Jesaja 49:2
Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en utvalgt pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en utvalgt pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
Han gjorde munnen min til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg; han gjorde meg til en lysende pil, i sin kvist gjemte han meg.
Han har gjort min munn lik en skarp sverd; i skyggen av hans hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en polert pil; i sitt kogger har han skjult meg.
Og han har gjort munnen min som et skarpt sverd; i skyggen av hånden sin har han skjult meg, og gjort meg til en slipt pil; i sine piler har han gjemt meg.
Han har gjort munnen min som et skarpt sverd, skjult meg i sin hånds skygge, gjort meg til en ren pil og gjemt meg i sitt kogger.
Han har gjort min munn til et skarpt sverd, gjemt meg i skyggen av sin hånd; han har gjort meg til en polert pil, gjemt meg i sitt kogger.
Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Han har gjort min munn til et skarpt sverd; i skyggen av hans hånd skjulte han meg, formet meg til en polert pil, og plasserte meg i sin pileveske.
Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
He made my mouth like a sharp sword; in the shadow of His hand, He hid me. He made me into a polished arrow and concealed me in His quiver.
Han gjorde min munn lik en skarp sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en smidd pil, i sitt pilekogger gjemte han meg.
Og han haver gjort min Mund som et skarpt Sværd, han haver skjult mig med sin Haands Skygge, og gjort mig til en reen Piil, og skjult mig i sit Kogger.
And he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me, and made me a polished shaft; in his quiver hath he hid me;
Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg, og gjort meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
And he has made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand he has hidden me, and made me a polished arrow; in his quiver he has hidden me;
And he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me, and made me a polished shaft; in his quiver hath he hid me;
Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg. Han har formet meg som en polert pil; i sitt kogger har han holdt meg nær.
Han har gjort min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd har Han gjemt meg. Han har gjort meg til en blank pil, skjult meg i sitt kogger.
Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en glinsende pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
Han har gjort munnen min som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd har han bevart meg; han har gjort meg som en polert pil, og holdt meg i sitt skjulested.
he hath made my mouth like a sharpe swerde, vnder ye shadowe of his honde hath he defended me, and hyd me in his quyuer, as a good arowe,
And hee hath made my mouth like a sharpe sworde: vnder the shadowe of his hande hath he hid mee, and made me a chosen shafte, and hid me in his quiuer,
He hath made my mouth lyke a sharpe sworde, vnder the shadowe of his hande hath he defended me, and hid me in his quiuer as a good arrowe,
And he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me, and made me a polished shaft; in his quiver hath he hid me;
and he has made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand has he hid me: and he has made me a polished shaft; in his quiver has he kept me close:
And he maketh my mouth as a sharp sword, In the shadow of His hand He hath hid me, And He maketh me for a clear arrow, In His quiver He hath hid me.
and he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me: and he hath made me a polished shaft; in his quiver hath he kept me close:
and he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me: and he hath made me a polished shaft; in his quiver hath he kept me close:
And he has made my mouth like a sharp sword, in the shade of his hand he has kept me; and he has made me like a polished arrow, keeping me in his secret place;
and he has made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand, he has hidden me: and he has made me a polished shaft; in his quiver has he kept me close:
He made my mouth like a sharp sword, he hid me in the hollow of his hand; he made me like a sharpened arrow, he hid me in his quiver.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
4Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevet, nytteløst og tomt har jeg forbrukt min kraft. Allikevel er min rett hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
5Og nå sier Herren, som fra mors liv har formet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, så Israel kan samles til ham, for jeg skal bli aktet i Herrens øyne, og min Gud har vært min styrke.
1Hør på meg, dere øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte: Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
11Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
12Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.
13Han har gjort innvollene mine til målet for sine piler.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg under min hånds skygge, for å plant himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.
34Han gjør mine føtter like nøysomme som hindens, og han setter meg på mine høyder.
35Han lærer mine hender til krig, så mine armer bøyer en kobberbue.
36Du har gitt meg din frelses skjold, og din ydmykhet gjorde meg stor.
