Jesaja 56:3
Og la ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: 'Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk.' La heller ikke evnukken si: 'Se, jeg er et tørt tre.'
Og la ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: 'Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk.' La heller ikke evnukken si: 'Se, jeg er et tørt tre.'
La ikke utlendingen som har sluttet seg til Herren, si: Herren har skilt meg helt fra sitt folk. La heller ikke evnukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: «Herren vil sannelig skille meg fra sitt folk.» Og la ikke evnukken si: «Se, jeg er et tørt tre.»
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, må ikke si: «Herren vil nok skille meg fra sitt folk.» Og evnukken må ikke si: «Se, jeg er et tørt tre.»
La ikke den som søker til Herren si: 'Herren vil skille meg fra sitt folk.' Og la ikke den barnløse si: 'Se, jeg er som et visnet tre.' For slik sier Herren: 'Jeg vil gi deg en plass blant mitt folk; du skal bli akseptert og bli en del av fellesskapet.'
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren, si: Herren har sannelig skilt meg fra sitt folk; la heller ikke den gjeldfrie si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke de som har sluttet seg til Herren si: Herren har skilt meg fra sitt folk; la heller ikke eunukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: 'Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk'; og la ikke den kastrerte si: 'Se, jeg er et tørt tre.'
Den fremmede som slutter seg til Herren, skal ikke si: Herren vil skille meg ut fra sitt folk. Og den som er uten evne til barn, skal ikke si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til HERREN, si: HERREN har fullstendig skilt meg fra sitt folk. La heller ikke eunukken si: Se, jeg er som et tørt tre.
La heller ikke den fremmedes sønn, som har forent seg med HERREN, si: «HERREN har fullstendig atskilt meg fra sitt folk», og la heller ikke evnen si: «Se, jeg er et uttørt tre.»
La ikke den fremmede som har sluttet seg til HERREN, si: HERREN har fullstendig skilt meg fra sitt folk. La heller ikke eunukken si: Se, jeg er som et tørt tre.
Let no foreigner who has joined himself to the LORD say, 'The LORD will surely exclude me from His people.' And let no eunuch say, 'I am a dry tree.'
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si: «Herren vil sikkert skille meg ut fra sitt folk.» Og la ikke den kastrerte si: «Se, jeg er et uttørket tre.»
Og den Fremmedes Søn, som haver føiet sig til Herren, skal ikke sige: Herren skal vist skille mig fra sit Folk; og den Gildede skal ikke sige: See! jeg er et tørt Træ.
Neither let the son of the stranger, that hath joined himself to the LORD, speak, saying, The LORD hath utterly separated me from his people: neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: Herren har skilt meg helt fra sitt folk. Og la ikke den som er ufruktbar si: Se, jeg er som et tørt tre.
Do not let the son of the foreigner, who has joined himself to the LORD, say, The LORD has utterly separated me from his people: nor let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
Neither let the son of the stranger, that hath joined himself to the LORD, speak, saying, The LORD hath utterly separated me from his people: neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk. La heller ikke evnukken si: Se, jeg er et tørt tre.
La ikke den fremmede som har sluttet seg til Herren si: «Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk», og la ikke evnukken si: «Se, jeg er et uttørket tre.»
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si: Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk; og heller ikke skal den evnukke si: Se, jeg er et tørt tre.
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si at Herren vil skille meg fra sitt folk; og den ufruktbare skal ikke si: Se, jeg er et tørt tre.
Neither let the{H1121} foreigner,{H5236} that hath joined{H3867} himself to Jehovah,{H3068} speak,{H559} saying,{H559} Jehovah{H3068} will surely{H914} separate{H914} me from his people;{H5971} neither let the eunuch{H5631} say,{H559} Behold, I am a dry{H3002} tree.{H6086}
Neither let the son{H1121} of the stranger{H5236}, that hath joined{H3867}{(H8738)} himself to the LORD{H3068}, speak{H559}{(H8799)}, saying{H559}{(H8800)}, The LORD{H3068} hath utterly{H914}{(H8687)} separated{H914}{(H8686)} me from his people{H5971}: neither let the eunuch{H5631} say{H559}{(H8799)}, Behold, I am a dry{H3002} tree{H6086}.
Then shal not the straunger, which cleaueth to the LORDE, saye: Alas the LORDE hath shut me cleane out from his people. Nether shal the gelded man saye: lo, I am a drie tre.
And let not the sonne of the stranger, which is ioyned to the Lord, speake and say, The Lord hath surely separate me from his people: neither let the Eunuch say, Beholde, I am a drye tree.
Then shall not the straunger whiche cleaueth to the Lorde, say, Alas the Lorde hath shut me cleane out from his people: Neither shall the gelded man say, Lo I am a drye tree.
¶ Neither let the son of the stranger, that hath joined himself to the LORD, speak, saying, The LORD hath utterly separated me from his people: neither let the eunuch say, Behold, I [am] a dry tree.
Neither let the foreigner, who has joined himself to Yahweh, speak, saying, Yahweh will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
Nor speak let a son of the stranger, Who is joined unto Jehovah, saying: `Jehovah doth certainly separate me from His people.' Nor say let the eunuch, `Lo, I am a tree dried up,'
Neither let the foreigner, that hath joined himself to Jehovah, speak, saying, Jehovah will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
Neither let the foreigner, that hath joined himself to Jehovah, speak, saying, Jehovah will surely separate me from his people; neither let the eunuch say, Behold, I am a dry tree.
And let not the man from a strange country, who has been joined to the Lord, say, The Lord will certainly put a division between me and his people: and let not the unsexed man say, See, I am a dry tree.
Neither let the foreigner, who has joined himself to Yahweh, speak, saying, "Yahweh will surely separate me from his people;" neither let the eunuch say, "Behold, I am a dry tree."
No foreigner who becomes a follower of the LORD should say,‘The LORD will certainly exclude me from his people.’ The eunuch should not say,‘Look, I am like a dried-up tree.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 For slik sier Herren: Til de evnukker som holder mine sabbater, som velger det jeg har behag i, og som fastholder min pakt,
5 til dem vil jeg gi i mitt hus og innenfor mine murer et minne og et navn som er bedre enn sønner og døtre. Et evig navn vil jeg gi dem, som aldri skal utslettes.
6 Og de fremmedes barn som slutter seg til Herren for å tjene ham, og for å elske Herrens navn, for å være hans tjenere, alle som holder sabbaten uten å vanhellige den og som holder fast ved min pakt,
9 Så sier Herren Gud: Ingen fremmed, uomskåren i hjerte og kjøtt, skal komme inn i min helligdom, noen av de fremmede som er blant Israels barn.
1 Ingen mann skal ta sin fars kone, og han skal ikke avdekke hans fars teppe.
2 En som har skadede testikler eller som har fått sitt kjønnsorgan skåret av, skal ikke komme inn i Herrens forsamling.
2 Salig er den mannen som gjør dette, og det mennesket som holder fast ved det, som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og som vokter sin hånd fra å gjøre noe ondt.
10 Ingen fremmed skal spise av det hellige. En gjest hos en prest eller en leid arbeider skal ikke spise av det hellige.
8 Så sier Herren Gud, som samler de fordrevne av Israel: Enda mer vil jeg samle til ham, foruten dem som allerede er samlet.
5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som gjør kjøtt til sin styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra Herren.
6 Han skal være som en busk i ørkenen, og han ser ikke når lykken kommer, men skal bo steder der ingen bor, i den salte ødemarken.
26 Men dere skal holde mine lover og mine bud, for ingen av dere, heller ikke den fremmede som bor blant dere, skal gjøre noen av disse avskyelige ting.
17 Da skal dere vite at jeg, Herren deres Gud, bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke mer komme igjennom henne.
5 Fremmede skal stå og gjete deres sauer, utlendingenes sønner skal være deres plogmenn og vinbøndene.
7 Og av dine sønner som utgår fra deg, som du skal føde, skal de ta med seg, og de skal bli hoffmenn i kongens palass i Babylon.»
7 For enhver, enten av Israels hus eller innflytterne som bor i Israel, som setter seg bort fra meg og i sitt hjerte setter sine avguder og plasserer syndens snublestein foran seg, og kommer til profeten for å søke meg, jeg, Herren, skal svare ham selv.
4 De skal slutte seg til deg og holde vakt over møteteltet for alt arbeidet som gjelder teltet, men en fremmed må ikke komme nær dere.
