Jesaja 49:1
Hør på meg, dere øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte: Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Hør på meg, dere øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte: Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
Hør på meg, øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra mors liv; fra mors mage nevnte han navnet mitt.
Hør, dere øyer, lytt til meg! Lytt, dere folk i det fjerne: Herren har kalt meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Hør, o øyer, til meg; og hør, dere folk fra fjerne steder. Herren har kalt meg fra mors mag, han har nevnt navnet mitt fra tidlig i livet.
Hør meg, dere øyer! Lytt, dere folk langt borte! Herren kalte meg før jeg ble født, han husket mitt navn fra min mors liv.
Lykkes, øyer, og hør etter, folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra morsliv av, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
Hør, øyer, til meg, og lytt, folk fra fjerne land! Herren kalte meg allerede i livmoren; fra min mors dyp gjorde han omtale om mitt navn.
Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
Listen to me, you distant islands, and pay attention, you faraway nations: The Lord called me from the womb; even before I was born, He mentioned my name.
Hør på meg, dere øyer! Lytt, folk langt borte! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Hører mig, I Øer! og mærker, I Folk langt borte! Herren kaldte mig fra (Moders) Liv, han kom mit Navn ihu fra min Moders Liv af.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Hør på meg, dere fjerne øyer, og lytt, dere folk, fra det fjerne; Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv hørte jeg mitt navn bli nevnt.
Listen to me, O islands; and hear me, you people from afar; The LORD has called me from the womb; from my mother's body he has made mention of my name.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Hør på meg, øyer, og lytt, dere folk fra fjern: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors kropp har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere øyer, og hør etter, dere folk fra det fjerne. Herren har kalt meg fra mors liv; Han nevnte mitt navn mens jeg ennå var i min mors skjød.
Lytt til meg, øyer, og hør, alle folk langt borte: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere fjerne kystland; og hør på, dere folk langt borte: Herren har merket meg ut fra begynnelsen; mens jeg ennå var i min mors liv, husket han mitt navn.
Herken vnto me, ye Iles, and take hede ye people from farre: The LORDE hath called me fro my byrth, and made mecion of my name fro my mothers wobe:
Heare yee me, O yles, and hearken, yee people from farre. The Lorde hath called me from the wombe, and made mention of my name from my mothers bellie.
Ye Isles hearken vnto me, and take heede ye people from farre: The Lord hath called me from my birth, and made mention of my name from my mothers wombe:
¶ Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Listen, isles, to me; and listen, you peoples, from far: Yahweh has called me from the womb; from the bowels of my mother has he made mention of my name:
Hearken, O isles, unto me, And attend, O peoples, from afar, Jehovah from the womb hath called me, From the bowels of my mother He hath made mention of my name.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:
Give ear, O sea-lands, to me; and take note, you peoples from far: I have been marked out by the Lord from the first; when I was still in my mother's body, he had my name in mind:
Listen, islands, to me; and listen, you peoples, from far: Yahweh has called me from the womb; from the bowels of my mother has he made mention of my name:
Ideal Israel Delivers the Exiles Listen to me, you coastlands! Pay attention, you people who live far away! The LORD summoned me from birth; he commissioned me when my mother brought me into the world.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en utvalgt pil, i sitt kogger gjemte han meg.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
5Og nå sier Herren, som fra mors liv har formet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, så Israel kan samles til ham, for jeg skal bli aktet i Herrens øyne, og min Gud har vært min styrke.
6Ja, han sier: Det er for lite for deg å være min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg også til et lys for folkene, for at min frelse kan nå til jordens ende.
7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til ham som er foraktet av mennesker, avskydd av nasjoner, tjener for herskere: Konger skal se det, og reise seg, fyrster skal se, og tilbe, for Herrens skyld, fordi han er trofast, Israels Hellige, som har valgt deg.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å oppreise landet og gi arv etter de ødelagte eiendommer.
4Herrens ord kom til meg, og sa:
5«Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Jeg utpekte deg til profet blant folkeslagene.»
6Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er ung.»
3Hør på meg, Jakobs hus og hele Israels rest, dere som er blitt båret fra mors liv, løftet fra mors liv.
4Til deres alderdom er jeg den samme, til dine grå hår vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil bære dere, jeg vil bære og frelse dere.
9"Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham befri ham, siden han har behag i ham."
10For du er den som dro meg ut fra mors liv; du lot meg stole på deg fra min mors bryst.
6På deg har jeg støttet meg fra mors liv; du er den som dro meg frem fra min mors liv. Hele tiden er min lovsang til deg.
1Men nå, hør Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, som har skapt deg, og som dannet deg fra mors liv: Frykt ikke, min tjener Jakob, og Jeshurun, som jeg har utvalgt.
8Du har verken hørt eller visst det, fra gammelt av var ikke ditt øre åpnet, for jeg visste at du ville forråde, og fra mors liv er du kalt en opprører.
15Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
16Kom nær til meg og hør dette: Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det skjedde, er jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg med sin Ånd.
2Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og løftet opp, men de har gjort opprør mot meg.
4For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
9Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
24Så sier Herren, din gjenløser og din skaper fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alt, som alene utspenner himlene, som brer ut jorden ved meg selv.
4Lytt til meg, mitt folk, vend ørene til, min nasjon! For undervisning går ut fra meg, og min rett gjør jeg til et lys for folkene.
5Min rettferdighet er nær, min frelse er utgått, og mine armer skal dømme folkene. Til meg vil kystene håpe og vente på min arm.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over barn av sitt morsliv? Selv om disse skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
16Se, i mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.
13For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i min mors liv.
4Herren Gud har gitt meg en disipels tunge, så jeg kan vite å styrke den trette med et ord. Han vekker morgen etter morgen, vekker mitt øre slik at jeg kan høre som disipler hører.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk meg ikke unna.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet. Jeg griper din hånd og bevarer deg. Jeg gjør deg til en pakt for folket, et lys for nasjonene,
17Fordi jeg ikke ble drept i mors liv, så min mors liv ble min grav, og hennes livmor for alltid grav.
12Hør på meg, Jakob, og du, Israel, min kalte: Jeg er den samme, jeg er den første, også jeg er den siste.
19Din ætt ville ha vært som sanden, og dine etterkommere som sandkorn: Ikke ville de bli utryddet, ikke ville deres navn bli utslettet fra mitt åsyn.
16Du skal drikke folkeslagenes melk, suge brystet til konger. Så skal du kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din forløser, Jakobs Mektige.
1Men nå sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
18for fra ungdommen av oppdro han meg som en far ville ha gjort, og fra min mors liv har jeg ledet henne,
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg under min hånds skygge, for å plant himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.
1Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren. Se på klippen som dere er hogd ut av, og på gruben som dere er gravd opp fra.
9Skal jeg åpne morslivet og ikke la føde, sier Herren? Eller skal jeg, som lar føde, stanse fødselen, sier din Gud?
9Da rakte Herren ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
1Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel gleder seg over. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
1Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypt kalte jeg min sønn.
23Fra evighet er jeg blitt satt opp, fra begynnelsen, før jorden var.
9For meg skal kystlandene vente, og Tarsis' skip skal komme først for å føre dine sønner fra det fjerne, deres sølv og gull med dem, for Herrens, din Guds navn, og for Israels Hellige, for han har herliggjort deg.
15Har ikke han som skapte meg i livmoren også skapt dem, og formet oss i en mors liv?
25Før fjellene var grunnfestet, før åsene ble jeg født,
19Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.
7hver den som er kalt med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har formet og gjort.