Jesaja 47:14
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg fra flammenes kraft. Det skal ikke være kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg fra flammenes kraft. Det skal ikke være kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.
Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Se, de skal være lik halm; ilden skal brenne dem; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det vil ikke være noe kull å varme seg ved, ennå ikke ild å sitte foran.
Se, de er som halm, en ild skal brenne dem opp, de kan ikke redde seg fra flammens glød; det skal ikke være en glo igjen å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de er som halm, ilden skal brenne dem opp. De kan ikke redde seg fra flammen; det er ingen glød å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden vil fortære dem, og de vil ikke kunne rømme fra flammens kraft; det vil ikke finnes noe kull å varme seg ved, eller ild å sitte foran.
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem opp; de skal ikke kunne redde seg fra flammens makt: det skal ikke være noen kull å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Behold, they are like stubble; fire consumes them. They cannot deliver themselves from the power of the flame. There will be no coal for warming oneself, nor fire to sit before.
Se, de skal være som halm, ilden skal brenne dem opp. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft. Det skal ikke være noen glør å varme seg ved, ingen ild til å sitte foran.
See, de vare som Halm, en Ild haver opbrændt dem, de kunde ikke redde deres Liv fra Luens Magt; der skal ikke være en Glød at varme sig ved, (eller) en Ild at sidde for den.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: there shall not be a coal to warm at, nor fire to sit before it.
Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft; det skal ikke være en glød å varme seg ved, heller ikke en ild å sitte foran.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them. They shall not deliver themselves from the power of the flame; there shall not be a coal to warm by, nor a fire to sit before.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: there shall not be a coal to warm at, nor fire to sit before it.
Se, de skal være som halm; ilden skal fortære dem; de skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft: det skal ikke være en kullild å varme seg ved, eller en ild å sitte foran.
Se, de er blitt som halm! Ilden har fortært dem, de redder seg ikke fra flammens makt, det er ingen kull å varme seg med, ingen ild å sitte foran.
Se, de skal være som halm; ilden skal brenne dem; de kan ikke redde seg selv fra flammas kraft: det skal ikke være en glød å varme seg ved, eller et bål å sitte foran.
Sannelig, de har blitt som tørre strå, de har blitt brent i ilden; de er ikke i stand til å beskytte seg mot flammens kraft: det er ikke en glo som varmer dem, eller en ild å sitte ved.
Beholde, they shalbe like strawe, which yf it be kindled with fyre, no man maye rydde it for the vehemence of the flame: And yet it geueth no zynders to warme a ma by, ner cleare fyre to syt by.
Beholde, they shall be as stubble: the fire shall burne them: they shal not deliuer their owne liues from the power of the flame: there shalbe no coles to warme at, nor light to sit by.
Beholde, they shalbe lyke strawe, whiche if it be kindeled with fire, no man may rid it for the vehemencie of the flambe, and yet it geueth no finders to warme a man by, nor cleare fire to sit by.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: [there shall] not [be] a coal to warm at, [nor] fire to sit before it.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Lo, they have been as stubble! Fire hath burned them, They deliver not themselves from the power of the flame, There is not a coal to warm them, a light to sit before it.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Truly, they have become like dry stems, they have been burned in the fire; they are not able to keep themselves safe from the power of the flame: it is not a coal for warming them, or a fire by which a man may be seated.
Behold, they shall be as stubble; the fire shall burn them; they shall not deliver themselves from the power of the flame: it shall not be a coal to warm at, nor a fire to sit before.
Look, they are like straw, which the fire burns up; they cannot rescue themselves from the heat of the flames. There are no coals to warm them, no firelight to enjoy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dere unnfanger halm og føder strå, deres ånd er en ild som vil fortære dere.
12Folkeslagene skal være brent som kalk, lik torner som blir avskåret og brennt opp i ilden.
31Den sterke skal bli til halm, og hans verk til en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal slokke.
15Slik skal de være for deg, de som du har slitt med, dine kjøpmenn fra din ungdom. Enhver skal gå sin egen vei; det er ingen som kan redde deg.
14Min Gud, gjør dem like virvlende støv, som halm for vinden.
11Se, alle dere som tenner ild og beveger ildsluer, vandre i lys av deres ild og blant flammene dere har rystet løs! Dette skal dere få av min hånd: I pine skal dere ligge.
10For om de er sammenflettet som tornebusker og drukne som svirebrødre, skal de fortæres bort som tørre halmstrå.
4Se, det blir gitt til ilden for å brennes. Når ilden har fortært begge endene av det, og midten er svidd, vil det da være brukbart til noe arbeid?
5Se, mens det fortsatt var uskadd, var det ikke brukbart til noe arbeid. Hva da når ilden har ødelagt det så det er svidd, kan det da brukes til noe arbeid?
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å fortære det, slik har jeg også gitt Jerusalems innbyggere.
7Og jeg skal sette mitt ansikt mot dem. De har kommet ut av ilden, men ilden skal fortære dem, og dere skal vite at jeg er Herren når jeg setter mitt ansikt mot dem.
18Ved Herren, hærskarenes Guds vrede, er landet stengt inne; folket blir som ildens brann. Ingen sparer sin bror.