7 Når dere førte inn fremmede, uomskårne i hjerte og kjøtt, til min helligdom for å vanhellige mitt hus, mens dere ofret brød, fett og blod til meg, brøt dere min pakt med alle deres avskyeligheter.
3 Si til dem: For alle generasjoner: Hver mann av dere, som nærmer seg de hellige gavene som Israels barn helliger for Herren, mens han er uren, skal utryddes fra min nærhet; jeg er Herren.
21 Og etterkommerne dere skal si, sønnene som kommer etter dere, og fremmede som kommer fra fjernere land. Når de ser dette landets plager og sykdommer som Herren har lagt på det,
20 Når du rister dine oliven, skal du ikke gå over grenene en annen gang. Det skal være til den fremmede, den farløse og enken.
1 For Herren vil ha miskunn med Jakob, og igjen vil Han velge Israel og bosette dem på deres jord. Fremmede vil slutte seg til dem og bli forent med Jakobs hus.
11 For slik som beltet klamrer seg til en manns hofter, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til berømmelse, pris og prakt, men de ville ikke høre.
9 Hør, mitt folk, jeg vil advare deg. Israel, hvis du bare ville lytte til meg!
29 Og levitten, fordi han ikke har noen del eller arv sammen med deg, innflytteren, den farløse og enken som bor i dine byporter, skal komme og spise og bli mette, slik at Herren din Gud kan velsigne deg i alt arbeid du gjør.
3 Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke hører ordene i denne pakten.
23 Og det skal være, i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
11 for at Israels hus ikke lenger skal vandre bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
6 For du har forlatt ditt folk, Jakobs hus, for de er fylte med østlige skikker og er spåmenn som filisterne. Med fremmede barn slår de seg sammen.
41 Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld—
6 hvis dere ikke undertrykker fremmede, farløse og enker, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til skade for dere selv,
12 For det finnes evnukker som fra mors liv er født slik, og det finnes evnukker som er gjort til det av mennesker, og det finnes evnukker som har gjort seg selv til evnukker for himmelrikets skyld. Den som kan ta imot det, la ham ta imot det.»
45 En fremmed og en leid arbeider skal ikke spise av den.
12 Fremmede, de grusomme blant nasjonene, hogde den ned og forlot den på fjellene. I dalene falt dens grener, og de brøt dens skudd i jordens elveleier. Alle folkene forlot dens skygge.
18 Og dersom han hører denne eds ord og velsigner seg selv i sitt hjerte idet han sier: 'Fred vil jeg ha, selv om jeg vandrer etter mitt hjertes hårdhet,' for å få de fulle til å brytes sammen sammen med de tørste.
15 Det skal være én lov for dere og for den fremmede som bor blant dere. En evig lov gjennom generasjonene deres. Som dere er, slik skal også den fremmede være for Herrens ansikt.
36 Hvis disse lover viker bort fra meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre fra å være et folk for meg alle dager.
15 Han skal ikke vanhellige sin ætt blant sitt folk, for jeg er Herren, som helliger ham.
29 Hver sjel som ikke ydmyker seg denne dagen, skal utryddes fra sitt folk.
12 Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt enhver som gjør dette, likesom den som kommer med offer til Herren, hærskarenes Gud.
25 Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
16 Herrens ord kom til meg, og det lød så.
11 Og du skal glede deg for Herren din Gud, du og din sønn og datter, din tjener og tjenestepike, levitten som er i dine byer, og den fremmede, farløse og enken som er blant deg, på det stedet Herren din Gud velger for å la sitt navn bo der.
22 De skal ikke ta en enke eller en fraskilt kvinne til kone, men bare jomfruer av Israels ætt, eller en enke som er en prests enke.
34 Den fremmede som bor hos dere skal være som en som er født iblant dere, og du skal elske ham som deg selv, for dere var fremmede i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
19 Han vil ikke ha noen etterkommere blant sitt folk, og ingen overlevende i hans bosted.
48 Når en fremmed bor hos deg og vil holde Herrens påske, skal alle hannkjønn hos ham omskjæres. Så kan han nærme seg for å holde den. Han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal spise av den.
26 Dere skal være hellige for meg, for jeg Herren er hellig, og jeg har skilt dere ut fra folkene for å være mine.
24 Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har bøyd det høye treet og hevet opp det lave treet, tørket ut det friske treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg har gjort det.
9 For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkene.