Jesaja 53:6
Som en flokk sauer gikk vi alle vill, hver tok sin egen vei. Men Herren lot straffen for oss alle komme på ham.
Som en flokk sauer gikk vi alle vill, hver tok sin egen vei. Men Herren lot straffen for oss alle komme på ham.
Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren la på ham vår alles misgjerning.
Vi gikk oss alle vill som sauer, hver av oss vendte seg til sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
Vi gikk alle vill som sauer; hver av oss gikk sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
Vi fór alle vill som sauer, hver vendte seg til sin egen vei. Herren lot ham bære all vår skyld.
Vi har alle gått oss vill som sauer; vi har vendt oss hver til vår egen vei; og Herren har lagt vår skyld på ham.
Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren lot all vår skyld ramme ham.
Vi for alle vill som sauer, hver tok vår egen vei. Men Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
Vi er alle som sauer som har forvillet oss; hver har gått sin egen vei, og Herren har lagt all vår ugjerning på ham.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
We all, like sheep, have gone astray; each of us has turned to our own way, and the Lord has laid on him the iniquity of us all.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin vei, men Herren lot straffen ramme ham som lå på oss alle.
Vi, vi fore alle vild som Faarene, vi vendte os, hver til sin Vei; men Herren lod alles vores Misgjerning møde ham.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and the LORD hath laid on him the iniquity of us all.
Alle vi, som får, har gått oss vill. Vi har vendt oss hver til vår egen vei, og Herren har lagt på ham all vår skyld.
All we like sheep have gone astray; we have turned, every one, to his own way; and the LORD has laid on him the iniquity of us all.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and the LORD hath laid on him the iniquity of us all.
Vi har alle faret vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
Vi fór alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin egen vei; men Jehova la på ham skylden som lå på oss alle.
Vi gikk alle vill som sauer; vi vendte oss hver til sin vei, og Herren lot alle våre synder ramme ham.
As for vs, we go all astraye (like shepe), euery one turneth his owne waye. But thorow him, the LORDE pardoneth all or synnes.
All we like sheepe haue gone astraye: wee haue turned euery one to his owne way, and the Lord hath layed vpon him the iniquitie of vs all.
As for vs we are all gone astray lyke sheepe, euery one hath turned his owne way: but the Lord hath throwen vpon hym all our sinnes.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and the LORD hath laid on him the iniquity of us all.
All we like sheep have gone astray; everyone has turned to his own way; and Yahweh has laid on him the iniquity of us all.
All of us like sheep have wandered, Each to his own way we have turned, And Jehovah hath caused to meet on him, The punishment of us all.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and Jehovah hath laid on him the iniquity of us all.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and Jehovah hath laid on him the iniquity of us all.
We all went wandering like sheep; going every one of us after his desire; and the Lord put on him the punishment of us all.
All we like sheep have gone astray. Everyone has turned to his own way; and Yahweh has laid on him the iniquity of us all.
All of us had wandered off like sheep; each of us had strayed off on his own path, but the LORD caused the sin of all of us to attack him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvem trodde vår forkynnelse, og hvem ble Herrens arm åpenbart for?
2Han skjøt opp som en ung plante for hans åsyn, som et rotskudd av tørr grunn. Han hadde ingen vakker skikkelse vi gledet oss over, og ingen skjønnhet som behaget oss.
3Foraktet var han og rettsopprørernes etterlatte. Han var en mann full av smerte, kjente sykdommen og som en som mennesker skjuler ansiktet for. Foraktet, og vi akta ham ikke.
4Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi derimot regnet han for å være slått, rammet av Gud og plaget.
5Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle få fred, ved hans sår har vi fått legedom.
7Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
8Fra arrest og dom ble han revet bort. Hvem i hans generasjon tenkte over det? For han ble utryddet fra de levendes land. For mitt folks overtredelse ble han rammet.
9Hans grav ble hos ugudelige og hos en rik i hans død, fordi han ikke hadde gjort urett og det ikke var svik i hans munn.
10Men det behaget Herren å knuse ham med sykdom. Når hans sjel har båret skyldoffer, skal han få se etterkommere, forlenge sine dager, og Herrens vilje skal ha fremgang ved hans hånd.
11Etter møye skal han få se det han gleder seg over og la seg mettes. Med sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han har båret deres misgjerninger.
12Derfor gir jeg ham del med de mange, og med de sterke skal han dele bytte. Fordi han utøste sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere, mens han bar manges misgjerning og bad for overtrederne.
6Det er ingen som påkaller ditt navn, som våkner opp for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og løst oss opp i våre synder.
7Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
11Du lar oss vende om fra fienden, og de som hater oss, plyndrer oss.
11Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på retten, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
24Han bar våre synder i sitt legeme opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten; ved hans sår ble dere helbredet.
25For dere var som bortkomne sauer, men nå har dere vendt tilbake til sjelens hyrde og tilsynsmann.
6Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
7Alle som fant dem, oppslukte dem, og deres fiender sa: 'Vi er ikke skyldige, fordi de syndet mot HERREN, rettferdighetens bolig, håpet til deres fedre, HERREN.'
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
32Passasjen i Skriften han leste var denne: 'Som et får ble han ført til slakt, og som et lam som er stum for den som klipper det, åpner han ikke sin munn.'
33'I hans fornedrelse ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv tas bort fra jorden.'
7Våre fedre syndet og er borte, men vi bærer straffen for deres misgjerninger.
6Mine sauer har faret vill på alle fjell og på alle høye hauger, og over hele jordens overflate er mine sauer spredt, og det er ingen som spør eller søker.
22Ville ikke Gud da ha funnet det ut? For han kjenner hemmeligheter i hjertet.
4Det er ingenting helt i kroppen min på grunn av din vrede, det er ingen fred i mine ben på grunn av min synd.
25La oss ligge ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom av til denne dag. Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
5Vi har syndet og handlet urettferdig, vi har vært onde og gjort opprør, og vendt oss bort fra dine bud og dine dommer.
31Da sa Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å falle fra på grunn av meg. For det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene i flokken skal spres.
1Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet i stykker, men vil helbrede oss; han har slått, men vil forbinde våre sår.
36Som det står skrevet: "For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktesauer."
6Vi har syndet likesom våre fedre; vi har gjort urett, vi har handlet ondt.
3Gud ser ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen som er forstandige, noen som søker Gud.
14Mine overtredelsers åk er sammenflettet av hans hånd. De kom opp på min nakke; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hender; jeg kan ikke reise meg.
9Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.
6Og om noen spør ham: 'Hva betyr disse sårene på dine armer?' skal han svare: 'Det er sårene jeg fikk i mine elskedes hus.'
7Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, så flokken blir spredt. Men jeg vil vende min hånd mot de små.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handel for din navns skyld, for våre frafall er mange, mot deg har vi syndet.
27Og Jesus sa til dem: «Dere vil alle vende dere bort fra meg i natt. For det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene skal spres.»
16Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
14Som en bortdrevet gasell og som en flokk uten noen som samler dem, vil hver mann vende tilbake til sitt folk, og hver flykte til sitt eget land.
7Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
14Slik mange ble forskrekket over deg, så ødelagt var hans utseende, mer enn noen mann, og hans skikkelse, mer enn menneskenes sønner.
21Han som ikke visste av synd, ham gjorde Gud til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
17på grunn av den ondsinnedes stemme og den hevngjerriges ansikt.
5Hvorfor vil dere fortsette å bli slått? Dere som øker opprøret? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst.
9Hva så? Er vi bedre? Absolutt ikke! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for alle å være underlagt synd.