme. 4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og dine bølger rullet over meg. 5 Jeg sa: 'Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel skal jeg igjen skue ditt hellige tempel.' 6 Vann omringet meg til sjelen, avgrunnen omsluttet meg, tang viklet seg rundt hodet mitt. 7 Til fjellenes grunn sank jeg ned; jorden stengte sine bommer bak meg for evig. Men du, HERRE min Gud, førte mitt liv opp fra graven. 8 Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg HERREN i hu, og min bønn nådde deg, til ditt hellige tempel. 9 De som holder fast ved tomhet og løgn, de forlater sin trofasthet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og blitt frisk igjen.

    2Hiskia gledet seg over dem, og han viste dem hele sitt skattekammer: sølvet, gullet, balsamen og den fine oljen, samt hele sitt våpenlager og alt som fantes blant hans skatter. Det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: «Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?» Hiskia svarte: «De kom til meg fra et fjernt land, fra Babylon.»

  • 79%

    1I de dager ble Hiskia syk til døden. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: 'Så sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.'

    2Da vendte han sitt ansikt mot veggen og ba til Herren.

    3'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og hva godt jeg har gjort i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.

    4Men Jesaja hadde ennå ikke gått ut av den midtre borggården før Herrens ord kom til ham igjen,

    5'Vend tilbake og si til Hiskia, folkelederens, ordene fra Herren, din fars Gud David: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg. Den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.

    6Jeg vil legge femten år til ditt liv og redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil beskytte denne byen, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.

    7Profeten Jesaja sa: 'Ta et fikenkake.' Så tok de det og la det på byllen, og han ble frisk.

    8Hiskia sa til Jesaja: 'Hva er tegnet på at Herren vil helbrede meg og at jeg på den tredje dag skal gå opp til Herrens hus?'

    9Jesaja svarte: 'Dette er tegnet fra Herren til deg for at Herren vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen gå ti trinn frem eller tilbake?'

    10Hiskia sa: 'Det er lett for skyggen å gå ti trinn fremover. Nei, la skyggen gå ti trinn tilbake.'

    11Så ropte profeten Jesaja til Herren, og han førte skyggen ti trinn tilbake etter den trappen som Ahaz hadde bygget.

    12På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babel, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.

  • 78%

    1På den tiden ble Hiskia så syk at han stod i fare for å dø. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: «Så sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.»

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Og han sa: «Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret trofast og helhjertet foran ditt ansikt, og jeg har gjort det som var godt i dine øyne.» Og Hiskia brast ut i stor gråt.

    4Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød:

    5«Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil legge femten år til dine dager.

    6Og jeg vil redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil forsvare denne byen.»

    7Dette skal være tegnet fra Herren til deg på at Herren vil gjøre det han har lovet.

    8Se, jeg lar skyggene på trappen som solen har gått ned på hos Akas trappe, gå ti trinn tilbake.» Så vendte solen tilbake ti trinn på trappen som den hadde gått ned.

  • 22Så reddet Herren Esekias og Jerusalems innbyggere fra Assyrias konge Sankerib og fra alle andre, og ledet dem på alle kanter.

    23Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem og med dyrebare gaver til Judas konge Esekias. Siden ble han opphøyd i alles øyne blant alle nasjonene.

    24På den tiden ble Esekias dødelig syk. Han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn.

    25Men Esekias gjengjeldte ikke alt det gode han hadde fått, for hans hjerte ble stolt. Derfor kom Herrens vrede over ham, over Juda og over Jerusalem.

    26Da ydmyket Esekias seg, sammen med innbyggerne i Jerusalem, fordi hans hjerte var blitt stolt. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias’ dager.

  • 20Og Herren hørte på Hiskia og helbredet folket.

  • 76%

    21Jesaja hadde sagt: «La dem ta en fikenkake og legge den som plaster på byllen, så han kan bli frisk.»

    22Og Hiskia hadde spurt: «Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?»

  • 32Resten av Esekias’ gjerninger og hans trofasthet, se, det er skrevet i Jesaja, Amos’ sønns syn, i boken om Judas og Israels konger.

  • 10Jeg sa: «I min beste alder må jeg gå til dødsrikets porter, jeg er berøvet resten av mine år.»

  • 73%

    14Hiskia tok imot brevene fra budbringernes hender og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herrens ansikt.

    15Der ba Hiskia til Herren og sa:

  • 21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette budskapet til Hiskia: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge.

  • 14Da Hiskia mottok brevet fra budbringernes hånd og leste det, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, ikledde seg sekk og gikk inn i Herrens hus.

  • 1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 5Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:

  • 16Jesaja sa til Hiskia: 'Hør Herrens ord!'

  • 20Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, Assyrias konge, har jeg hørt.

  • 8Kongen sa til Haza'el: 'Ta med deg en gave og gå for å møte gudsmannen og rådspør Herren gjennom ham: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?'

  • 19Hiskia sa til Jesaja: 'Herrens ord som du har talt, er godt.' For han tenkte: 'Blir det ikke fred og trygghet i mine dager?'

  • 5Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,

  • 19Hva som ellers er å si om Ahas, om alt han gjorde, er det ikke skrevet i boken om Judas kongers historie?

  • 9Etter dette sendte Assyrias konge, Sankerib, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakis med hele sin hærmakt, og de sa til Judas konge Esekias og hele Juda som var i Jerusalem:

  • 2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.

  • 1I det fjortende året av kong Esekias’ regjering dro assyrerkongen Sankerib opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • 3Herren vil bevare ham og holde ham i live; han vil velsignes i landet, og du vil ikke overgi ham til hans fienders vilje.