Jesaja 4:1
Den dagen vil sju kvinner gripe tak i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la ditt navn bli knyttet til oss, fjern vår vanære.'
Den dagen vil sju kvinner gripe tak i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la ditt navn bli knyttet til oss, fjern vår vanære.'
Den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn, for å ta bort vår skam.
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: «Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss bare få kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære.»
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn – ta bort vår skam.
På den dagen skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss kun få bære ditt navn; fjern vår skam.'
På den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: «Vi vil spise vår egen mat og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn for å ta bort vår skam.»
Den dagen skal syv kvinner ta hold på én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær; la oss bare bli kalt ved ditt navn, så vår skam kan fjernes.'
Syv kvinner skal den samme dagen gripe tak i én mann og si: "Vi spiser vårt eget brød og kler oss i våre egne klær; bare la oss hete etter ditt navn, ta bort vår vanære."
Den dagen skal syv kvinner gripe fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn. Ta bort vår vanære!'
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Og på den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: «Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær; bare la oss kalles etter ditt navn for å fjerne vår vanære.»
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
In that day, seven women will take hold of one man and say, "We will eat our own bread and wear our own clothing; just let us be called by your name to take away our disgrace."
Den dagen skal sju kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss bli kalt ved ditt navn for å ta bort vår skam.'
Og syv Qvinder skulle paa den samme Dag tage fat paa een Mand og sige: Vi ville æde vort (eget) Brød og iføre vore (egne) Klæder; lad os ikkun kaldes efter dit Navn, borttag vor Forsmædelse.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær, bare la oss bli kalt ved ditt navn for å fjerne vår skam.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread and wear our own clothes; only let us be called by your name, to take away our reproach.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Sju kvinner skal gripe fatt i én mann på den dagen og si: "Vi vil spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la oss kalles ved ditt navn. Ta bort vår vanære."
Og sju kvinner skal gripe tak i én mann på den dagen og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i vårt eget tøy, bare la oss få bære ditt navn, ta bort vår skam.'
Og på den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og ha på oss våre egne klær, bare la oss få bære ditt navn. Ta bort vår vanære.
På den dagen skal syv kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi trenger verken mat eller klær fra deg, bare la oss bære ditt navn, så vår skam kan bli tatt bort.'
Then shal seuen wyues take holde of one man, and saye: we will laye all oure meat and cloothinge together in comon, only that we maye be called thy wyues, and that this shamefull reprofe maye be take from us.
And in that day shall seuen women take hold of one man, saying, Wee will eate our owne bread, and we wil weare our owne garments: onely let vs bee called by thy name, and take away our reproche.
In that day, seuen women shall take holde of one man, saying: we wyll finde our selues meate and apparell: only let vs be called by thy name, to take our shamefull reproofe from vs.
¶ And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
And taken hold have seven women on one man, In that day, saying, `Our own bread we do eat, And our own raiment we put on, Only, let thy name be called over us, Remove thou our reproach.'
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And in that day seven women will put their hands on one man, saying, There will be no need for you to give us food or clothing, only let us go under your name, so that our shame may be taken away.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
Seven women will grab hold of one man at that time. They will say,“We will provide our own food, we will provide our own clothes; but let us belong to you– take away our shame!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Den dagen skal Herrens kvist bli til prakten og æren, og jordens frukt skal være til stolthet og pryd for Israels overlevende.
26Når jeg bryter staben som brødet deres hviler på, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn og dele det ut til dere etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette.
22Hvor lenge vil du vike unna, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: En kvinne skal omfavne en mann.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal ti mennesker av alle nasjonenes tungemål ta fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.
56Den mest følsomme og delikate kvinnen blant dere, som aldri før ville våge å sette foten på jorden av eleganse og følsomhet, vil være grusom mot mannen hun holder om i sin favn, mot sin sønn og datter.
21På den dagen skal en mann holde en ung ku og to sauer ved livet.
4Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmyke, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske skammen for din enketilstand.
5Din ektefelle er din Skaper, Herren, hærskarenes Gud er hans navn, din gjenløser er Israels Hellige; han skal kalles hele jordens Gud.
6Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og bedrøvet kvinne, som en hustru vraket i ungdommen, sier din Gud.
10Om et år og noen dager skal dere som føler dere sikre, skjelve. For innhøstingen er forbi, og frukten kommer ikke.
11Skjelv, dere bekymringsløse! Bli skremt, dere trygge kvinner! Ta av dere klærne og ta på dere saffer rundt midjen.
7«Er det noen som er trolovet med en kvinne, men ikke har giftet seg med henne? Han kan gå tilbake til huset sitt, i tilfelle han skulle dø i krigen og en annen gifter seg med henne.»
16Da kan vi gi dere våre døtre, og ta deres døtre til oss. Da kan vi bo hos dere og bli ett folk.
1Se, en dag kommer for Herren når ditt bytte blir fordelt i din midte.
2Jeg skal samle alle folkene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene utsatt for overgrep. Halvparten av byen skal føres bort i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
24Og det skal bli slik: i stedet for vellukt, skal det være stank; i stedet for belte, et tårebelte; i stedet for velordnede krøller, skallethet; i stedet for festdrakt, sekk med grovt tøy; et uttrykk for skjønnhetens forfall.
9Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
1Hvis en mann sender bort sin hustru, og hun forlater ham og blir en annen manns hustru, vender han da tilbake til henne? Ville ikke landet være blitt fullstendig vanhelliget? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel sier du til meg: 'Vend tilbake,' sier Herren.
7De som tråkker på de fattiges hoder i støvet og bøyer rettferdighetens vei. En mann og hans far går til samme unge kvinne for å vanære mitt hellige navn.
4Du skal ikke lenger bli kaldt 'den forlatte', og ditt land skal ikke lenger kalles 'det øde'. Men du skal hete 'Min glede er henne', og ditt land 'Ektefolk', for Herren gleder seg over deg, og ditt land skal ha en husbond.
5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, skal dine sønner gifte seg med deg. Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
17Skal Herren gjøre deres hode skallet og avdekke deres hemmeligheter.»
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
13Den dagen skal det komme en stor forvirring fra Herren blant dem. De vil gripe tak i hverandres hender, og hånden den ene skal være hevet mot den andre.
22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
3Din nakenhet skal bli avdekket, og din skam skal bli sett. Jeg vil ta hevn, og jeg skal ikke spare noen.
13Den dagen skal de vakre jomfruer og de unge menn besvime av tørst.
6Ta dere hustruer og få sønner og døtre; gi deres sønner hustruer og gift bort deres døtre, så de kan få sønner og døtre. Bli mer tallrike der, ikke bli færre!
7På den dagen skal mennesket vende seg til sin skaper og se opp til Israels Hellige.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
35To kvinner skal male på samme sted; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
12Deres hus skal bli overgitt til andre, marker og kvinner sammen, for jeg strekker ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.
6Når en mann griper fatt i sin bror i sin fars hus og sier: 'Du har klær, bli vår leder, og denne ruinen skal være under din hånd,'
7Skal han på den dagen svare: 'Jeg vil ikke være en helbreder. I mitt hus er det verken brød eller klær. Dere skal ikke sette meg til å være folkets leder.'
17Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
4Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
7Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til de som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre til ekte?
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men ikke få bo i det. Du skal plante en vingård, men ikke høste frukten.
1Herrens ord kom til meg, og sa:
14Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres herre. Jeg vil ta dere, en av en by og to av en slekt, og føre dere til Sion.
20Døden har steget opp gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utslette barn utenfor og unge menn fra gatene.
10De skal spise og ikke bli mette. De drev hor og skal ikke få flere barn, for de har sluttet å holde seg til Herren.
1Når en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, men hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, og han skriver et skilsmissebrev til henne og gir det i hennes hånd og sender henne bort fra sitt hus,
2Men på grunn av utukt, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
18De skal kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
11Hvis to menn kjemper med hverandre, og en av deres koner nærmer seg for å redde sin mann fra den som slår ham, og hun strekker ut hånden og griper ham i hans skam,
6Den dagen, sier Herren, vil jeg samle de haltende, og de landflyktige vil jeg samle - de som jeg har gjort ondt mot.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda skal gamle menn og kvinner sitte på Jerusalems torv, hver med sin stav i hånd på grunn av høy alder.
13ta av seg fangekledningen og bo i ditt hus. Hun skal sørge over sin far og mor en månedstid. Deretter kan du være sammen med henne, og hun skal bli din kone.