Jesaja 48:11
For min skyld, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til en annen.
For min skyld, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til en annen.
For min egen skyld, ja for min egen skyld, gjør jeg det. Hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min skyld, for min skyld gjør jeg det; hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min skyld, for min skyld gjør jeg det – hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min herlighet gir jeg ikke til en annen.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan kan jeg tillate at mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan kan mitt navn bli vanhelliget? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For min egen skyld, til min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan kan mitt navn bli skadet? Jeg vil ikke gi min herlighet til en annen.
For min skyld, ja, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle navnet mitt ellers vanhelliges? Og jeg vil ikke gi min ære til noen annen.
For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For mitt eget skyld, ja, virkelig for mitt eget skyld, vil jeg gjøre det – for hvordan skulle mitt navn kunne bli vanæret? Jeg vil ikke gi min herlighet til en annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For My own sake—yes, for My own sake—I will act. For how can My name be defiled? I will not give My glory to another.
For min skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan skulle jeg tillates å bli vanhelliget? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen. Sela.
For min Skyld, (ja) for min Skyld vil jeg gjøre det, thi hvor vanhelliget skulde (mit Navn ellers) blive! og jeg vil ikke give en Anden min Ære.
For mine own sake, even for mine own sake, will I do it: for how should my name be polluted? and I will not give my glory unto another.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For my own sake, even for my own sake, I will do it: for how should my name be polluted? And I will not give my glory to another.
For mine own sake, even for mine own sake, will I do it: for how should my name be polluted? and I will not give my glory unto another.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
For min egen skyld, for min egen skyld gjør jeg dette; for hvordan skulle navnet mitt bli vanæret? Jeg gir ikke min ære til noen annen.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan skulleMitt navn bli vanæret? Og min ære vil jeg ikke gi til en annen.
For min egen skyld, ja, for mitt navns skyld vil jeg handle; jeg vil ikke la mitt navn bli til skamme, og min ære gir jeg ikke til noen annen.
And that only for myne owne sake, for I geue myne Honoure to none other, that thou shuldest not despise me.
For mine owne sake, for mine owne sake wil I doe it: for how should my Name be polluted? surely I wil not giue my glory vnto another.
And that only for myne owne sake, yea euen for myne owne sake wyll I do this: or els what dishonour woulde they do to my name? surely I wyll not geue my glorie vnto another.
For mine own sake, [even] for mine own sake, will I do [it]: for how should [my name] be polluted? and I will not give my glory unto another.
For my own sake, for my own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory I will not give to another.
For My sake, for Mine own sake, I do `it', For how is it polluted? And Mine honour to another I give not.
For mine own sake, for mine own sake, will I do it; for how should `my name' be profaned? and my glory will I not give to another.
For mine own sake, for mine own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory will I not give to another.
For myself, even because of my name, I will do it; for I will not let my name be shamed; and my glory I will not give to another.
For my own sake, for my own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory I will not give to another.
For my sake alone I will act, for how can I allow my name to be defiled? I will not share my glory with anyone else!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For min navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min ros beskjærer jeg det for deg, for ikke å utslette deg.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens ovn.
8Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, og min pris ikke til utskårne bilder.
14Men jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke jeg hadde ført dem ut.
9Men jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke de bodde, og som jeg hadde gjort meg kjent for dem blant da jeg førte dem ut av Egyptens land.
21Men jeg hadde medfølelse med mitt hellige navn, som Israels hus vanhelliget blant nasjonene som de var kommet til.
22Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld, Israels hus, at jeg handler, men for mitt hellige navns skyld som dere har vanhelliget blant nasjonene som dere kom til.
12Hør på meg, Jakob, og du, Israel, min kalte: Jeg er den samme, jeg er den første, også jeg er den siste.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke jeg hadde ført dem ut.
5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt bort uten grunn, og de som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn vanhelliget.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som sier: Se, her er jeg.
25Jeg, jeg er den som utsletter dine overtredelser for min skyld, og dine synder skal jeg ikke minnes.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
4Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevet, nytteløst og tomt har jeg forbrukt min kraft. Allikevel er min rett hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
5Og nå sier Herren, som fra mors liv har formet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, så Israel kan samles til ham, for jeg skal bli aktet i Herrens øyne, og min Gud har vært min styrke.
11For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant nasjonene, og på hvert sted brennes det røkelse og bringes en ren gave til mitt navn. For mitt navn er stort blant nasjonene, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel, og jeg vil ikke lenger la mitt hellige navn bli vanhelliget. Folkeslagene skal vite at jeg er Herren, hellig i Israel.
23Jeg vil opphøye og hellige meg, og la meg bli kjent for mange folkeslags øyne. Da skal de vite at jeg er Herren.
4For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
21Det folket som jeg formet for meg, skal forkynne min lovsang.
7For Herren Gud hjelper meg, derfor ble jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne fra din midte dine stolte høye og du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Jeg vil ta meg av mine fiender, og hevne meg på mine motstandere.
7hver den som er kalt med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har formet og gjort.
11Jeg, jeg er Herren, og det er ingen frelser ved siden av meg.
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
2Folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal bli kalt med et nytt navn som Herrens munn skal bestemme.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør det, sier Herren Gud – det skulle dere vite. Bli beskjemmet og ydmyket over deres veier, Israels hus!
13Jeg har brakt min rettferdighet nær, den er ikke langt borte; min frelse vil ikke drøye. Jeg gir frelse i Sion og min herlighet i Israel.
13Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan utfri fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan stoppe det?
35Jeg vil beskytte denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
9Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.
44Dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør godt mot dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier eller korrupte handlinger, Israels hus, sier Herren Gud.
15Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
34For jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.'
5Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre kaller seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og ta Israels navn.
6Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og det finnes ingen Gud utenom meg.
7Hvem er som meg? La ham tale ut og fortelle det og sette det i orden for meg, fra den dag jeg grunnla et gammelt folk. La dem kunngjøre hva som skal komme, og det som skal skje.
5Hvem vil dere likne meg med og gjøre lik med meg, stille meg side om side og sammenligne meg med, så vi blir like?
25Derfor, så sier Herren Gud: Nå vil jeg føre tilbake Jakobs skjebne, og jeg vil ha medlidenhet med hele Israels hus, og jeg vil bry meg om mitt hellige navn.
3For jeg vil forkynne Herrens navn; gi vår Gud ære!
23Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke skal tas tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverger.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
25Hvem vil du sammenligne meg med, så jeg skulle være lik? sier Den Hellige.
9Denne byen skal bli til glede, til pris og ære for meg blant alle jordens nasjoner som hører om alt det gode jeg gjør for dem, og de skal frykte og skjelve for alt det gode og for all den fred jeg gir den.
21Jeg vil sette min herlighet blant folkeslagene, og alle folkeslagene skal se min dom som jeg har utført, og min hånd som jeg har lagt på dem.
2De kaller seg fra den hellige by og støtter seg til Israels Gud, Herren over hærskarene er hans navn.
7La ikke dem som venter på deg, Herre, Gud Allhærs Gud, bli til skamme for min skyld; la ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, du Israels Gud.
4Siden du er dyrebar i mine øyne, verdifull, og jeg elsker deg, vil jeg gi mennesker i ditt sted, og folkeslag i stedet for ditt liv.
11For slik som beltet klamrer seg til en manns hofter, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til berømmelse, pris og prakt, men de ville ikke høre.