19Man biter mot høyre og er likevel sulten; man eter mot venstre og blir likevel ikke mett. Hver eter kjøttet av sin egen arm:
20'Våre fiender er utslettet, og ild fortærer deres rest.'
18De er som strå for vinden, som agner som stormen river bort.
17som fører ut vogner og hester, hærer og styrker; de ligger der sammen, de skal ikke reise seg mer; de er sloknet som en veke.
24Derfor, som ildens tunge fortærer halm og det tørre gress synker i flammene, skal deres rot bli som råte, og deres blomst gå opp som støv. For de har forkastet Herren, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Helliges ord.
24Så snart er de plantet, så snart er de sådd, så snart har de satt rot i jorden. Da blåser han på dem, og de visner, og en storm fører dem bort som agner.
11Når dens greiner visner, blir de brutt av, kvinner kommer og tenner opp ild med dem. For det er et folk uten forståelse; derfor vil ikke deres skaper ha medfølelse med dem, og deres formers ikke vise nåde.
3Foran dem fortærer en ild, og bak dem flammer opp et bål. Før dem er landet som Edens hage, men bak dem er det en øde ørken, ingenting slipper unna dem.
18Jakobs hus skal være ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal være halm; de skal brenne dem og fortære dem, og det skal ikke være noen overlevende i Esaus hus, for Herren har talt.
15Der vil ilden fortære deg, sverdet vil kutte deg ned, det vil fortære deg som larver. Gjør deg tallrik som gresshopper, som gresshopper i antall!
3Derfor skal de bli som en sky om morgenen, som daggryets tidlige dugg, som agner feid bort fra treskeplassen, og som røyk som stiger opp fra skorsteinen.
10De skal ikke hente ved fra marken eller hugge fra skogene, for de skal brenne våpnene. De skal herje dem som herjet dem og plyndre dem som plyndret dem, sier Herren Gud.
10La de mennesker som omgir meg, dekkes av sine egne leppers ondskap.
4Deretter skal du ta noen av dem igjen og kaste dem midt i ilden og brenne dem i ild. Derfra skal en ild gå ut mot hele Israels hus.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har talt disse ordene, så skal jeg gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og det skal fortære dem.
16Den stammen som din høyre hånd plantet, og sønnen du har gjort sterk for deg.
18Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. Hele jorden skal fortæres av hans lidenskapelige ild, for han skal utrydde hele jordens innbyggere hastig og fullstendig.
9Din hånd vil finne alle dine fiender; din høyre hånd vil finne dem som hater deg.
15Så blir det til brensel for mennesker; han tar noe av det og varmer seg, han tenner også og baker brød. Men han lager også en gud og tilber den, han lager en utskåret bilde og bøyer seg for det.
16Halvparten brenner han opp i ilden. På halvparten steker han kjøtt; han steker et måltid og mettes. Han også varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett bålet.
13Du er trett av din mange råd. La dem stå opp og frelse deg, de som deler himmelen, de som ser på stjernene, de som varsler ved månedene, om hva som skal komme over deg.
10Verken natt eller dag skal det slokne, røyken skal stige opp evig og alltid. Fra generasjon til generasjon skal det ligge øde, ingen skal gå gjennom der for alltid.
45I Heshbons skygge har flyktninger stoppet uten styrke, for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte, og den har fortært Moabs sider og hodene til stridsmennene.
14Jeg vil få dine fiender til å føre deg til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, den vil brenne mot deg.
8De vil bli slått av frykt, smerte og kvaler vil gripe dem som en fødende kvinne; hver mann vil stirre forvirret på sin neste, deres ansikter vil være flammende.
17Når de oppvarmes, forsvinner de; når det er varmt, er de borte fra sitt sted.
16Derfor skal Herren, Herren, hærskarenes Gud, sende avmagring blant hans sterke menn, og under hans herlighet vil det brenne som en brann.
17Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige One en flamme. Den skal brenne og fortære hans tornekratt og tistler på en eneste dag.
32Jeg skal utøse min harme over deg, tenne min vrede som en ild over deg, og overlate deg til brutale menn som er eksperter i å ødelegge.
14Det skal brytes i stykker som et leirkarr av pottemakere blir knust uten nåde, slik at ikke en flis blant dem kan finnes til å ta opp ild fra arnen eller til å øse opp vann fra brønnen.
27Men hvis dere ikke hører meg for å hellige sabbatsdagen, ved ikke å bære noen byrder og komme gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i dens porter, som skal fortære Jerusalems palasser og ikke bli slukket.
7vil jeg hellige over deg ødeleggere, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem på ilden.
11Sett den tomme gryten oppå kullene for at den skal bli varm og kobberet brenne, så urenhetene smelter inne i den og rusten blir borte.
18Ved dine mange misgjerninger, ved ditt urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg førte ild ut midt fra deg, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden i øynene til alle som så på deg.
5Ja, lyset til de onde skal slukne, og flammen fra hans ild vil ikke skinne.
13Er det ikke av Herren over hærskarer at folkene arbeider for ild og slit for tomhet?
19Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?