33Gud er den som spenner belte om meg med styrke, han gjør min vei ulastelig.
34Han gjør mine føtter lik hindenes, og han lar meg stå på høydene.
35Han lærer mine hender å føre krig, så mine armer kan bøye en bue av bronse.
39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.
40Du har bestridd meg med styrke til krigen, du har kastet mine motstandere ned under meg.
9Da rakte Herren ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
11Menneskesønn, sukk som om dine hofter er brutt, og sukk i bitterhet framfor deres øyne.
13Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
12Jeg var i fred, men han har brutt meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg; han satte meg opp som et mål for seg selv.
13Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten å spare; han utgyder min galle på jorden.
40Du utrustet meg med styrke til kampen, du bøyde mine motstandere under meg.
41Du gav meg mine fienders nakke, jeg utslettet dem som hatet meg.
4Han vil sende fra himmelen og frelse meg, han som håner dem som jager meg. Sela. Gud vil sende sin miskunnhet og sin trofasthet.
4Han har spente sin bue som en fiende, med sin høyre hånd som en motstander. Han har drept alt som var til behagelig å se i datter Sions telt. Han har øst ut sin vrede som ild.
2Hvem reiste opp fra øst den rettferdige, som han kalte til å følge seg? Han overga nasjoner under ham og tvingte konger til jorden. Hans sverd gjør dem til støv og hans bue skyter dem bort som halmstrå.
4Herren Gud har gitt meg en disipels tunge, så jeg kan vite å styrke den trette med et ord. Han vekker morgen etter morgen, vekker mitt øre slik at jeg kan høre som disipler hører.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk meg ikke unna.
6Han har satt meg som et ordspråk blant folkene, og som spytt foran deres ansikter vil jeg være.
3Du er den vakreste blant menneskenes barn. Nåde er utøst på dine lepper, derfor har Gud velsignet deg for alltid.
16Se, jeg har skapt smeden som blåser i kulen for å lage våpen, og jeg har skapt ødeleggeren for å gjøre skade.
17Ingen våpen som smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i dom, skal du dømme. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet kommer fra meg, sier Herren.
43Du har løftet opp hans motstanderes høyre hånd, du har gitt alle hans fiender glede.
15Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er skilt fra hverandre. Mitt hjerte har blitt som voks, det smelter inne i meg.
13Reis deg, Herre, møt ham ansikt til ansikt, bøy ham ned; frels min sjel fra den onde med ditt sverd.
4Skarpe krigerens piler, med brennende kull av einer.
1Velsignet være Herren, min klippe, som lærer mine hender til kamp, mine fingre til krig.
2Min miskunnhet og min festning, mitt høye tårn og min frelser, min skjold og den jeg har tatt min tilflukt til, han som legger mitt folk under meg.
6Høye lovsanger til Gud er i deres struper, og et tveegget sverd i deres hender.
25Min trofasthet og min miskunn skal være med ham, og ved mitt navn skal hans horn løftes.
44Du reddet meg fra mitt folks stridigheter, du bevarte meg som leder for nasjonene. Folk som jeg ikke kjente, tjener meg.
21Jeg har funnet David, min tjener; med min hellige olje har jeg salvet ham.
5Og i din herlighet ri frem med framgang for sannhetens, ydmykhetens og rettferdighetens sak. La din høyre hånd lære deg fryktinngytende gjerninger.
49som frelser meg fra mine fiender. Du løftet meg opp fra dem som reiste seg mot meg, fra voldsmannen befridde du meg.
22Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å oppreise landet og gi arv etter de ødelagte eiendommer.
41når jeg skjerper mitt lynende sverd og min hånd griper til dom, skal jeg hevne meg på mine fiender og gi gjengjeld til dem som hater meg.
42Jeg vil gjøre mine piler drukne i blod og mitt sverd skal fortære kjøtt, blodet av de drepte og fangene, fra fiendenes førere.
9"Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham befri ham, siden han har behag i ham."
2Herre, irettesett meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme!